Ni av ti pasient- og brukerorganisasjoner etterlyser kunnskap om psykisk helse i hjelpeapparatet som møter funksjonshemmede. En helt fersk rapport viser hvordan helsevesenet mangler en tverrfaglig tilnærming til psykisk og somatisk helse. 

Å ha en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom er krevende. Fysisk så vel som psykisk. Når sykdom oppstår, er spørsmålene mange og usikkerheten om egen livssituasjon blir ofte stor. Finnes en behandling? Hvordan påvirker det min hverdag? Kan jeg leve som «alle andre» med et aktivt sosialt liv, utdanning og en jobb jeg trives med? Vil jeg få kjæreste, kunne få barn og stifte min egen familie? Og ikke minst hvor og hos hvem kan jeg få hjelp til å takle min situasjon?

Vi har et godt helsevesen i Norge. Nye behandlinger tas i bruk. Men mange av behandlingene er ikke kurative, de demper symptomer eller bremser en videre utvikling av sykdommen. Det betyr at flere lever lenger med sin sykdom. Selvsagt er det et gode. Men blir det et godt liv? Hvordan påvirker den isolerte sykdommen hele kroppen – og sinnet?

Vi i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har lenge etterlyst en større satsing på mestringstilbud i helsetjenestene. De som rammes av langvarig og kanskje livsvarig sykdom står i krevende situasjoner også psykisk. Vi har etterspurt mer tverrfaglige tilbud og en helsetjeneste som bedre kan se hele pasienten – både kropp og sinn. Vi opplever ikke motstand til vårt budskap. Responsen er som regel et medfølende nikk og sympati, men veldig sjelden handling. Vi sitter ofte igjen med en avmaktsfølelse. For konkrete tiltak mangler og mestringstilbudene er tilfeldige og lite kjent. Tverrfaglighet er en mangelvare og kunnskapen om sammenhengene mellom somatisk og psykisk helse er lav.

Vi ser behovet for å øke kunnskapen og oppmerksomheten om sammenhengen mellom somatikk og psykisk helse og lanserer derfor i disse dager vår første rapport om temaet: «Koble kropp og sinn». Vi har snakket med våre medlemsorganisasjoner og berørte enkeltpersoner som har delt sine erfaringer. Vi har fått et unikt innblikk og innsikt i både gode og dårlige erfaringer, mangler og behov. 

Hovedbudskapet fra dem vi har snakket med, er at hjelpetjenestene og helsetjenesten mangler kunnskap om psykisk helse og at helsepersonell ikke forstår deres situasjon. Ni av ti organisasjoner etterlyser kunnskap om psykisk helse i hjelpeapparatet, og åtte av ti svarer at det er vanlig for deres medlemmer at helsepersonell ikke forstår deres situasjon. Det er hoderystende høye tall. Vi hører om et somatisk helsevesen som er flink til å drøfte det fysiske, men som ikke snakker så mye om det psykiske. Det er som et rullebånd hvor hver del har blitt så spesialisert at ingen har ansvaret for å se hele mennesket.

Somatisk helsepersonell konsentrerer seg om «sin del» av kroppen, mens psykologen har liten kunnskap om betydningen av det somatiske. Og mange opplever at det fysiske blir totalt overskygget av det psykiske.

Mye tyder på at helsevesenet på alle nivåer har en stor jobb foran seg. Både somatikken og psykiatrien har gode verktøy, men det må samarbeides bedre for å få nytte av kunnskapen på tvers Å få alvorlig sykdom er krevende – ikke minst mentalt.  For til tross for sykdom skal liv leves. Målet er ikke alltid å bli helt frisk, men å kunne leve gode fullverdige liv med den kroppen man har. Det er fullt mulig dersom man får litt hjelp på veien.

Vi anbefaler helsepersonell og helsemyndigheter å lese rapporten, og forventer at helseministeren tar inn over seg kunnskapen nå når Nasjonal helse- og samhandlingsplan skal skrives og når opptrappingsplanen for psykisk helse skal lanseres.

Alle har en psykisk helse, også de av oss med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Vi trenger å få hjelp som er tilpasset oss, og tjenester som evner å se hele mennesker og sammenhenger.

Hele rapporten finner du på ffo.no God lesing!

Del:

Kommentarer