Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ET DOGMESKIFTE: Teamet som var med i forskningsgruppa ved Stavanger universitetssjukehus (SUS ): Lege Karoline Lode-Kolz, sykepleier Kirsten Engevik og legene Hanne Markhus Pike og Siren Rettedal.

Foto: Bernt-Erik Rossavik

Nye retningslinjer for prematurt fødte: – En ny gullstandard

Leger og sykepleiere fra Stavanger universitetssjukehus (SUS) og Karolinska Institutet har bidratt i forskningen som ligger bak de nye retningslinjene.

 

Publisert: 2022-12-08 — 10.00

Dette er et dogmeskifte, en revolusjon innenfor nyfødtmedisin, og en ny gullstandard for prematurt fødte barn i hele verden, mener Karoline Lode-Kolz.

I november publiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) nye retningslinjer innenfor nyfødt medisin. Øyeblikkelig hud-mot-hud, referert til som immediate skin-to-skin contact i faglitteraturen, er en videreføring av kengurumetoden eller Kangaroo-Mother-Care, som ble utviklet på 1970-tallet. I WHOs arbeid har forskere fra Stavanger bidratt.

Gode resultater

Verdens helseorganisasjon foretok en studie på prematurt fødte i lav- og mellominntektsland i 2017. Studien måtte stanses tidligere enn planlagt. Da øyeblikkelig hud-mot-hud etter fødsel ga 25 prosent lavere risiko for å dø, ble det uetisk å fortsette å skille mor og barn ved fødsel. Resultatene ble publisert i The New England Journal of Medicine, i mai 2021. Leger fra Stavanger universitetssjukehus og Karolinska Institutet hjalp til i studielandene.

Parallelt med denne studien startet nyfødtintensiv-avdelingene på Stavanger universitetssjukehus og Karolinska Institutet en egen studie kalt IPISTOSS (Immediate Parent Infant Skin-To-Skin Study). Der ble premature barn født mellom svangerskapsuke 28 og 33, lagt hud-til-hud umiddelbart etter fødsel, og lå hud-mot-hud de seks første levetimene. Den viste at de prematurfødte barna regulerte temperaturen bedre, fikk stabil pust og puls.

Karoline Lode-Kolz jobber som overlege, barnelege og klinisk nevrofysiolog på SUS, og var med i forskningsgruppen.

– Hva tror du kan være grunnen til at øyeblikkelig hud-mot-hud ikke har blitt vurdert tidligere? Var det redsel for at den premature ikke ville overleve?

– Opprinnelig ble nok hud-mot-hud sett på som «a poor man's solution» da sykehus på steder med dårlig økonomi ikke hadde kuvøser tilgjengelig. Rikshospitalet i Oslo fikk sin første kuvøse i 1893 og deretter tok teknologien helt av i vår del av verden, forteller Lode-Kolz.

Sammen med forsknings- og fagsykepleier Kirsten Engevik, barnelege Hanne Markhus Pike og professor Siren Rettedal, har hun utgjort forskningsgruppen bak IPISTOSS-studien.

Les også: Har fulgt ekstremt fortidligfødte gjennom 34 år

Lille Thea får øyeblikkelig hudkontakt med sin mor på SUS. Her sammen med forsknings- og fagsykepleier på nyfødtintensiv, Kirsten Engevik.

Foto: privat
Tenk at det nå finnes en evidensbasert medisinsk behandling for alle våre prematurt fødte barn, uavhengig av ressurser, eller fødested, uten industri-tilknytning og hundre prosent bærekraftig!
Karoline Lode-Kolz

 

Teknologien kom ikke i mål

I høyinntektsland var det medisinsk-tekniske-nivået høyt og dødeligheten lav, men etter hvert innså legene at til tross for en fantastisk utvikling i nyfødtmedisin, klarte ikke teknologien å komme i mål med alt.

– På hvilke områder stoppet det opp?

– De siste 30 årene i Skandinavia har dødeligheten blant premature gått kraftig ned, og forekomst av moderate og alvorlige sekveler også. Men risikoen for sekveler, altså følgetilstander, av lett grad – som ADHD, depresjon, søvnplager, angst og psykotiske lidelser, lærevansker, utviklingsforstyrrelser – har vi i mye mindre grad klart å redusere, selv med alle våre fremskritt innen nyfødtmedisin, forteller Lode-Kolz.

– Tror du det har sammenheng med mangel på nærhet og trygghet helt fra starten av, etter måneder i mors liv?

– Absolutt, dyrestudier på rotter for eksempel, viser at det å separere nyfødte rotter bare en liten stund fra mor etter fødsel vil forårsake epigenetiske forandringer, det vil si at et og samme gen vil uttrykke seg forskjellig, ha en forandret produksjon av et produkt hvis man har opplevd separasjon versus null separasjon, sier Lode-Kolz.

Hun legger til at forandringen vil vedvare gjennom livet og påvirke atferden til dyret. 

Klare rutiner

Lode-Kolz forteller det er viktig i en akuttsituasjon at man handler raskt, og det er viktig at alle vet hva man skal gjøre. På Stavanger universitetssjukehus har de simulert forflytting av det nyfødte barnet til mor eller far, overvåket det nyfødte barnet på brystet til forelder, og forflytting av barn og foreldre hud-mot-hud fra fødesalen.

– Vi har laget prosedyrer på hvordan ting skal foregå, samt sjekklister. I en simuleringsøvelse vil man være på fødesalen, noen i teamet vil innta rollen som fødende mor, og vi bruker simuleringsdukker som likner på premature barn, forteller barnelegen og fortsetter:

– Tenk at det nå finnes en evidensbasert medisinsk behandling for alle våre prematurt fødte barn, uavhengig av ressurser, eller fødested, uten industri-tilknytning og hundre prosent bærekraftig!

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!