Mener Hammerfest sykehus blir for lite

President Anne-Karin Rime i Legeforeningen er bekymret for modellen som brukes for å fremskrive behovet for kapasitet ved det nye sykehuset i Hammerfest. På oppdrag for Legeforeningen har Agenda Kaupang utarbeidet en rapport der rådgivingsselskapet har kartlagt beslutningsprosessene i planleggingen av Nye Kirkenes sykehus og Nye Hammerfest sykehus.

Hensikten med å se på akkurat disse to sykehusene, var å få en bedre forståelse av beslutningsprosessen – og lære av feil som er gjort – inntil neste gang det bygges sykehus i Norge.

 

«Optimistiske fremskrivinger»

Rime viser til rapporten som beskriver at norske sykehus bygges ut ifra for optimistiske fremskrivinger av hva som er det reelle plassbehovet. Svært mange sykehus bygges eller planlegges i Norge akkurat nå.

– Vi er bekymret for at mangelen på sengeplasser vil bli stor hvis fremskrivingsmodellens forutsetninger ikke lar seg gjennomføre på Nye Hammerfest, sier Rime.

Legeforeningen mener at flere av modellens forutsetninger er utdatert, blant annet at det skal effektiviseres mye på områder som allerede er effektivisert.

Leder Ståle Clementsen i Overlegeforeningen mener det er fortvilende at sykehus etter sykehus bygges og blir for små.

– Hammerfest blir for lite. Det nye blir nesten like stort som det gamle Hammerfest sykehus, og får noen færre senger enn før, men befolkningen vil ha økt behov. Derfor blir det for lite, sier Clementsen.

 

Manglende brukermedvirkning

Planleggingen av Nye Hammerfest sykehus startet i 2015. De ansatte har deltatt i grupper som skal gi innspill til arbeidet med det nye sykehuset. Involveringen av de ansatte i planleggingen oppsummerer rapporten slik:

Tillitsvalgte opplever, ifølge rapporten, at medvirkningen i liten grad er reell når det gjelder de store beslutningene, og at det er lite rom for kritiske innvendinger. De opplever også at beslutninger tas i andre fora enn dem som tillitsvalgte har tilgang til.

Deltakere har opplevd et press på å stå samlet bak hver beslutning, med klare forventninger om ikke å ta dissens selv om man er uenig.

Ifølge rapporten har en grunnleggende mistillit preget mye av arbeidet.

– Dette viser med all tydelighet at vi fortsatt har en vei å gå når det kommer til å involvere ansatte i byggingen av norske sykehus, sier Rime.

 

Blir for trangt

Evy Fjellstad er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Hammerfest sykehus og har fulgt prosessen med Nye Hammerfest sykehus fra 2021. Hun understreker at tilbakemeldingen fra hennes tillitsvalgte er at de blir lyttet til nå som Nye Hammerfest sykehus er inne i siste fase.

Men det nye sykehuset blir for trangt, tror hun.

– Sånn som planene ser ut nå, har vi for liten plass. Vi har ikke nok kontorplasser i nærheten av avdelingene, sier Fjellstad.

Hun er intensivsykepleier og deltar i arbeidsgruppen som ser på den siste finishen i den nye intensivavdelingen.

– Vi får en veldig fin og stor avdeling for pasientene. Vi får større plass til å jobbe klinisk rundt dem. Men sånn som planene er nå, er det få pauserom og kontorplasser – og svært små områder for rapport og tverrfaglige møter – for eksempel med legene som er involvert i pasientbehandlingen, sier Fjellstad.

 

Kjenner seg ikke igjen

Eierdirektør Hilde Rolandsen i Helse Nord mener det ikke stemmer at de ansatte ikke blir lyttet til.

– Ledelsen kjenner seg ikke igjen i at det ikke har vært medvirkning, skriver Rolandsen. Hun viser til en rekke eksempler på at medvirkningsgruppene innenfor ulike fagområder har kommet med innspill som har blitt tatt til følge.

– Medvirkningsgruppenes rapporter og innspill ble tatt inn i styringsgruppen, og beslutning ble tatt etter disse møtene, skriver Rolandsen.

Inntil 2021 var prosjektet Nye Hammerfest sykehus organisert med flere medvirkningsgrupper, samt en styringsgruppe som var rådgiver til direktøren. I denne styringsgruppen var blant annet Legeforeningen representert.

Rolandsen trekker frem eksempler på at medvirkning har gitt andre løsninger enn først planlagt.

Akuttavdelingen er bygget uten atrium i midten som opprinnelig planlagt, fordi medvirkningsgruppen mener at dette gir bedre pasientlogistikk og oversikt for pleiepersonell.

Operasjon var planlagt med en inn og ut-sluse. Medvirkningsgruppen ønsket den løsningen de var vant med. Anbefalingen fra delprosjektet ble fulgt.

Medvirkningsgruppen ga innspill om for få senger til barn. En ny fremskriving som ble iverksatt, viste behov for fem rom inklusive kuvøser. Man landet på en fleksibel løsning som kan gi barneavdelingen ytterligere to rom ved behov.

Sykehuset er bygget uten storkjøkken. All mat leveres av Hammerfest kommune. Etter innspill fra medvirkningsgruppene ble det etablert et oppvarmingskjøkken slik at mat leveres og varmes opp før det leveres på postkjøkken.

 

Kapasitetsproblemer i Kirkenes

Legeforeningens rapport har sett på Hammerfest, som er under utbygging. For å også se på prosessen rundt et sykehus som står ferdig, har rapporten tatt for seg prosessen rundt Nye Kirkenes sykehus, som sto ferdig i 2018. Foreningen har over tid har vært bekymret for hvordan sykehusene planlegges, bygges og driftes.

– Befolkningen blir eldre, nye behandlingsmetoder innføres og behovet for tjenester øker. Til tross for dette bygges det nye sykehus med lav kapasitet og liten mulighet for fleksibilitet, sier legepresident Anne-Karin Rime.

Nye Kirkenes sykehus ble ikke bygget etter nøyaktig samme fremskrivingsmodell som Nye Hammerfest sykehus, men fulgte en forløper til denne modellen. Sykehuset har, ifølge Legeforeningens rapport, kapasitetsproblemer på flere områder. Det har uhensiktsmessige løsninger, stor mangel på kontorarealer og utfordringer tilknyttet teknisk drift av bygget.

 

Tre årsaker 

Rapporten peker på tre årsaker til problemene i Krikenes:

• Dimensjoneringen av Nye Kirkenes sykehus da det ble planlagt, tok utgangspunkt forutsetninger som ikke lot seg gjennomføre i virkeligheten.
• Det ble gjort omfattende kutt underveis for å redusere kostnader, uten at risikoen ved disse kuttene var tilstrekkelig utredet og forstått.
• Medvirkningen fra de ansatte var for svak når det ble gjort store kutt i prosjektet.

Underveis i byggeprosessen måtte budsjettet kuttes fra 1,8 til 1,4 milliarder kroner. Det førte til blant annet arealkutt, og at medvirkningen ble svekket underveis i prosessen, konkluderer rapporten.

– Det er oppsiktsvekkende å lese at under byggingen av Nye Kirkenes, ble det foretatt store kostnadsreduksjoner uten at risikoen tilknyttet disse kuttene var tilstrekkelig utredet eller forstått. Dette fikk, ikke overraskende, negative konsekvenser for det ferdige bygget. Selv om det var gode medvirkningsprosesser tidlig i byggeprosjektet, ble disse svekket når kostnader måtte kuttes, påpeker Rime.

Eiendomssjef Rolandsen bekrefter at det ble gjort kutt underveis. Hun forteller at Helse Nords vurdering er at risikoen med entreprisestrategien var undervurdert. Det ble brukt to entreprenører, en relativt liten lokal entreprenør, i kombinasjon med en større utenlandsk aktør.

 

Ikke nok kontorplasser

Intensivsykepleier Aud Mariana Bergman ved Nye Kirkenes sykehus er hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund ved Finnmarkssykehuset. Hun ser konsekvensene av at sykehuset har blitt for lite.

– Dette er store prosjekter som det er vanskelig å ha oversikt over, og konsekvensene ved feilprioriteringer kan bli kostbare. Noe av dette ser vi i Kirkenes i dag. Etter pålegg fra Arbeidstilsynet har vi blant annet vært nødt til å gjøre flere endringer. Sykehuset har heller ikke nok kontor- og behandlingsplass for alle ansatte, og man har vært nødt til å gå ut i det private markedet for å leie lokaler, sier Bergman.

Hun understreker at hun ikke har vært involvert i forprosjekt Nye Kirkenes sykehus eller selve byggeprosjektet, men i sluttfasen kom hun inn som ansattrepresentant i prosesser rundt organisasjonsutvikling.

– At det er for lite, er ikke nødvendigvis på grunn av manglende involvering. Samtidig erfarte mange ansattrepresentanter at det var for korte frister fra forslag kom til avgjørelser ble tatt. Det er utfordrende å innhente nok og riktig informasjon, når man samtidig har en hektisk arbeidsdag som helsepersonell i turnus, sier Bergman.

Kirkenes sykehus var planlagt – og sto ferdig – før Sykehusbygg ble etablert. Bergman mener at opprettelsen av Sykehusbygg har profesjonalisert byggeprosessen. Hun setter også pris på at fagorganisasjoner i ettertid har begynt å skolere tillitsvalgte som involveres i bygge- og organisasjonsprosesser.

 

Har egne kontorprinsipper

Eiendomssjef Rolandsen viser også til at Nye Kirkenes sykehus har hatt en kapasitetsutnyttelse på sengepost på under 70 prosent. Det var bare det første året etter innflyttingen at kapasitetsutnyttelsen var høy. Samtidig har antallet ansatte ved sykehuset blitt høyere enn det man hadde forutsett før sykehuset sto ferdig.

– Det er ikke en ønsket situasjon, ifølge Rolandsen. Flere ansatte fører til større behov for blant annet kontorplasser.

– Begge enhetene ved sykehuset har hatt en bemanningsvekst som er høyere enn planlagt, og vi arbeider systematisk for å reversere deler av veksten, skriver hun. I planleggingen av Nye Hammerfest ble det brukt en evalueringsrapport fra Kalnes i Østfold, der man tok lærdom av kontorer som ikke er optimalt plassert der.

– Finnmarkssykehuset har egne kontorprinsipper. Disse lå til grunn for planleggingen, og de er drøftet med foretakstillitsvalgte, skriver Rolandsen.

Rolandsen viser til Nye Hammerfest sykehus er planlagt med kontorplasser til alle budsjetterte stillinger i 2018–2019. Det er lagt til rette for at alle leger kan ha fast kontorplass, og alle ansatte med 50 prosent arbeid på kontor skal ha fast kontorplass.