Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Anne Lise Ryels blogg Publisert 2016-11-21

Vi har unike muligheter i helseteknologi

IBMs datamaskin "Watson" brukte ti minutter på å stille en kreftdiagnose som legene strevde med i månedsvis. Norge må ta i bruk ny teknologi for å gi pasienter de beste tjenestene og bygge opp en helsenæring basert på dette.

 Alle sektorer opplever et digitalt skifte, og som forbrukere endrer vi adferd. Vi bruker sjeldnere kontanter og foretar oss det meste av hverdagens gjøremål via internett. Digitale løsninger dekker behov vi ikke visste at vi hadde, og løser eksisterende behov på nye måter.

 Teknologibruken i Norge er svært høy. 85 prosent av befolkningen mellom 16-74 år bruker mobiltelefon for å koble seg til internett. 79 prosent i aldersgruppen 81-100 år bruker datamaskin med internett ukentlig. Norge ligger på topp blant 29 land i teknologibruk og digital grunnkompetanse. Som forbrukere er vi klare for å bruke mer teknologi.

 Digitale helsetjenester tilbys på flere områder. Med mobilen kan vi overvåke oksygen og sukker i blodet, måle puls og teste føflekker. Velferdsteknologi som avanserte sensorer, trygghetsalarmer og GPS kan gi større trygghet og mulighet for å bo hjemme lenger. Den elektroniske pilleboksen "Pilly" sier fra når medisinene skal tas, roboten "AV1" tar plass i klasserommet slik at barn som er innlagt på sykehus kan holde kontakten med venner og lærere, og i Kreftforeningen utvikles en digital løsning som skal gjøre det lettere å mobilisere nettverk rundt kreftpasienter. Teknologien finnes, men det offentlige henger etter – både med å tilby teknologiske og digitale tjenester og ikke minst i å utvikle tjenestene slik at vi får full effekt av teknologien.

Teknologien endrer ikke bare hva vi kan gjøre og hvordan vi kan samhandle. Dr Watson og andre big-dataløsninger øker og systematiserer vår kunnskap om genetikk og kreft og redder dermed flere liv. Vi får mer presise diagnoser raskere ved å kombinere data fra ulike kilder, enten det er journaler, sykdomshistorikk, bilder, blodprøver, gentester, forskning eller sanntidsdata fra sensorer. Ingen lege klarer å trekke ut essensen av 160.000 vitenskapelige artikler om kreft, men det fikser teknologien. Datamaskinen finner ut hvilken medisin pasientene trenger og tilpasser medisinen til kroppstype og kreftart. Watson og de andre maskinene kan selvsagt aldri erstatte legene, men de kan være en super og unik assistent. Dermed kan legene raskere anvende ny forskning i sin praksis. Til beste for pasientene. Da må vi bidra til at disse løsningene tas i bruk.

I Norge har vi noen fortrinn som andre land misunner oss, derfor ser Obama til Norge og Oslo Cancer Cluster. Vi har et nasjonalt helsesystem, biobanker og helseregistre, forskning i særklasse og en befolkning som er digitalt klare. Dette gir oss en unik sjanse til å ta føringen i utviklingen av helseteknologi og til å skape en sterkere helsenæring. Vi kan lære av vår nære histore, oljesektoren. Tidlig på 1970-tallet hadde vi en unik råvare på havbunnen. For å kunne få den opp måtte vi spille på lag med internasjonale selskaper og forskningsmiljøer. Slik utviklet vi vår egen industri i verdenstoppen. For å ta ut potensialet av «råoljen» innen helse, kreves derfor et større fokus på samarbeid og kommersialisering av forskning.

Andersen og Sannes skriver i sin kronikk i Aftenposten 15. september at «digitalisering ikke handler om ha mest mulig teknologi, men om å utnytte den best mulig til å drive effektivt, øke sin konkurransekraft og utnytte nye forretningsmuligheter». For pasienter handler digitalisering og innføring av ny teknologi om økt overlevelse, økt egenmestring og helsepersonell som får bedre støtte til å ta riktige beslutninger.

Men det går likevel for tregt. Pasienter rammes fortsatt fordi helseopplysninger ikke følger pasienten fra en behandler til en annen på en hensiktsmessig måte. De mange ulike systemene er utviklet til bruk på ett spesifikt arbeidsfelt, uten at de kan kommunisere med andre systemer. Vi mangler en felles digital infrastruktur på helseområdet, og vi mangler en større satsing på våre klare fortrinn på veien mot et digitalt helsevesen. Det er også behov for å tenke nytt rundt hvordan vi utvikler tjenestene våre, slik at potensialet som teknologien gir tas helt ut. Vi har mange utredninger, men ser ingen satsning på linje med Obamas månelanding.

Kunstig intelligens og big-data kan virke skummelt. Storebror ser deg, tenker mange. Vi tenker heller at storebror kan hjelpe deg. Personvernet må selvsagt alltid ivaretas, men nye løsninger må se på mulighetene fremfor begrensningene. Digitalisering og teknologi i helsetjenesten er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel til bedre kreftbehandling og et middel for å skape en bærekraftig helsetjeneste. Norge har en unik sjanse og mange peker på oss. Nå må vi gripe sjansen.

 

Kommentarer

  • Overlege 26.11.2016 09.08.42

    Den største hindringen for å ta ny teknologi i bruk, er de mange paternalistiske inngrep i pasientenes autonomi. Du kan ikke lenger velge å bare være pasient. Sensitive opplysninger brukes av andre og hentes ut av journaler og inn i helseregistre uten pasientens tillatelse. I Norge ble vår taushetsplikt glemt. Det blir en hindring for å ta i bruk ny teknologi. Vi kan ikke bruke helseopplysninger som er stjålet fra pasienten. Teknologi utvikles uten at de viktigste prinsippene er ivaretatt. Når journaler skal brukes av flere må den innrettes på en annen måte. Jeg opplever at pasienter i dag oftere spør om hvor opplysninger havner, og kan ikke gi svar. Som leger må vi begynne å sperre opplysninger oftere slik at de bare kan åpnes av pasienten eller legen. Pasienten først må bety at pasienten skal respekteres og høres før vi tar opplysningene. Her har vi mye å lære av våre naboland og ikke motsatt.

  • lege 22.11.2016 11.08.19

    Det er ikke alle pasienter som ønsker at opplysningene skal følge dem. Det er ikke slik at opplysningene som står i journalene alltid er nødvendige, relevantet -eller korrekte. Det kan være bortimot umulig å få slettet, rettet og sperret. Helsepersonell setter seg gjerne på bakbeina- ufeilbarlige som de er. Dette rammer spesielt pasienter med tilstander hvor det lettvint kan pyskologiseres og bagatelliseres overfor tilstandene deres; lavstatuspasientene som er uønskede kasteballer i helsevesenet. F.eks. pasienter som har en tilstand som gir smerte- eller mennesker som har mentale lidelser. Det forekommer fordomsfull synsing i journalene som pasientene ikke er tjent med at formidles videre, men tvert imot. I realiteten er pasientene helt hjelpeløse overfor helsepersonell i slike sammenhenger. De nekter selvsagt å slette synsingen som slett ikke har rot i virekligheten; det er egnet til å stigmatisere ved neste kontakt i helsevesenet. La pasientene få bestemme hvem som skal få tilgang.

Anne Lise Ryel

Anne Lise Ryel er advokat og har jobbet som generalsekretær i Kreftforeningen siden 2002. Tidligere har hun blant annet jobbet som divisjonsdirektør i Sosial- og Helsedirektoratet, statssekretær i Justisdepartementet, Likestillingsombud og konsernadvokat i Statnett. Ryel sitter i Topplederforum for HelseOmsorg21 og er medlem i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!