Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Mina Gerhardsens blogg Publisert 2022-06-22

Foto: Diana Polekhina / unsplash.com

Foto:

Prisen for usunn dulting er sykdom

«Forurenser betaler», har lenge vært et prinsipp for å bidra til bedre miljøvalg. Kan vi tenke i samme spor for å få til bedre helsevalg?  

Mye i samfunnet dytter oss i retning av en stillesittende livsstil og usunne matvaner. Vi kan velge å si at slik må det bare være, eller vi kan få på plass avgifter og strukturer som peker i sunnere retning. 

Nylig kom den nye tilstandsrapporten fra Folkehelseinstituttet om den norske folkehelsen. Lesningen gir ikke grunnlag for stor optimisme. De gode trendene vi har blitt vant til, med mindre sykdom og lengre levealder, vil stoppe opp. Med flere som blir eldre, må vi regne med en økning i for eksempel forekomst av kreft og diabetes og økt behov for helsetjenester. 

At folk lever lengre, er et gode. Men det har den bivirkningen at flere vil bli syke og flere vil leve lengre med sykdom. Alder er likevel ikke den eneste forklaringen på høy forekomst av sykdom og for tidlig død. Usunne levevaner er en viktig årsak til at folk i Norge er sykere enn de trenger å være og dør før de bør.  

Dyrt med sykdom 

Dette har en menneskelig kostnad og en samfunnskostnad. I en rapport fra 2019 forsøker analyseselskapet Menon å beregne samfunnskostnadene knyttet til overvekt og fedme: «Basert på flere ulike datakilder har vi likevel kunnet estimere at kostnadene trolig er ca. 70 milliarder kroner per år. Fedme forårsaker store helseproblemer for den enkelte, og bidrar til en sykdomsbyrde som tilsvarer ca. 40 milliarder kroner i samfunnskostnader». Mangel på aktivitet og usunt kosthold er noen av de viktigste årsakene til overvekt og fedme. Dette er en sammensatt helseutfordring, der ting som arv, psykisk helse og livsvilkår spiller inn.

Det vi vet er at når hele befolkningen endrer sin adferd så handler dette om strukturer i samfunnet og ikke at hver og en tilfeldigvis og samtidig velger en annen livsførsel. Samfunnet dulter oss over i det usunne. De usunne valgene er ofte de enkleste. 

Forurenser bør betale 

Med prinsippet «forurenser betaler» har vi i mange år brukt avgifter for å påvirke til gode miljø- og klimavalg. Årsaken er enkel. Kostnadene for samfunnet ved en vare er større enn kostnadene hos den enkelte produsent. En plastposeprodusent tar for eksempel ikke inn i sitt bedriftsøkonomiske regnskap at fisken i havet fylles av mikroplast selv om dette åpenbart er alvorlig for fisken og en kostnad for samfunnet. Ved å legge en avgift på posen kan vi kompensere for slike såkalte negative eksternaliteter som gjør at produksjonen av plastposen ikke speiler samfunnskostnaden. Avgift på drikkeemballasje, bildekk og drivstoff er andre eksempler på slike avgifter.  

Det er på tide at vi forstår at vi er i samme situasjon når det gjelder varer som påvirker folkehelsen. På samme måte som diesel forurenser miljøet «forurenser» sukker folkehelsen. Prisen på salg av sukkeret gjenspeiler ikke samfunnskostnadene ved de sykdommene sukkeret skaper. Tiden er kommet for at ta inn samfunnsregnskapet også for varer som åpenbart skader folkehelsen.  

Trenger smarte avgifter 

Solberg-regjeringen fjernet både den generelle sukkeravgiften og den som gjelder alkoholfri drikke, slik at både godteri og brus ble billigere. For en befolkning, som i likhet med resten av Europa ifølge en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO), har klare utfordringer knyttet til helsekonsekvenser som følger av overvekt og fedme, er lavere priser på sukkerholdige varer helt feil vei å gå. På samme måte som for miljø og klima, bør vi bruke avgiftsordninger som både tar innover seg samfunnskostnadene og dulter folk fram til gode valg. Her trengs smarte avgifter som gjør at virkemidlene vi bruker spiller på lag med helsen vår.  

WHO har vurdert tiltak for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen, og sunn skatteveksling blir trukket fram blant de aller mest kostnadseffektive tiltakene ("best buys") i arbeidet for å forebygge utvikling av ikke-smittsomme sykdommer. Sunn skatteveksling, eller bruk av smarte eller helsefremmende avgifter, innebærer å gjøre det sunne billigere og det usunne dyrere. En kombinasjon av avgift på usunn mat og subsidier på sunn mat vil ha stor effekt på folkehelsen. Å gjøre sunn mat økonomisk tilgjengelig for alle, vil også bidra til å redusere sosial ulikhet som påvirker helsen negativt.   

Folkehelsemeldingen: Lytt til råd 

Fra forskningen er det bred enighet om at bruk av prisvirkemidler er noe av det mest effektive for å påvirke valg. Det er derfor det brukes som en del av klima-og miljøpolitikken og derfor vi bør bruke det mer for å påvirke folkehelsen.   

Til våren kommer den nye folkehelsemeldingen. Nasjonalforeningen for folkehelsen har merket seg at også Helsedirektoratet tar til orde for sunn skatteveksling i sitt råd til Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med stortingsmeldingen. De anbefaler «å innføre en gradert avgift på tilsatt sukker og samtidig prisreduksjon på frukt, bær og grønnsaker». Vi håper regjeringen tar Helsedirektoratets råd for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer like alvorlig som rådene for å håndtere smitte. 

Kommentarer

  • Monika G Wigdel 25.06.2022 13.54.44

    Spesifiser tittel:

    Jeg har ligget på sykehus flere ganger, og der serveres det mat (desserter og kaker) med masse sukker og annen usunn mat. Når man har IBS blir man dårligere av å ligge på sykehus, pluss det som serveres er usunt generelt. (Mat vi spiste på 70-tallet, da man var mere aktiv) Når man ligger på sykehus er man veldig inaktiv. Ikke bra!

Mina Gerhardsen

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Organisasjonen jobber for å bekjempe demens og hjerte-og karsykdom gjennom arbeid for aktivitet, påvirkning og innsamling til forskning. Gerhardsen er utdannet samfunnsgeograf og pedagog og har bakgrunn fra media, politikk og frivillig sektor. 

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!