Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Anne Lise Ryels blogg Publisert 2019-04-02

Nordmenns helse har aldri vært billigere

Tenk om vi kunne fortalt politikerne at det finnes en måte å forbedre folkehelsen og samtidig spare penger. Et drømmescenario for regjeringen. Ironisk nok kjenner de til løsningen, så hvorfor tar de ikke de enkle grepene som skal til?

Nylig var regjeringen samlet til sin årlige budsjettkonferanse. Der ble de største og viktigste sakene i statsbudsjettet 2020 diskutert. I Kreftforeningen har vi store forventninger om at «helse» står i overskriften som en av de viktigste satsingene for regjeringen Solberg.


Det betyr imidlertid ikke at vi forventer mer, og mer, og mer penger til sykehus, kreftmedisiner, fastlegeordningen og helsestasjoner. Helse handler like mye om studentenes stipend og deres råd til å handle sunn mat. Barnefamiliers økonomi til å holde på med fritidsaktiviteter, utvikling av sykkelveier for pendlerne, eller tiltak for å minske ensomhet blant pensjonister.


Statsbudsjettet mangler en tydelig helseprofil. I folkehelseloven er et av de fem grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeidet at vi skal tenke «health in all politics – helse i alt vi gjør». I Kreftforeningen mener vi det må være førende for de prioriteringene man gjør i statsbudsjettet. Her har denne regjeringen, som tidligere regjeringer, en vei å gå.


Ta samferdselsdepartementet som eksempel. I 2019 er regjeringens hovedmål at det skal på plass et transport- og kommunikasjonssystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Vel og bra, men bør ikke også helse løftes frem som en av de viktigste prioriteringene innen samferdsel? Hver meter med sykkelvei er en investering i folkehelsen. Et kollektivtilbud som bidrar til at færre velger dieselbilen redder ikke bare klimaet, det reduserer også sykdomsbyrden i befolkningen, fordi renere luft er bra for helsen vår.


Og hva med finansdepartementet? De har egne kapitler i statsbudsjettet om likestilling og mangfold. Men de mangler ett om helse. Vi vet at pris på mye å si for enkeltmenneskets livsstil, så hvorfor ikke sørge for at sunn mat blir billigere og tobakk dyrere? Det er med på å utjevne sosial ulikhet og bidrar til bedre helse. Avgiftspolitikk er et av de viktigste virkemidlene vi har til å forbedre folkehelsen, derfor er finansdepartementet helt sentralt for å oppnå en helseprofil i statsbudsjettet.


For regjeringen er dette en rekke lavthengende frukter. Det foregår svært mye helsefremmende politikk i de ulike departementene allerede, men det omtales bare ikke som helsepolitikk. Så hva om alle departementet hadde hatt et tydelig fokus på helse i statsbudsjettet – hva ville blitt resultatet? Hadde færre blitt syke? Ville vi spart penger på sikt? Uten tvil.


Dette er spesielt viktig med tanke på den økte sykdomsbyrden Norge vil se de kommende årene. Om 15 år vil 50 prosent flere nordmenn få kreft, viser prognoser. For ikke å snakke om økningen vi har sett av forebyggbare sykdommer som muskel- og skjelettlidelser og enkelte psykiske lidelser. Derfor må vi ta grep nå. I gode økonomiske tider er det ekstra viktig at vi satser stort på forebyggende arbeid, for å dempe presset på helsetjenesten i fremtiden. Ja, det vil koste mye å ta de grepene som må til, men vi vil spare så uendelig mange utgifter på at færre må behandles for alvorlig sykdom i fremtiden. For ikke å snakke om all lidelsen folk slipper å oppleve. Og det er nå vi har råd til å ta slike grep.


Vi håper derfor regjeringen velger å løfte helse opp som et av de øverste prioriterte satsingsområdene for budsjettåret 2020. Det beste av alt for regjeringen? Det vil være god politikk. Helsepolitisk barometer viser at helse har blitt oppfattet som en av våre tre største utfordringer de siste ti årene. Og som om ikke det var nok viser en rekke analyser og rapporter at folkehelsearbeid gir store samfunnsøkonomiske gevinster.

Nå må regjeringen bare sette ballen i det tomme målet.

Kommentarer

Anne Lise Ryel

Anne Lise Ryel er advokat og har jobbet som generalsekretær i Kreftforeningen siden 2002. Tidligere har hun blant annet jobbet som divisjonsdirektør i Sosial- og Helsedirektoratet, statssekretær i Justisdepartementet, Likestillingsombud og konsernadvokat i Statnett. Ryel sitter i Topplederforum for HelseOmsorg21 og er medlem i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!