Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Anette Storsteins blogg Publisert 2021-09-16

Stilling (snart) ledig for en minister med hjerte for hjernen

Så har vi hatt stortingsvalg igjen. Norge får en ny regjering og en ny helseminister. Kjære kommende helseminister, dette er til deg.

I 2017 fikk Norge en hjernehelsestrategi. Det var antagelig verdens første. Avtroppende helseminister Bent Høie og hans statssekretær Anne Grethe Erlandsen skal ha stor ros for å ha satt Norge og hjernehelse på kartet. Hjernehelsestrategien følges med stor interesse i mange land. Men så skjedde det mye annet som stjal oppmerksomheten. Derfor må hjernehelse frem på agendaen igjen.

Hjernehelsestrategien går over seks år, fra 2018 til 2024. Vi er altså halvveis i perioden – men ikke halvveis på veien. Mange i hjernehelsefeltet venter fortsatt på et løft for ”sin” sykdom.

Det er mange dyktige politikere i Norge. Jeg ønsker meg at den som skal få nøkkelen fra Høie og være skipperen på skuta for de siste tre årene av hjernehelsestrategien, skal være en som ser at hjernehelse, det er folkehelse. Det meste i kroppen kan erstattes eller kompenseres for. Hjernen er uerstattelig.

Vi snakker store tall når vi snakker hjernesykdom. Hjernesykdom rammer i alle aldre og på mange måter. Man kan se helt frisk ut, og likevel ha multippel sklerose eller hjernesvulst. 2 millioner skole- og arbeidsdager går tapt hvert år som følge av migrene og hodepine. Demens er en av våre største folkesykdommene. I dag er det 101 000 demensrammede i Norge, i 2050 vil det være 237 000. For hver demenssyk er det minst en pårørende som har deltidsjobb som omsorgsperson. Demens rammer vanlige folk, og vanlige folks slektninger.

Hjernesykdom har ingen utløpsdato, ingen femårsdag hvor man kan erklæres frisk. De aller fleste sykdommene setter varige spor, enten i form av aktiv sykdom eller følgetilstand. Derfor er rehabilitering, mestring og pårørendestøtte så viktig i hjernehelsefeltet. Sunniva på seks år med alvorlig cerebral parese har et livslangt arbeid foran seg med trening, forebygging av komplikasjoner og tilrettelegging i dagliglivet. Da er det synd hvis hun bor i en kommune hvor man mangler kompetansen på rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade, og det gjør man ganske mange steder. Kommende regjeringspartner Senterpartiet vil finne tallrike gode eksempler på geografisk variasjon i rehabiliteringstilbudet til mennesker med sykdom eller skade i hjernen.

Mindre ulikhet i samfunnet har vært et nøkkelkort i valgkampen. Hjernesykdom skaper nettopp ulikheter ved å påvirke skolegang, utdanningsmuligheter, yrkesutøvelse og sosial deltagelse. Syttenåringen med epilepsi har betydelig øket risiko for å ikke fullføre videregående skole. Det er dessverre oppskriften på livslang sosial ulikhet i helse.

Hjernehelse er folkehelse, skrev jeg. Og det er det virkelig - i antall som rammes, i de lange perspektivene, i de mange pårørende som legger ned en ubetalt kjempeinnsats. 1 av 3 nordmenn vil få en nevrologisk eller psykiatrisk hjernesykdom i løpet av livet. Forbigående eller livslang. Både nasjonalt, i europeisk sammenheng og globalt er forekomsten av hjernesykdommene stadig økende. Monica di Luca, president i European Brain Council, kaller derfor hjernesykdom ”den stille pandemien” Samfunnskostnadene ved disse lidelsene burde også bekymre vår kommende finansminister.

Folkehelse og forebygging er to sider av samme sak. Minst 80 prosent av Norges 10 000 årlige hjerneslag og 1/3 av demenstilfellene kan forebygges ved å fange opp og behandle risikofaktorer, som hjerteflimmer og høyt blodtrykk. Vi kan hindre hodeskader ved å påby hjelm ved bruk av el-sparkesykkel. Hørselstap er en vesentlig risikofaktor for demens, depresjon og sosial isolasjon. 10 % av befolkningen har hørselssvekkelse nå. Det blir neppe færre. Søvn, mosjon, sosiale stimuli, læring hele livet. Omsorg for hjernen er ikke noe som kan vente til fylte 60, det er et livsprosjekt. 

Enten du har rød rose eller grønn firkløver eller noe helt annet på jakkeslaget ditt, håper jeg du som får Høies stol, vil være med på å sette et likhetstegn mellom hjernehelse og folkehelse. Da vil jeg gjerne at du skal si det, høyt. Si det mange ganger og i viktige sammenhenger. Vi trenger et sterkt politisk fokus på dette.

I Norge har vi de beste forutsetninger for å behandle hjernesykdom. Vi har dyktige og engasjerte fagfolk og brukerorganisasjoner som aldri hviler. Din forgjenger gjorde et svært viktig grep med handlingsplanen for kliniske studier. Hjernehelsefeltet med sine mange uhelbredelige diagnoser har et enormt behov for nettopp det.

Vi klinikere har mye godt arbeid å bygge på, men vi kan og skal bli bedre! Det er hull i pasientforløpene og behov for styrket kompetanse i sykehus og kommuner. Det er stor geografisk variasjon i akuttmedisinske tjenester, oppfølging av kronisk hjernesykdom og tverrfaglig rehabilitering. Fastlegene har ikke ekstra tid for den pasienten som trenger det for å gjøre seg forstått. Hjernehelsestrategiens mange gode intensjoner må omsettes i konkrete og varige kvalitetshevinger hvor også små pasientgrupper ivaretas. Jeg håper du vil støtte oss på veien mot det målet.

Norge har noen av verdens beste hjerneforskere, inkludert et par med en nobelpris. Vi har store pasientregistre med høy kvalitet. Svaret på de store hjernehelseutfordringene som ligger foran oss er ikke bare å finne hos klinikerne, men også hos forskerne. Vi, som et rikt land med et sterkt offentlig helsevesen, har et ansvar, og en mulighet, til å drive kunnskapen om hjernesykdom fremover. 

Til deg som blir Norges neste helseminister, her får du en utfordring:

La hjernehelse bli et skikkelig statusprosjekt for din periode i ministerstolen. Her har du en gyllen sjanse til å tenke stort og langsiktig og til å gå foran i Europa med helsepolitiske grep for god hjernehelse. Vi er veldig mange som vil være med deg på det. Vi kan love tydelige innspill, masse entusiasme og mye kompetanse fra Hjernerådet, fagfolk, forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner. Tar du utfordringen?

Kommentarer

Anette Storstein

Anette Storstein er overlege ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Hun er tidligere styreleder i Hjernerådet og arbeider med regionalt og nasjonalt kvalitetsarbeid innenfor hjernehelse i tillegg til klinisk virksomhet innen nevrologi.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!