Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tone Westergrens blogg Publisert 2015-01-18

Én rød knapp

All pasientbehandling medfører risiko for feil, uheldige eller uventede hendelser. For å lære av feil eller varsle om skader er det etablert en rekke meldesystemer. Dessverre er meldesystemet fragmentert og lite brukervennlig. Det er tungvint for helsepersonell å finne ut hva som skal meldes hvor. Man kan ikke forvente at helsepersonell, som er travelt opptatt med pasientbehandling og som ikke er godt inne i systemene, skal ha oversikt over alle instansene.

Vi som jobber med bivirkningsovervåkning får stadig spørsmål om hvem som er rette vedkommende. Vi vet at meldefrekvensen er lav for bivirkninger, og det er rimelig å tro at det gjelder for flere områder. Det er et mål å få bedre kjennskap til uheldige hendelser og det er viktig for å ivareta pasientsikkerheten. For å oppnå det målet må det bli lettere for helsepersonell å sende en melding!

For å illustrere:

Bivirkninger av legemidler – meldt av helsepersonell: Sendes til RELIS.

Bivirkninger av legemidler – meldt av pasienter: Meldeskjema på nettsidene til SLV, pålogging via Altinn.

Bivirkninger av legemidler i kliniske studier: Skal meldes SLV via sponsor (firma eller hovedutprøver).

Bivirkninger av kosttilskudd: Sendes til Mattilsynet, eventuelt via RELIS/SLV.

Bivirkninger av vaksiner: Sendes til Folkehelseinstituttet, Avd. SMVA.

Bivirkninger av kosmetikk: Sendes til Folkehelseinstituttet, Avd. for miljøimmunologi.

Bivirkning/skade av medisinsk utstyr: Sendes til Helsedirektoratet.

Meldinger som gjelder tannbehandlingspreparater: Sendes til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer.

Uønsket hendelse / forhold som har eller kunne ha medført skade på pasient: Meldes i sykehusenes avvikssystemer.

Hendelser som har eller kunne ha ført til betydelig personskade: Sendes til Kunnskapssenteret (noen interne avvikssystemer i helseinstitusjoner kommuniserer direkte med dette).

Alvorlige, uventede hendelser med betydelig skade i pasientbehandling: Sendes Helsetilsynet.

Mange av disse meldesystemene krever at meldingene sendes i posten, selv om skjemaene finnes elektronisk. Dette bidrar til et tungvint system. Det aller viktigste poenget er at meldinger som bør eller skal sendes faktisk blir sendt. Da må vi gjøre terskelen så lav som mulig. Etter å ha skrevet oversikten – der listen ble lengre enn jeg trodde på forhånd – vil jeg hevde at det må være mulig å forenkle og samle disse systemene.

Det er nødvendig å få flere meldeordninger elektroniske. Da kan det lages "Én rød knapp" i journalsystemer og på nettsider. Alle meldinger sendes inn elektronisk med avkryssing for hva saken gjelder. Dermed kan de fordeles til rett instans automatisk og helsepersonell slipper å forholde seg til et virvar av mottagere.

Kommentarer

  • Lege 19.01.2015 21.26.00

    Skremmende at Staten pålegger legene å bruke IT-systemer og e-resept. Samtidig klarer ikke Staten å sørge for at IT-leverandørene leverer systemer som kommuniserer med hverandre. Enda verre: Selv om man har gode rutiner for å registrere bivirkninger eller alvorlige allergiske reaksjoner i pasientjournalen blir disse meldinger plutselig borte når man "oppgraderer" systemet fra versjon "2" til versjon "3" - uten å nevne en leverandør. Hvem sitter med ansvaret når penicillin-allergikeren får penicillin? Ikke dataleverandør og heller ikke Staten. Kvalitetssikringen av datasystemer burde være Statens ansvar.

  • Ø.Helland 19.01.2015 18.49.00

    Tone Westergren viser på en utmerket måte at det er et komplisert og tungvint melderegime fra helsetjenestene til ulike tilsynsmyndigheter. Utfordringene er likevel kanskje ikke først og fremst melding til tilsynsmyndigheter, men hvordan vi kan la slikt saksinnhold (les: læringssaker, avvik, risiko) formidles innad i og ikke minst mellom helsevirksomhetene. Dette blir økende aktuelt og mulig med et økende logistikk- og samhandlingsperspektiv i tjenestene samt at det via lovendring allerede er gitt anledning til å utveksle lærings- og forbedringsinformasjon om enkeltsaker mellom virksomhetene. Da kan meldinger sendes mellom sykehusene, legekontor, sykehjem, hjemmesykepleie, fastleger etc i Norge. Hva med et nasjonalt meta-verktøy for nasjonal læring? Kanskje et nasjonalt elektronisk sentralbord (messagebroker) som kan motta og videresende meldinger om uønskede hendelser og påviste risikoforhold? Kunnskapssenteret og tilsynsmyndighetene ville da automatisk kunne få tilgang til hele- eller deler av de samme meldinger ut i fra et regelsett. En ny felles meldingsvei for alle der innholdet også blir tilgjengelig for forskerne (med innebygget personvern). Gjerne med en rød knott? Anders Baalsrud, Thomas J. Riiser og Øystein Helland Seksjon for pasientsikkerhet, OUS.

  • Roar Dyrkorn 19.01.2015 16.43.00

    Ypperlig kommentar! Det er bare så synd at de som har ansvaret for dette ikke vet at vi skriver år 2015. Alle journalsystemer skulle hatt den røde knappen i reseptmodulen, slik at når man trykker på den så blir skjema automatisk utfylt med personalia, LiB ("legemidler i bruk") og med et fritekst felt den man skriver inn problemstillingen/ gjør rede for mistanken om mulig bivirkning.

  • Lege 18.01.2015 17.31.00

    Uten at jeg har tenkt veldig lenge over dette, høres det veldig positivt ut. Det er viktig å fjerne så mange hindere for melding som mulig; de praktiske løsningene bør i alle fall ikke være til hinder. Det er nok annet som står i veien, f.eks. fryktkultur ved enkelte virksomheter osv. Godt forslag.

Tone Westergren

Tone Westergren er seksjonsleder for RELIS Sør-Øst, Avdeling for farmakologi, Oslo universitetssykehus. Hun er utdannet farmasøyt fra Universitetet i Oslo. Hun arbeider med legemiddelspørsmål og bivirkningsproblematikk og er spesielt interessert i dokumentasjonsgrunnlaget for effekt- og risikovurderinger.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!