Velkommen til Dagens Medisin!
www.dagensmedisin.no bruker cookies for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke nettsiden normalt hvis du godtar dette. Les mer
Mathilde Wærstad er en av mange som setter pris på rehabiliteringskursene på Aker sykehus i Oslo, skriver Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Foto: Nicki Twang/Kreftforeningen
Prioriter rehabilitering nå
Del:
Rehabilitering koster, men det koster samfunnet mer at pasienter faller ut av arbeidslivet.
En fin høstdag i september besøkte vi Kreftrehabiliteringssenteret på Aker sykehus i Oslo. Her får kreftpasienter tilbud om fysisk trening og undervisning og mulighet til å dele erfaringer med hverandre. For de fleste er målet å komme tilbake til jobb.
Mathilde Wærstad (34) er en av deltagerne. Etter ett år med sykmelding hadde hun gledet seg til å starte på jobb igjen. Men da hun prøvde, fikk hun det ikke til. Kroppen sviktet, og skuffelsen var stor.
Mathilde er en av mange. Å få kreft kan være en stor påkjenning både fysisk og psykisk. Sykdommen kan snu opp ned på livet, og når behandlingen er over, er det mange som føler seg overlatt til seg selv og en hverdag som ikke er helt som før.
«Politikerne har nedprioritert rehabilitering i flere tiår. Til tross for bred politisk enighet om både utfordringer og behovet for satsing, skjer det forsvinnende lite.»
Manglende tilbud
Mange kreftpasienter har behov for rehabilitering. De trenger hjelp for å komme i gang igjen etter sykdom. For mange av dem, er målet å komme tilbake i jobb. For andre kan det være å klare seg selv hjemme, eller rett og slett å få hjelp til å mestre en ny livssituasjon. Veien dit kan være ulik, men mange kreftpasienter har behov for fysisk opptrening, støttesamtaler og mestringskurs, for kostholdsveiledning og en kreftkoordinator.
Bare én av tre kreftpasienter mener imidlertid at de har fått et rehabiliteringstilbud som er godt nok. Det viser en ny undersøkelse gjennomført blant 690 kreftpasienter og tidligere kreftpasienter i Kreftforeningens brukerpanel. For dårlig systematikk i kartlegging av behov, geografiske ulikheter og manglende informasjon fører til at altfor mange ikke får oppfølgingen de trenger.
Koster oss dyrt
Vi bruker enorme summer på å diagnostisere og behandle kreft, men mangler et system som sikrer at pasienter får god nok oppfølging og hjelp i etterkant. Rehabilitering koster, men det koster også det norske samfunnet svimlende summer at personer som Mathilde blir stående utenfor arbeidslivet. Produksjonstapet, det det koster samfunnet at personer i arbeidsfør alder ikke kan jobbe, er estimert til 36 milliarder kroner i 2021 som følge av kreft. Det er langt mer enn de 24 milliardene helsetjenestene koster.
På tide med handling
Utfordringen vi ser, gjelder også for langt flere pasientgrupper. Kreftforeningen har derfor blitt med i et bredt sammensatt nettverk med 25 aktører som nå krever en rehabiliteringsreform.
8. desember skal våre folkevalgte endelig debattere rehabilitering i Stortinget. Da forventer vi at samtlige partier bringer egne løsninger til torgs og søker gode flertallsløsninger. Aktørnettverket foreslår at Stortinget ber Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe. Ekspertgruppen bør få oppdraget med å beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på rett nivå og med riktig kompetanse - uavhengig av diagnose og adresse. Prioriter rehabilitering nå!
Del:
Kommentarer
Kommentarfeltet er stengt.
Vi holder kommentarfeltet åpent mellom KL 7.00 og 20.00. Velkommen tilbake i åpningstiden!
Anne-Mette Thorsen
22.12.2022 07.48.20
Spesifiser tittel:
Det er veldig fint at kreftpasienter for tilbud, men akkurat samme behov gjelder også pasienter med andre diagnoser. Kreftpasienter har en egen forening som samler inn penger og er stemmen deres utad. Andre pasientgrupper strever helt alene og har ingen til å hjelpe seg. Når slike tilbud etableres bør også andre pasientgrupper kunne inkluderes. Kreft som diagnose er vanskelig, men det er også slik at kreft kan man bi frisk av. Kroniske sykdommer blir man ikke frisk av, men man kunne allikevel ha nytte av og kunne forbedret livskvalitet dersom slike tilbud var tilgjengelig. Det oppleves ofte som om kreftpasienter liksom har monopol på empati. Det er selvsagt ikke korrekt, men andre grupper nedprioriteres ofte, og også blir prioriteringen av kreftpasienter gjort på bekostning av andre pasientgrupper. Dette er ikke bra og det er på tide at det blir åpnet for behov hos andre grupper. Det er faktisk så ille at mange med kroniske lidelser innimellom ønsker at det var kreft som hadde rammet.
Ingrid Stenstadvold Ross er generalsekretær i Kreftforeningen, der hun tidligere ledet kommunikasjons- og samfunnsavdelingen. Hun har mer enn 15 års erfaring med politisk påvirkningsarbeid, organisasjonsutvikling og ledelse. Ross er også styreleder i Stiftelsen DAM.