Over 30.000 fikk slankemedisinen Saxenda på blå resept i fjor – snart må de betale selv

I forrige uke ble det klart at den nye slankemedisinen Wegovy, med virkestoffet semaglutid, ikke fikk innvilget blå resept, etter at Legemiddelverket hadde gjennomført en metodevurdering som konkluderte med at legemidlet ikke er kostnadseffektivt. Det vil si at det er vurdert som for dyrt i forhold til dokumenterte helseeffekter.

Det er 120.000 pasienter i den gruppen det ble søkt om refusjon for – totalt ville det koste 4,5 milliarder kroner i året å behandle disse, har Legemiddelverket opplyst til forskning.no.

Les mer: – Legemiddelverket åpner for prisforhandlinger

I lys av denne metodevurderingen konkluderte Helsedirektoratet med at heller ikke en annen medisin liraglutid (Saxenda), oppfyller prioriteringskriteriene, fordi det har tilsvarende pris som Wegovy, men dårligere effekt.

Dette legemiddelet til bruk mot fedme, har vært tilgjengelig på blå resept gjennom individuell stønad siden 2019, men vil fra 1. februar bare kunne skrives ut på blå resept i helt spesielle tilfeller.

Bakgrunn: – Det er åpenbart at Saxenda heller ikke oppfyller prioriteringskriteriene

 

Over 30.000 brukere i fjor

Dagens Medisin har innhentet statistikk over bruken av Saxenda siden legemiddelet kom på markedet i Norge i 2019.

Bruken har økt kraftig, fra 1875 personer i 2020 til 12.768 i 2021. Og i fjor var det rundt 32.527 personer som fikk minst en forpakning av legemiddelet på blå resept, ifølge Helsedirektoratet.

Tall fra Apotekforeningen viser at det i 2022 ble det solgt 11,9 millioner definerte dagsdoser. Det tilsvarer et årlig forbruk for cirka 32.600 personer.

– For enkelte pasienter har Saxenda kjempegod effekt. Det gir bedre livskvalitet, de får bedre blodtrykk, bedre kolesterol, de går ned i vekt og begynner å øke fysisk aktivitet. De sosialiseres bedre og er mindre utsatt for mobbing og negativ omtale. Så med dette legemiddelet gikk verden ganske bra for en del, sier overlege ved St. Olavs hospital og NTNU-professor, Bård Kulseng, til Dagens Medisin.

Han har mer enn 25 års erfaring innen forskning og klinisk erfaring innen endokrinologi og fedmebehandling og var leder for Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs hospital inntil høsten 2022.

 

– Vi får et Forskjells-Norge

Selv om muligheten for å skrive ut Saxenda på blå resept i all hovedsak blir borte fra 1. februar, kan pasienter som har god nytte av legemiddelet få det skrevet ut på hvit resept når blåresepten de har utløper. Det innebærer at pasienten må betale for det selv.

Prisen ligger på rundt 36.000 kroner i året, tilsvarende Wegovy som også er tilgjengelig på hvit resept. 

– Det betyr igjen at noen har råd til behandlingen, mens andre ikke har råd til den. Og det er nok slik at en del av dem som har svært god nytte av behandlingen, ikke har så god råd. Da får vi et Forskjells-Norge.

– Årsaken er ikke, slik jeg ser det, at man ikke ser at behandlingen virker og at den hjelper folk. Dette handler ikke om det medisinske, det er antakelig mer et pengespørsmål. Og jeg synes det er synd at det nok en gang går ut over dem som har dårligst råd.

Han understreker at fedme er en kronisk tilstand, som for eksempel type 2-diabetes og høyt blodtrykk. Og at disse pasientene trenger oppfølging regelmessig og å fortsette behandlingen for å ha effekt.

– Slutter du med diabetesmedisin, går blodsukkeret opp igjen. Slutter du med fedmemedisin, går vekta opp igjen. De som har hatt nytte av Saxenda, kommer i de aller fleste tilfeller til å gå opp igjen i vekt. Det er en stor kostnad i seg selv – og tragisk egentlig.

 

– Et sjokk

– Vedtaket om Saxenda kom som et sjokk for oss i behandlingsmiljøet for sykelig overvekt, sier overlege Serena Tonstad ved seksjon for preventiv kardiologi, avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus (OUS), til Dagens Medisin.

Også Tonstad er bekymret for hvordan det skal gå med pasientene som har god effekt av behandlingen.

– Jeg har en pasient som har fått tilbakegang av Bekhterev og fibromyalgiplagene med nesten 20 prosent vektreduksjon med hjelp av Saxenda, forteller hun og fortsetter:

– Det er bekymringsfullt hva som skjer med henne og andre i liknende situasjon når ikke Saxenda eller medikament med lignende effekt dekkes. Vi venter spent på den videre gangen i saken.

Saxenda er også det eneste av legemidlene mot fedme som er godkjent for behandling av ungdom fra 12 år. I Norge har flere enn 100 ungdommer med alvorlig fedme hatt god nytte av dette middelet, har Jøran Hjelmesæth som er seksjonsoverlege ved Hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo opplyst til forskning.no. 

 

– Legemidlene var velkomne

Fedme er en kronisk sykdom. Og pasienter som har alvorlig fedme, har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Bård Kulseng forteller at kunnskapen om fedme har økt og behandlingen har endret seg betydelig de siste årene.

– Før vi fikk medisiner, var det råd om livsstilsendringer og kirurgi vi kunne tilby disse. Og det var ikke alle pasienter som tilfredsstilte kravene til operasjon eller som ønsket operasjon. En del var engstelige og ville ikke la seg operere.

– Da medikamenter som påvirket appetitt og sultregulering ble tilgjengelige, var det veldig velkomment.

Når man starter med legemiddelbehandling, er det etter nøye vurdering av helsetilstand og psykisk helse. Og livsstilsendringer ligger alltid i bunnen. Noen av pasientene har veldig god effekt av behandlingen, forteller Kulseng.

–  Det vi ser er at det er lettere å gjøre endringer i levemåte når man går ned i vekt og holder vekta nede, så det ikke blir en jojo-vekt-situasjon.

 

De fleste har allerede testet Mysimba

Helsedirektoratet viser til at to andre, mindre kostbare legemidler fremdeles kan skrives ut på blå resept: Mysimba og Xenical.

På spørsmål om hvor gode alternativer dette er, viser Kulseng til at pasientene har måttet prøve Mysimba, før de eventuelt har kunnet gå over til Saxenda. 

– Årsakene til fedme kan være forskjellige, og noen har veldig god effekt av og blir stående på Mysimba fordi de oppnår behandlingsmålet med det. Men ved bivirkninger eller kontraindikasjoner har de fått prøve Saxenda.

– Når det gjelder Xenical, er effekten på vekt svært liten, i hvert fall når man snakker om de mest alvorlig syke pasientene, som har hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, atrieflimmer og andre slike komplikasjoner knyttet til fedme. Den behandlingen blir for enkel for disse pasientene, og egner seg nok best i et tidlig stadium i utvikling av overvekt.

Uten Saxenda og Wegovy på blå resept, står man igjen med Mysimba, som flertallet av pasientene som i dag går på Saxenda, har testet allerede.

– Pasientene har da hatt bivirkninger fra Mysimba som for eksempel hodepine, magesmerter, diaré eller forstoppelse. Og noen har følt at personligheten forandrer seg, så de ikke kjenner seg selv igjen.

– De får det ikke nødvendigvis bedre med Saxenda, men de kan ikke fortsette med Mysimba og noen av dem tåler Saxenda bedre. Andre tåler hverken det ene eller det andre, og noen pasienter har ikke effekt av noen av dem.

Men de som står på Saxenda over tid, gjør det fordi de tåler og har effekt av behandlingen, understreker Kulseng.  

– Om behandlingen ikke har effekt, avslutter man den.

 

Slik virker legemidlene

Både Wegovy og Saxenda er opprinnelig utviklet som diabetesmedisiner.

Saxenda har virkestoffet liraglutid, som ligner på hormonet GLP-1, som er et «metthetshormon» som øker når man spiser, forklarer Kulseng som også er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin på NTNU.

– Blant pasienter med diabetes og fedme er det mange som ikke får en naturlig økning i dette hormonet, og dermed ikke får den samme metthetsfølelsen. De må spise mer eller de går med et matsug, som kan være en bakenforliggende årsak til fedmen.

Wegovy har virkestoffet semaglutid, som også ligner et naturlig hormon som frigjøres når vi har spist. Dette virker også på metthets- og sultfølelsen.

– Når pasientene får Saxenda eller Wegovy erstattes mangelen på den hormonresponsen som man normalt skal ha når man spiser. Det gjelder både pasienter med type 2-diabetes og pasienter med fedme.

Mysimba med bupropion-naltrekson som virkestoff – har en uavklart virkningsmekanisme. Men ifølge Kulseng ser det ut som det virker inn på appetittreguleringen.

 

– Interessant å se det totale regnestykket

Flere fedmelegemidler som har vist lovende resultater, er på trappene.

– I fremtiden vil det nok komme mange nye preparater, og man ser at tilgangen til disse legemidlene har med penger å gjøre. Men det kan hende at man ved å behandle fedmen sparer mye på andre ting, sier Kulseng.

– Man ser at vektreduksjon – også etter fedmekirurgi – hjelper mot en rekke følgetilstander. Vi vet fra mange studier at vektredusering forbedrer blant annet fettlever og type 2-diabetes. Det er mange forskjellige organer som er affisert.

Han påpeker at svaret man får når det gjelder kost-nytte-spørsmålet, kommer an på hva man putter inn i modellen.

– Det totale regnestykket her hadde vært interessant å se.

 

Interessekonflikter:

Kulseng oppgir at han har holdt foredrag for Novo Nordisk som markedsfører Saxenda og Wegovy.  

Tonstad har innen to år holdt foredrag/mottatt honorar fra: AstraZeneca, Amarin, Boehringer Ingelheim, Novo Nordisk (Saxenda, Ozempic/Wegovy), Lundbeck, Novartis, Navamedic (Mysimba), Amgen og Sanofi.