Rapport om Kongsberg-drapene: – Han ble overlatt til seg selv og gikk under radaren

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har undersøkt helsehjelpen Espen Andersen Bråthen fikk i årene før drapene. Hensikten er å bidra til å forebygge at lignende skjer igjen.

«Gjerningsmannen ble sett på som for syk for straff og for frisk for tvunget psykisk helsevern. Resultatet var at han ble overlatt til seg selv og gikk under radaren for dem som kunne hjulpet ham. Rapporten understreker at det er viktig at helsehjelpen er tilpasset pasientens forutsetninger, behov og motivasjon», skriver Ukom.

Tvungent psykisk helsevern

Det var 13. oktober i 2021 at fem mennesker ble drept og tre skadd da Bråthen angrep tilfeldige mennesker med kniv og pil og bue i Kongsberg. Under rettssaken la både påtalemyndigheten og forsvareren ned påstand om at Bråthen må dømmes til overføring til tvungent psykisk helsevern, noe som også ble utfallet da dommen falt 24. juni i fjor.

Uklart ansvar

Ukom viser til at sikringsplikten, som innebærer at staten har en plikt til å hindre at personer krenker hverandre. For personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko er plikten delt mellom tre sektorer: spesialisthelsetjenesten, kommune- og justissektoren. I dag er det uklart hvilket delansvar den enkelte sektor har, og hvem som har det overordnede ansvaret, slår Ukom fast.

– Samhandlingen mellom de tre sektorene er ikke god nok for denne pasientgruppen. Pasientene faller i et tomrom. Ansvaret er ikke avklart. Samarbeid er nødvendig for å gi god helsehjelp og forebygge voldshendelser for denne pasientgruppen, sier Pål Iden, direktør i Ukom.

Taushetsplikt

Ifølge rapporten hadde både pårørende og politiet viktige opplysninger som helsetjenesten ikke kjente til. Det slås fast at tjenestene ikke samarbeidet tilstrekkelig og ikke delte nødvendig informasjon med hverandre og de pårørende.

«Det førte til et mangelfullt grunnlag for de beslutningene som ble tatt om ham. Ukom mener regelverket for taushetsplikten må bli tydeligere, og at plikten til å dele og hente inn informasjon må presiseres», heter det.

– Man har faktisk en opplysningsplikt for å dele informasjon. Det virker som at en nesten overdreven forestilling om hvor streng taushetsplikten er, hindrer gode løsninger, sier Pål Iden til VG.