Helse er mye mer enn fravær av sykdom

KOMMUNEHELSE-KOMMENTAREN: Sonni Schumacher, spesialist i samfunnsmedisin og kommuneoverlege i Hammerfest kommune
Aud Marie Tandberg, spesialist i samfunnsmedisin og kommuneoverlege i Hammerfest kommune

FOLKEHELSELOVEN HADDE 10-årsjubileum i 2022. I ti år har vi snakket mye om å gi helsefremming større plass i samfunnet. Det blir gjerne med praten, for det fulgte dessverre ikke økonomiske insentiver med folkehelseloven. Dette til tross for at de samfunnsøkonomiske forholdene er klare; å reparere sykdom er dyrere enn å forebygge.

Sykdomsbyrden er mest av alt samfunnsskapt, i form av kroniske livsstilssykdommer. Hovedfokuset på reparasjon er ikke bærekraftig.

SYKDOMS- OG REPARASJONSMANI. I vårt samfunn er helsebegrepet tett knyttet til diagnostisering og behandling av sykdom. Politikere og medier forsterker inntrykket av at veien til god helse går gjennom et godt nok behandlerapparat. Når vi begrenser vårt syn på helse til å dreie seg om behandling av sykdom, mister vi perspektivet på at helse først og fremst skapes i samfunnet.

I legeutdanningen lærer vi hvordan ulike faktorer gir sykdom, med mål om å stille de riktige diagnosene. Like viktig er det, etter vårt syn, å bruke kunnskapen fra legeutdanningen til å bevare og styrke den gode helsen. Dette er kjernen i samfunnsmedisinen.

RISIKOPROSJEKT. Det er fort gjort å sykeliggjøre livsutfordringer som vi alle møter. Livet er som kjent et risikofylt prosjekt. I perioder er livet smertefullt og overveldende, symptomer oppstår og sykdom kan etablere seg, psykisk som fysisk.

Det er ikke et mål å fjerne all motgang i livet. Som H.M Kong Harald beskrev i sin nyttårstale: «Det er ikke noe sykt eller unormalt ved å ha det vondt i perioder. Sånn er det for oss alle gjennom hele livet.»

Målet er en helse sterk nok til å håndtere den uunngåelige motgangen i alle menneskers liv. Da trenger vi et helsefremmende samfunn.

HELSEFREMMING. Helsebegrepet må i mye større grad knyttes til helsefremming. Helsefremming har livskvalitet, mestring og friskhet som mål. I forebyggingen er målet å identifisere risiko for sykdom for å hindre sykdomsutvikling. Folkehelsen skapes først og fremst gjennom helsefremming, dernest gjennom forebygging.

Helsefremming skjer der vi lever, bor, går på skole og arbeider. Det skjer hver dag, helt uavhengig av helsevesenet. Ofte skjer det uten at vi tenker over det. Helse fremmes ved å være en del av en flokk, gjennom et sosialt fellesskap der du blir sett, lyttet til og gjensidig respektert. Helse fremmes gjennom å kunne bidra til samfunnet i jobb eller frivillighet. Vi vet også at raushet, mangfold og inkludering er helsefremmende.

Det er gjennom utfordringer, motgang og livssmerte vi har mulighet til å vokse og utvikle oss. Som kongen beskrev i nyttårstalen; «dette er historiens og livets egen rytme. Vi faller, vi reiser oss, igjen og igjen». Vi utfordres på egne fordommer og kan møte oss selv i døra. Benyttes da muligheten til å se på seg selv, utvikles evne til empati, ydmykhet og varm omsorg i møte med andre mennesker. Vi blir klokere og bedre medmennesker. Et helsefremmende samfunn legger til rette for at vi skal utvikle oss slik.

LIVSKVALITET. Det er godt kjent at høy livskvalitet er helsefremmende. Høy livskvalitet er en viktig beskyttelsesfaktor mot psykisk sykdom. Derfor er livskvalitet viktig i folkehelsearbeidet. Livskvaliteten i Norge er generelt god, likevel utpeker det seg en ny trend; unge er mindre fornøyde, mer ensomme og mer bekymret, enn tidligere.

Kjennetegn på samfunn som skårer høyt på livskvalitet, er samfunn med mindre sosial ulikhet. I likere samfunn er det større grad av tilhørighet, felleskap og tillit, det som fremmer helsen. I alle samfunn er livsvilkår og levekår ulikt fordelt: Jo mindre ulikt, desto bedre er det. Men forskjeller vil det alltid være. Idéen om at enhver er sin egen lykkes smed, er svært risikofylt. For at dette skal kunne lykkes, må alle ha lært seg å smi fra start. Et helt likt utgangspunkt for alle er utopi, men vi må gjøre det så likt som mulig.

GRUNNMUREN. Sykdom definerer ikke helse. Vi må som samfunn fremme det vi vet er bra for helsen, fysisk som psykisk. Veien til god helse går ikke via sykdom og behandling. Fjerning av alle risikofaktorer er verken tilstrekkelig, mulig eller ønskelig.

Kunnskapen om helsefremmende samfunn må tas i bruk og være grunnmuren i samfunnet vårt. Vi viser igjen til Kongens nyttårstale: «I lengden er det rett og slett til det beste for oss alle at alle har det best mulig».

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 01-utgaven