Spesialtilbudet du etterlyser finnes allerede, Kjerkol!
Personer med psykoselidelse trenger god hjelp, og de behøver det som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) etterlyser – spesialisert behandling. Det er ikke nødvendig å utrede behovet for et slikt behandlingstilbud: Det finnes allerede, og er nødvendig å bevare.
Hej!
Tack för att du läser Dagens Apotek! Nu har du tagit del av 10 artiklar och för att läsa vidare på Dagensapotek.se, vill vi att du fyller i dina användaruppgifter. Dagens Apotek på webben är helt kostnadsfri att använda.
Fortsatt trevlig läsning!
Har du redan ett konto?
Logga inVill du dessutom prenumerera på tidningen Dagens Medicin? Klicka på knappen för att teckna en prenumeration.

Kronikk: Jan Ivar Røssberg, professor ved Universitetet i Oslo (UiO)
June Ullevoldsæter Lystad, førsteamanuensis ved UiO
Trine Sandal, enhetsleder ved døgnenheten, Seksjon for Tidlig Psykosebehandling (TPB) ved Oslo universitetssykehus (OUS)
Erlend Strand Gardsjord, enhetsleder ved poliklinikken, Seksjon for TPB ved OUS
Lars-Christian Berentzen, overlege i psykiatri ved Seksjon for TPB ved OUS
Tim Henne, spesialsykepleier ved Seksjon for TPB ved OUS

Jan Ivar Røssberg
RIKSREVISJONENS GJENNOMGANG viser at det er for stor variasjon i tilbudet til personer med psykisk lidelse. Det er derfor nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede hvorvidt det finnes pasientgrupper som kan profitere på tematisk organisering og ha nytte av mer spesialisert behandling.

June Ullevoldsæter Lystad
ET TILBUD SOM EKSISTERER. Ekspertutvalget skal vurdere «hvordan det kan legges til rette for at kunnskap, forskning, fagutvikling og kontinuerlig forbedring ligger til grunn for behandling». Et slikt spesialtilbud eksisterer i dag ved Oslo Universitetssykehus (OUS) for personer med alvorlig og tidlig psykoselidelse.
Nå står det i fare for å bli nedlagt.
Psykoselidelser er blant de mest alvorlige psykiske lidelsene. Tenk deg at du er 18 år, hører kritiske stemmer ingen andre hører, føler deg forfulgt og tror at alle på trikken kan lese tankene dine. Det som blir sagt på nyhetene, handler om deg. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvor skremmende og plagsomt dette er. Psykoselidelse påfører den enkelte, pårørende og samfunnet svært høye kostnader i form av tapt livskvalitet, leveår, behandlingsutgifter og ikke minst utenforskap og isolasjon. Samfunnsøkonomisk koster psykoselidelser mer enn kreftsykdom og hjerte- og karsykdommer til sammen.
Det kan settes spørsmålstegn ved prosessen rundt innsparingsforslagene ved OUS. Og hvor ble det av pasientenes stemme?
IRONISK SAMMENTREFF. Heldigvis får de aller fleste med psykoselidelse god hjelp. Det er likevel slik at en del av disse pasientene har vedvarende symptomer og vansker med å fungere i hverdagen. Denne gruppen behøver det som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) etterlyser – spesialisert behandling. Behandlingen bør være langvarig og består ofte av flere sykehusinnleggelser, spesialtilpassede psykososiale og medikamentelle intervensjoner og tett oppfølging knyttet til arbeid og utdanning.
Trekker vi en parallell til somatikken, vil de fleste sykdommer behandles i primærhelsetjenesten og ved lokalsykehusene. For enkelte problemstillinger er dette imidlertid ikke tilstrekkelig og man henvises til en tredjelinjetjeneste, for eksempel Rikshospitalet. Tilsvarende mulighet for unge personer med alvorlig psykoselidelse i Oslo er nå nedleggingstruet. Ironisk nok etter opprettelsen av ekspertutvalget og mest sannsynlig før utvalget leverer sin vurdering.
OPPLØSNING AV FAGMILJØ? OUS har et tredjelinjetilbud til en målgruppe som har store behandlings- og rehabiliteringsbehov, Seksjon for tidlig psykosebehandling (TPB). Arbeidet som gjøres her krever særskilt kompetanse, engasjement og mengdetrening hos behandlere og miljøpersonell. I en tid der det er store rekrutteringsproblemer til, og spesialistflukt fra, psykisk helsevern, foreslår man nå å oppløse et fagmiljø som møter nettopp disse kriteriene.
I tillegg til behandling drives det utstrakt forskning og fagutvikling ved TPB. Forskningen er integrert i klinikk, og det er bygget infrastruktur og kultur for klinisk behandlingsforskning. Dersom vi skal forbedre spesialisert psykosebehandling og utvikle nye tilnærminger, er dette helt nødvendig. Pågående forskning og innovasjon opphører om denne behandlingsseksjonen forsvinner.
UFORSTÅELIG. Det er vanskelig å forstå sammenhengen mellom opprettelsen av en arbeidsgruppe som skal utrede behovet for spesialisert behandling på en side, og det samtidige forslag om nedleggelse av et høyspesialisert tilbud til en svært sårbar gruppe. Føringene for klinikk og forskning i oppdragsdokumentet lar seg vanskelig forene med omstillingsforslagene, der det er økonomiske hensyn og ikke fag som har forrang.
Det kan også settes spørsmålstegn ved selve prosessen rundt innsparingsforslagene ved OUS: Det skal fattes beslutninger som berører viktige behandlingstilbud og sterke fagmiljøer på få måneder. Hvor blir det for eksempel av pasientenes stemme? Psykoselidelser er dessverre fremdeles forbundet med stigma, fordommer og skam. Det er derfor forståelig at verken pasienter eller pårørende deltar i det offentlige ordskiftet rundt innsparingene ved OUS.
IKKE UTREDE, MEN BEVARE. Kjerkols ekspertutvalg skal svare ut hvilke pasientgrupper som kan ha nytte av en spesialisert organisering, hvordan tilrettelegge for at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandling – og hvordan organisere tjenestene slik at tilbudet blir helhetlig og av god kvalitet for pasienter og pårørende.
Personer med alvorlig og tidlig psykoselidelse trenger et slikt tilbud. Seksjon for Tidlig Psykosebehandling driver integrert behandlingsforskning som raskt omsettes i klinikk og er organisert på en måte som gir gode behandlingsresultater. Bred forskning viser at spesialiserte fagmiljøer er helt nødvendig for denne gruppen.
Det er ikke nødvendig å utrede behovet for et slikt behandlingstilbud – det er nødvendig å bevare det.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kommentarer
-
Anne-Mette Thorsen 11.12.2022 13.03.30
God artikkel og viktig å bevare et godt eksisterende tilbud. Men det er vel ikke korrekt at de fleste med psykoselidelser år hjelp, det er veldig mange som er fengslet og ikke får hjelp, det er veldig mange som har psykiske lidelser men som ikke kommer til den spesialiserte hjelpen fordi de ikke er syke nok og det ikke finnes tilstrekkelig tilbud, og det er svært mange udiagnoserte - dessverre - og som samfunnet åpenbart synes at det er greit å overse. Slurv, manglende diagnose, og skylapper er et stor problem i norsk helsevesen, og også et ressurs sluk, for i stedet for å behandle tidlig så får ikke pasienter hjelp før det er for sent. Resultatet er langt høyere kostnader og langt mindre evne til livskvalitet. Og ja, man trenger ingen utredning for dette.