Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Aud Kvalbeins blogg Publisert 2022-02-06

Ingen bærekraft uten mål for hjernehelse

Antall demensrammede vil øke fra 101 000 i dag til 237 000 i 2050. Omsorgtjenestene er ikke rigget for dette. Bærekraftig?

150 000 nordmenn med kronisk migrene står for ca. 2,5 millioner tapte arbeids- og skoledager hvert eneste år. Bærekraftig? 

Selvsagt er ikke dette bærekraftig. Utfordringene fra hjernesykdommer er store framover.

Stortinget behandler for tiden Norges handlingsplan for å nå FNs bærekraftsmål. Målene er nyttige redskaper for en god utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosialt og miljømessig. I debatten om bærekraftsmålene blir det lagt mye vekt på miljø og klima. Ikke noe galt i det. Men vi må ikke glemme hvor store utfordringene er innen helse.

Fra Hjernerådet vil vi peke på utfordringene innen hjernehelse. 1 av 3 rammes av hjernelidelser. Det er over 30 prosent av befolkningen. Eller 1 600 000 nordmenn. Mange av sykdommene har ukjent årsak. Hjernen er den neste store helseutfordringen vi må ta tak i. Det er «den nye kreften».

Større enn korona
I dag er 101 000 nordmenn rammet av Alzheimers sykdom og andre demenslidelser. Dette øker til 237 000 om bare 30 år. Demensutfordringen er større enn koronaproblemene vi har hatt.

Jovisst er demens nevnt i handlingsplanen, men de konkrete målepunktene burde vært mer målrettet. Problemene kan ikke løses med flere ansatte, for vi vil komme til å mangle folk. For god bærekraft må blikket rettes mot forebygging og rehabilitering. Det er her vi har sjanse til å bli mer bærekraftige.

Demenskommisjonen til det velrenomerte vitenskapelige tidsskriftet Lancet sier at inntil 40 prosent av demenstilfellene kan stoppes eller utsettes dersom man tar 12 risikofaktorer på alvor. Da bør vi gjøre det. Risikofaktorer er blant annet depresjon (som er en hjernelidelse), fysisk inaktivitet, lite sosial kontakt, hodeskader, hørselstap midt i livet, fedme, røyking, alkohol, høyt blodtrykk og luftforurensing. Dette handler om både livsstil og sosial ulikhet.

Ingen sykdom rammer flere
Demens rammer mange, men migrene og sterk hodepine rammer flere. Migrene er den største av alle sykdomsdiagnosene og den hjernesykdommen som rammer flest. Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine i Trondheim oppgir at 1 million nordmenn har migrene og hodepine.

Av disse har 150 000 kronisk migrene. Særlig denne gruppen står for svimlende 2,5 millioner tapte arbeids- og skoledager hvert eneste år! Altfor mange er uføre. De ønsker å leve normalt og gå på jobb. Migrene er et problem for dem som er rammet, men er også et samfunnsøkonomisk problem som er langt fra bærekraftig. Migrene og hodepine er ikke en gang nevnt i regjeringens handlingsplan.

Danmark har fått til bedre behandling av hodepinepasienter. Flere kommer tilbake i arbeid, helt eller delvis. Hjernerådet og våre medlemsorganisasjoner har i flere år øvd påtrykk på Stortinget og regjeringen for et bedre tilbud til norske hodepinepasienter. Endelig har regjeringen nå bedt de regionale helseforetakene utrede behovet for et spesialisert regionalt eller nasjonalt tilbud til pasienter med hodepine. Det er ikke en dag for tidlig. Skal vi ha bærekraft på dette området, trengs et skikkelig krafttak og ressurser!

Mange funksjonsnedsettelser skyldes hjernelidelser
Verdens helseorganisasjon WHO påpeker at lidelser i hjernen og nervesystemet er den største årsaken til uførhet og den nest største til død. Dette er lidelser mange må leve med lenge, kanskje hele livet. Her finner vi den store gruppen av mennesker med kroniske lidelser.

Årsaken til hjernelidelser og hjernesykdom er ofte ukjent. Vi mangler god behandling. Hjerneforskningen har en rivende utvikling, men hjerneforskere anslår av vi fortsatt har kunnskap om kanskje bare 10 prosent av hjernen. Det meste er altså ukjent. Behandlingen kan da ikke bli optimal. Hjerneforskningen bør styrkes kraftig framover for at vi skal oppnå bærekraft for kronikere med hjernelidelser.

Likhet for dem med funksjonsnedsettelser
FNs bærekraftsmål 10 handler om mindre ulikhet. Her må vi ikke glemme de som blir diskriminert og tilsidesatt av helsemessige årsaker. Dette er en stor gruppe.

Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å kunne få større likhet i befolkningen. Funksjonshemmede strever ofte med å komme i arbeid og å beholde arbeidet. Dette skyldes ikke bare funksjonsnedsettelsen, men også samfunnets stigma av mennesker med hjernesykdom og kronisk sykdom. De siste tallene fra september 2020 forteller at 105 000 funksjonshemmede ønsket å komme i arbeid, men fikk ikke jobb.

Eksempler på grupper med hjernediagnoser som ofte faller utenfor arbeidslivet, er migrenepasienter, hjerneslagpasienter og mennesker født med ulike utviklingsforstyrrelser i nervesystemet. Med tilrettelegging kunne mange gjort en innsats i arbeidslivet. Det hadde vært bærekraftig.

Universell utforming ligger etter
Manglende universell utforming er en del av problemet. Vi har jobbet i mange år. Likevel er det langt igjen. I 2020 utarbeidet Bufdir en statusrapport for arbeidet med universell utforming. Det er i liten grad gjennomført systematiske målinger av universell utforming innen bygg og anlegg. Noe informasjon foreligger, men tallene spriker. Ulike indikatorer er lagt til grunn, og det er ulik kompetanse hos kartleggerne.

Det er en stor utfordring at ikke alle eksisterende publikumsbygg er universelt utformet. Skolesektoren bør nå prioriteres. Man skal ikke rote lenge i det som finnes av informasjon for å se at her er vi langt fra en bærekraftig utvikling.

Dette er noen eksempler på manglende bærekraft innen helseområdet med vekt på hjernehelse. Vi må ikke glemme disse utfordringene når vi snakker om en bærekraftig utvikling framover. De er like store og viktige som andre utfordringer.  

Kommentarer

Aud Kvalbein

Aud Kvalbein er generalsekretær i Hjernerådet, en paraplyorganisasjon med 65 medlemsorganisasjoner innen hjernefeltet. Medlem av partnerskapsgruppen i Helsedirektoratet for oppfølging av hjernehelsestrategien. Tidligere byråd i Oslo for eldre og funksjonshemmede.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!