Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Ida Rashida Khan Bukholms blogg Publisert 2019-03-26

NPE-saker viser at pasienterfaringer er viktige i pasientsikkerhetsarbeidet innen psykisk helsevern

31. januar 2019 kunne vi lese i Akershus Amtstidende en historie om Ann-Kirsten Johansen som var blitt feildiagnostisert. Hun forteller om at sykdommen begynte med skjelvinger og spasmer i gymtimene. Hun hadde en tilstand som heter «episodisk ataksi», men det var lite kunnskap om diagnosen på det tidspunktet. Hun fikk diagnosen angst og ble medisinert med antidepressiva.

Gjør inntrykk
Ann-Kirsten forteller om skam hun følte og følelsen av å være dum. I 1995 ble hun uføretrygdet med diagnose angst og depresjon. Norsk pasientskadeerstatning konkluderte med at hun hadde fått feil medisiner i veldig mange år og har opplevd store bivirkningene av disse. Til slutt fikk hun endelig riktig diagnose og fikk behandling for lidelsen sin.

Det er en sterk historie å lese og den gjør inntrykk. Ann-Kirstens sak er veldig spesiell på grunn av den uvanlige diagnosen. Men feildiagnostisering innen psykisk helsevern har alvorlige konsekvenser for de det gjelder. Saker behandlet i NPE viser også dette bildet.

Psykisk helsevern er en betydelig del av helsetjenesten
The Global Burden of Disease Study 2010 (Harvey A. Whiteford, PlosOne 2015;10(2)) estimerer at en betydelig del av sykdomsbyrden i verden, opptil 14 prosent, kommer fra mentale og nevrologiske lidelser og sykdommer knyttet til rusproblematikk.

Det betyr at psykisk helsevern utgjør en betydelig del av helsetjenesten, og arbeidet med pasientsikkerhet innen dette fagområdet er av like stor betydning som innen annen helsetjeneste.  Økt fokus og mer forskning innen fagfeltet er nødvendig for å komme videre med dette viktige arbeidet.

Pasientens og pårørendes stemmer er viktig i pasientsikkerhetsarbeidet i psykisk helsevern
Mange av prinsippene for pasientsikkerhetsarbeid innen somatisk helse kan overføres til psykisk helsevern, men det finnes også viktige forskjeller. Det gjelder blant annet at mange av pasientene ikke vil være i stand til å bidra under selve sykdommen på grunn av sykdommens natur.

Et tema som er felles og forsømt innen pasientsikkerhetsarbeid for både somatiske og psykiske lidelser, er å inkludere pasientens og pårørendes stemme i forbedringsarbeidet.

Pasientperspektivet viktig for brukere og eksperter
Dewa og medarbeidere (Dewa LH et al, BMJ Open 2018;8) publiserte en studie i 2018 hvor de intervjuet medisinske eksperter innen psykisk helse om hvilke pasientsikkerhetstemaer som bør prioriteres innen psykisk helsevern. Ekspertpanelet bestod av meriterte personer innen fagfeltet fra USA, Storbritannia, Sveits, Nederland, Irland, Danmark, Finland, Tyskland, Sverige, Australia, New Zealand og Singapore.

I samme studien ble brukere av psykisk helsevern spurt om hva de mener bør prioriteres når det gjelder forskning knyttet til pasientsikkerhetsarbeidet i psykisk helsevern.

Ulike prioriteringsområder
Resultatene viste at både eksperter og brukere mente at pasientenes og pårørendes perspektiver var både nødvendige og viktige i pasientsikkerhetsarbeidet innen psykisk helsevern. Ekspertene pekte forøvrig på at pasientperspektivet av og til kunne være vanskelig tilgjengelig i praksis, spesielt hos pasienter med tunge psykiske lidelser.

Et funn som var spennende i denne studien, var at eksperter la vekt på at mer forskning skulle gjøres på selvmordsforebygging, mens brukerne la mindre vekt på dette. De ønsket mer forskning hvor deres egne erfaringer som brukere av psykisk helsevernstjenester ble vektlagt.

Et annet område som eksperter var opptatt av, var å undersøke uønskede hendelser innen somatisk helse blant pasienter med psykiske lidelser. Her er samarbeid med pasienten og pårørende av avgjørende betydning.  

Panelets to øverste prioriteringsområder for pasientsikkerhet innen psykisk helsevern var «Patient contribution to their own safety» og «The patient perspective on medication safety». Disse to områdene var både eksperter og brukere enige i at var viktigst.

Uønskede hendelser kan knyttes til lege-pasient-forhold
I november 2018 ble det publisert en studie (Health Affairs; 37:11) hvor man gikk gjennom tilfeller med feil diagnostikk/feildiagnoser. I denne studien konkluderte man med at flere av de uønskede hendelsene skyldes forhold knyttet til lege-pasientforhold, og at man ignorerer kunnskap fra pasientene og pårørende.

Studien pekte på at ved å vektlegge pasientens perspektiv, kan man redusere diagnostiske feil.  Denne er en av få studier som poengterer at uønskede hendelser som oppstår pga interpersonelle forhold og kommunikasjonssvikt, er vanskelige å oppdage hvis ikke pasientenes stemme tas med.

Innen psykisk helsevern blir dette enda mer viktig, da mye av diagnostikken gjøres med utgangspunkt i «handlinger» og interpersonelle forhold, og ikke basert på laboratoriet prøver.

Over 200 saker der NPE har gitt medhold
NPE mottar krav om erstatning fra pasienter som mener at de har vært utsatt for en behandlingssvikt i helsetjenesten, også innen psykisk helsevern. I perioden 2014-2018 har NPE gitt medhold i over 200 saker pga. svikt i helsehjelpen innen psykisk helsevern. Disse sakene dreier seg om både svikt i behandling og svikt i diagnostikk, med påfølgende feil medisinering.

NPE får saker meldt i ettertid, etter at konsekvensen av skaden er et faktum. Dette gir muligheter for å gå bakover i behandlingskjeden, og finne ut hvor svikten skjedde. I mange saker ser vi at et tettere samarbeid med pårørende og pasient kunne ha hindret skaden.

Det er internasjonal enighet om at det er behov for forskning og tiltak innen pasientsikkerhet for pasienter med psykiske lidelser. Det er også enighet om at involvering av pasienter og pårørende er like viktig innen psykisk helsevern som i den somatiske helsetjenesten.

NPEs saker er en av flere viktige kilder inn i pasientsikkerhetsarbeidet innen psykisk helsevern.  Vi mener derfor det er viktig at man innen psykisk helsevern bruker dette materialet i arbeidet med pasientsikkerhet. 

Kommentarer

Rubrik

Ida Rashida Khan Bukholm jobber som fagsjef Pasientsikkerhet ved Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), i tillegg til at hun er professor II ved Norges Miljø-og Biovitenskapelig universitet (NMBU). I NPE arbeider hun med å tilrettelegge erfaringsmaterialet over pasientskader slik at dette materialet kan brukes i forbedrings og pasientsikkerhetsarbeid. Hun er utdannet lege ved UiO og er spesialist i Generell kirurgi, Gastroenterologisk kirurgi og Bryst-endokrin kirurgi.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!