– Et år med flere viktige gjennombrudd for kreftsaken

Dagens Medisin har spurt et knippe personer innen helsesektoren om hvordan de vil oppsummere året som har gått, hvilke forventninger de har til det nye året og hvilke løsninger de ser for seg for helsesektoren fremover.

– Hva har vært det viktigste som har skjedd i år for din jobb?

– Vi i Kreftforeningen synes det var særlig viktig at vi fikk en protestbølge over hele landet for å få raskere tilgang til medisiner. Pasientoppropet var en av de største oppropene i 2022 i hele vårt land. Når 102 000 mennesker krever endring gir det kraft til en utrolig viktig sak, forteller Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. 

 

Viktige gjennombrudd

Foreningslederen sier at i kjølvannet av oppropet har flere medisiner blitt tilgjengelige for pasienter som sårt trenger dem.

– Et eksempel som gleder oss, men som også har tatt alt for lang tid, er behandling med Yescarta – som kan kurere om lag 40 prosent av en gruppe lymfekreftpasienter. Da er det hårreisende at det tar tre år før Beslutningsforum innfører dette legemiddelet.

 

– Hvordan vil du oppsummere 2022?

– 2022 er et år med flere viktige gjennombrudd for kreftsaken. Jeg kan nevne mange eksempler, men er særlig stolt over resultatene i ALICE studien som ble publisert i Nature Medicine.

Ross trekker fram at norske toppforskere har gitt immunstimulerende cellegift og immunterapi til randomiserte pasienter med uhelbredelig trippel negativ brystkreft, som aldri før har hatt effekt av immunterapi.

– Noen av brystkreftpasientene har hatt langvarig effekt av behandlingen – og er fortsatt i fin form fire år etter at de fikk medisinen. I den mer utfordrende delen av skalaen har året har også vært preget av at vi har et presset helsepersonell. Vi ser virkelig nå konturene av hvilke bærekraftutfordringer vi vil ha fremover i helsetjenesten vår.  

Les også: Innfører CAR-T-behandling for pasienter med lymfekreft

 

– Hvilke forventninger har du til det nye året?

– I et år hvor helsevesenet over hele linja står overfor krevende budsjettkutt er forventningene at kuttene ikke rammer de mest sårbare pasientene. Like viktig er det at vi ikke sakker tempoet i digitaliseringen av helsetjenesten. Jeg har flere forventninger til året som kommer: Jeg forventer at enda flere kreftpasienter vil få en gentest og en persontilpasset behandling.

Foreningslederen trekker også fram en forventning om at man tar i bruk flere av medisinene som finnes på nye kreftformer, og at man fortsetter å se bedre overlevelse med kombinasjon av medisiner.

– Jeg forventer at vi blir mye mer offensive i bruk av hjemmeoppfølging av pasienter, og vi forventer at pilen skal snu for kliniske studier i Norge. Vårt mål er at alle kreftpasienter i fremtiden blir vurdert for en klinisk studie. 2023 blir et politisk nøkkelår for planer og strategier, der vi blant annet ser fram til arbeidet med en ny, nasjonal kreftstrategi som vi håper vil bidra til å løse et av vår tids største samfunnsoppdrag – å forbedre livene til mennesker berørt av kreft.

 

– Økonomien er krevende i hele helsesektoren – hvordan merker du det der du er?

– Vi merker det best i debatten om tilgang til nye medisiner. Legemiddelindustrien opererer med det vi må anta er ekstremt høye priser, alle forhandlinger er unntatt offentlighet – så ingen av oss vet egentlig hvilken pris vi betaler. Mennesker dør mens man driver prisforhandling mellom staten og industrien.  

Ross forteller at hun innimellom synes det er en uverdig debatt – hvor det, ifølge henne, uttales at den behandlingen kreftsyke trenger for å leve fortrenger andre med behov for behandling.

– Husk på at legemidler utgjør omtrent seks prosent av det totale budsjettet til spesialisthelsetjenesten. Vi diskuterer sjelden de andre 94 prosent av det samme budsjettet på tilsvarende måte.

 

– Hva er det største problemet i helsesektoren og hvordan skal vi løse det?

– Vi står overfor en enorm bærekraftsutfordring i helsetjenesten. I 2030 vil det være 10 000 flere hvert år som får kreft. De får også mange andre sykdommer. Vi er nødt til å forebygge det vi kan, implementere teknologi som gir effektivitetsgevinster i helsetjenesten og slutte med å gjøre ting som ikke virker. Vi ser frem imot debattene som vil komme med helsepersonellkommisjonens NOU som kommer i begynnelsen av året.