Kjønn er ikke tema i flertallet av norske behandlingsstudier

Folkehelseinstituttet har gått gjennom en rekke norske behandlingsstudier publisert de siste fem årene og vurdert om det er brukt kjønnsstratifiserte analyser. Det vil si at deltakerne i undersøkelsen er delt inn etter biologisk kjønn og at resultatene er analysert separat for kvinner og menn. 

Dette er den første systematiske kartleggingen av sitt slag i en norsk sammenheng, og viser at av 311 studier var det godt under halvparten som så på effekten av kjønn på behandlingen.

– Vi var interessert i om biologisk kjønn er brukt som variabel i helseforskning. Det er viktig med kjønnsspesifikke analyser, sånn at man kan avdekke kjønnsforskjeller i behandlingsutfall, inkludert i ønsket effekt og bivirkninger, sier Nora Mork Østbø, konsulent i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), til Dagens Medisin.

Rapporten er utgitt av Folkehelseinstituttet, men utarbeidet i samarbeid med HOD.

Østbø sitter i Sekretariatet for Kvinnehelseutvalget som skal presentere en NOU i mars 2023. Rapporten om kjønnsstratifisering vil inngå som en del av grunnlaget for denne NOU-en.

– Vi har konkludert med at vi gjerne skulle sett flere studier som gjorde dette. Det kommer begge kjønn til gode. Det er mye viktig kjønnsspesifikk kunnskap som kan utebli hvis man ikke utfører slike stratifiserte analyser, sier hun.

 

Gått gjennom fem år med undersøkelser

Hun har forfattet rapporten sammen med seniorforsker Gunn Vist fra Folkehelseinstituttet og professor i forebyggende medisin Maja-Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø. De har gått gjennom fem år med norske undersøkelser, fra 2017 til 2022.

For at det skulle være relevant for problemstillingen valgte de studier der både kvinner og menn var med i undersøkelsen og det var mer enn 50 deltakere. De så også på relativt vanlige sykdommer som rammer begge kjønn.

Det var også et kriterium at minst én forfatter var tilknyttet en norsk institusjon, og at pasientene var norske. 

311 studier oppfylte kriteriene. De fordelte seg som følger:

178 studier hadde ikke utført en kjønnsstratifisert analyse på effekt av behandling.

133 studier hadde en kjønnsstratifisert analyse.

Det var også 36 studier som viste at behandlingsresultatet var bedre for kvinner og 33 studier som viste bedre behandlingsresultat for menn.

 

Få drøftet betydningen av resultatene

Forfatterne av publikasjonen fant at bare én av tre studier hadde omtalt funnene i diskusjonsdelen, som vil si at de har drøftet betydningen av resultatene.

– Det var et overraskende lavt antall studier som hadde utført en kjønnsspesifikk analyse, sier Østbø.

Forfatterne skriver i rapporten at det er gjennom slike analyser man utarbeider best mulig kunnskap om hvordan menn og kvinner responderer på behandling.

– Det vi konkluderer med er at det ikke er en systematisk tilnærming til dette. Det ser ut som det er stor variasjon tvers av studier på hvordan kjønn brukes og hva slags analyser som gjøres.

Forskerne understreker også i rapporten at studiene de så på ikke alltid er tydelige på om det er biologisk eller sosialt kjønn det rapporteres på. De påpeker at det er spesielt viktig i studier hvor kjønnsvariabelen er basert på selvrapportert data, fordi slik differensiering legger til rette for å utvikle kunnskap om personer med kjønnsinkongruens og deres helse.

På engelsk bruker man sex om biologisk kjønn og gender om sosialt kjønn, og det var ikke alltid gjennomført i undersøkelsene de så på. 

Les også: Studie: Tidlig overgangsalder knyttes til økt risiko for hjertesvikt og atrieflimmer

 

Forskningsrådet: Kan være vanskelig å få det til rent praktisk

Ole Johan Borge er avdelingsdirektør for medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet og har fått presentert rapporten fra FHI.

Borge skulle ønske at det var en langt høyere andel av studiene som rapporterte på forskjeller mellom kvinner og menn.

– Biologisk kjønn er viktig i medisinsk og helsefaglig forskning, så alle forskningsprosjekter bør i utgangspunktet se om det er forskjeller mellom kjønnene. Hvis en ikke ser etter forskjeller mellom kjønnene kan en gå glipp av viktig kunnskap, sier Borge.

Forskningsrådet har en policy som krever at kjønn skal integreres som perspektiv i all relevant forskning. Fagekspertene deres vurderer om kjønnsdimensjonen er ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

– Av alle de studiene som ikke rapporterte på forskjeller mellom kjønnene, hadde det vært interessant høre hvorfor de ikke har gjort det. Skyldes det bare at de ikke har rapportert på det, men at de faktisk har gjort det, eller har de rett og slett glemt å gjøre den viktige analysen? Jeg håper vi kan få enda mer innsikt i dette i kommende analyser av kliniske studier med norske pasienter, sier Borge.

Østbø mener der er godt mulig at studiene har utført analysen, men ikke presentert den.

– Det er imidlertid er viktig å bemerke at nesten halvparten av studiene uten kjønnsspesifikke analyser omhandlet kreftsykdommer og hjerte- og karsykdommer, og dette er sykdommer hvor vi allerede vet at det finnes viktige kjønnsforskjeller, sier Østbø.