Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Magne Nylennas blogg Publisert 2015-12-09

Var norske allmennleger for tidlig ute med elektronisk journal?

Norske allmennleger er tilfreds med jobben og helsetjenesten for øvrig, men henger etter elektronisk og har dårligere systemer for kvalitetsmåling og oppfølgingsrutiner enn kolleger i andre land.

For tredje gang deltar Norge i en internasjonal undersøkelse av allmennlegers vurdering av egen praksis og helsetjenester i sin alminnelighet. Sammenliknet med leger i ni andre land er norske allmennleger langt mer positive til hvordan helsetjenesten fungerer i landet sitt, og de rapporterer en høyere jobbtilfredshet. De er også mer tilfreds med inntekten og tiden de har til hver pasient. De angir dessuten at de bruker mindre tid på administrative oppgaver knyttet til betaling og refusjon enn allmennleger i andre land.

Under presentasjonen av hele Commonwealth Fund-studien i Washington DC nylig, fikk allmennlegers utfordringer med å koordinere pasientbehandling, spesielt for kronikere, mest oppmerksomhet. På spørsmål om håndtering av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og demens, svarer flere norske allmennleger at de er godt forberedt sammenlignet med allmennleger i andre land.

Vi henger etter elektronisk
Kunnskapssenteret, som er ansvarlig for den norske del av studien, har publisert de norske resultatene i en egen rapport og sammenlignet dem med gjennomsnittet for de øvrige land. Her framgår det at norske allmennleger utnytter sine elektroniske pasientjournaler dårligere enn sine utenlandske kolleger. Forskjellen er stor når det spørres om systemer for elektronisk påminnelse om retningslinjebaserte intervensjoner, screening og rutiner for å kartlegge pasienters tilfredshet med behandlingen.

Med tanke på at norske allmennleger var pionerer i å ta i bruk elektroniske journaler, er dette overraskende. Allerede i 1980 ble Balsfjordsystemet introdusert. I 1993 brukte halvparten av norske allmennleger datajournal, og ved årtusenskiftet var det knapt en eneste papirjournalbruker tilbake.  På dette feltet var allmennlegene minst et tiår foran sine sykehuskolleger.

Var vi for tidlig ute?
Kanskje var de norske allmennlegene for tidlig ute? I stor grad ble de nye journalene elektroniske versjoner av de gamle papirjournalene uten revolusjonerende ny funksjonalitet. Typisk nok skårer Norge høyt på elektronisk utveksling av epikriser og laboratorieresultater, men når det gjelder mer avanserte tjenester som selektive påminnelser om oppfølging, forbigås vi av de fleste andre land.

Særlig dårlig kommer norske allmennleger ut på spørsmål om systematisk kvalitetskontroll av egen praksis. Under ti prosent av norske allmennleger utfører spørreundersøkelser av pasienterfaringer mot nesten 90 prosent av svenske og britiske kolleger. Og under fem prosent av norske allmennleger oppgir at de får tilbakemeldinger på sine kliniske prestasjoner mot nesten 60 prosent i Sverige og over 70 prosent i Storbritannia. Her er store forbedringsmuligheter.

Kommentarer

  • lege 09.12.2015 16.17.38

    Så legene er fornøyd- men hva med pasientene?

Magne Nylenna

Magne Nylenna er direktør for Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet og redaktør for Helsebiblioteket.no. Han er professor II i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!