Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VANLIG: Behandlingen for kronisk subduralt hematom er et av de vanligste nevrokirurgiske inngrepene. – Hvis man kan halvere residivraten, med en endring som ikke tar mer tid eller koster mer penger, er det veldig bra, sier avdelingsoverlege Kristin Sjåvik ved UNN. Illustrasjonfoto: Getty Images

Studie: Varmere spyling av hjernen er mer effektivt

Andelen pasienter som fikk tilbakefall og trengte ny behandling for subduralblødning, ble halvert når skyllevæsken hadde kroppstemperatur i stedet for romtemperatur, viser svensk studie. – Jeg tror man vil endre praksis som følge av disse resultatene, sier UNN-overlege.

Publisert: 2022-12-07 — 06.00 (Oppdatert: 2022-12-07 — 08.57)

Kronisk subduralt hematom er en blødning under den ytre, harde hjernehinne med blodansamling som trykker på hjernen. Slike blødninger rammer hovedsakelig eldre, og oppstår som regel etter lettere slag mot hodet.

I løpet av uker og måneder kan ansamlingen at inflammasjonsvæske og blod hope seg opp. Trykket på hjernen kan gi symptomer som vedvarende hodepine, forvirring, ensidig svakhet, balanseproblemer og redusert bevissthet.

Tilstanden behandles med en operasjon der væsken tømmes ut gjennom et hull som borres i skallebenet. Deretter skyller man rent med skyllevæske på hjerneoverflaten for at gjenværende blødningsrester ikke skal øke og forårsake tilbakefall.

 

Halvert andel tilbakefall

Historisk har det vært variasjon i hvilken temperatur man har valgt å bruke på væsken som hjerneoverflaten spyles med. Men det er grunn til å anta at temperaturen kan spille en rolle for hvor effektivt blødningsrestene kan vaskes bort, og påvirke hvor raskt nye småblødninger stopper, skriver Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet i en pressemelding.

Forskere ved Sahlgrenska akademin og Karolinska Institutet har i en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet JAMA Neurology, randomisert halvparten av pasientene til å få kroppstemperert skyllevæske og den andre halvparten til å få romtemperert skyllevæske.

NYTTIG: Kristin Sjåvik er avdelingsoverlege ved UNN og spesialist i nevrokirurgi. Hun er begeistret for den svenske studien. – Dette er et kvalitetsarbeid med stor praktisk nytte. Foto: Privat

I studien er totalt 541 pasienter som fikk behandling ved Akademiska sjukhuset i Uppsala, Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm og Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg inkludert. Deltagerne var i gjennomsnitt 76 år gamle. Foruten forskjellig temperatur på skyllevæsken, foregikk resten av inngrepet på samme vis ved de tre sykehusene.

Resultatene viser at blant dem som fikk romtemperert skyllevæske, trengte 14 prosent (39 av 277 pasienter) å opereres igjen innen et halvt år. I gruppen som fikk kroppstemperert skyllevæske, var tilsvarende andel 6 prosent (16 av 264 pasienter).

Den såkalte residivraten, altså andelen som fikk tilbakefall og trengte ny behandling, var dermed under halvparten så høy i gruppen som fikk varmere skyllevæske. 

– At man med en så enkel endring kan minske antallet tilbakefall og dermed reoperasjoner har stor betydning, ikke minst når det gjelder unødig lidelse hos denne eldre pasientgruppen, men også for å minske trykket på helsetjenesten, sier studiens førsteforfatter, Andreas Bartley, i en pressemelding.

 

– Stor praktisk nytte

Bartley, som er doktorgradsstipendiat i klinisk nevrovitenskap på Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet og nevrokirurg på Sahlgrenska Universitetssjukhuset, får støtte fra Kristin Sjåvik som er spesialist i nevrokirurgi og jobber som avdelingsoverlege på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

– Dette er et kvalitetsarbeid med stor praktisk nytte; hverdagsforskning som gir stor gevinst med enkle små grep. Denne måten å forske på har jeg veldig sans for, sier Sjåvik til Dagens Medisin. 

Hun kjenner to av forfatterne, men ikke hovedforfatteren, og hun har ikke selv vært involvert i forskningen.  

Sjåvik forteller at dette er et av de vanligste nevrokirurgiske inngrepene. I gjennomsnitt regner man at 10-20 per 100.000 personer per år trenger en operasjon for kronisk subduralt hematom, det vil si cirka 500 pasienter i Norge per år.  

– Dette er en diagnose som er vanligst hos eldre. Med en stadig eldre befolkning, vil det bli flere som trenger denne behandlingen. Hvis man da kan halvere residivraten, med en endring som ikke tar mer tid eller koster mer penger, er det veldig bra.

Når det gjelder svakheter ved studien, peker Sjåvik på det samme som forskerne selv trekker frem i artikkelen i JAMA Neurology, blant annet at studien ikke er blindet.

– Randomiserte studier med blinding er veldig vanskelig i kirurgien. Men forskerne skriver i artikkelen at de har sett at mengden skyllevæske er den samme og at tidsbruk var det samme, altså har ikke behandlingen for øvrig blitt tilpasset. Jeg synes de har håndtert dette bra, og at designet og gjennomføringen er god. Kvaliteten på studien er høy, sier UNN-overlegen.

 

Nordisk samarbeid

Sjåvik som har doktorgrad i perioperativ kvalitetssikring, forteller at hun og norske kolleger innen nevrokirurgien har gjort lignende forsøk tidligere for å forbedre metodene de bruker. Og at det de siste årene utviklet seg en god tradisjon for samarbeid mellom fagmiljøene i Norden.

– Vi begynte å se på effekten av å bruke forskjellige typer dren ved subduralhematom. Da vi så at det hadde noe å si hvor vi plasserte drenene, endret vi praksis i Tromsø og på St. Olavs hospital. Den gangen kopierte vi metoden de brukte ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm.

– I andre prosjekter har blant annet Stockholms-miljøet endret praksis etter tilsvarende «comparative effectiveness»-studier hvor eksempelvis Trondheim viste seg å ha den beste strategien for perioperativ bruk av blodfortynnende medikamenter ved meningeom-kirurgi, sier hun. 

 

Tror man vil endre praksis

Hun kaller den nye svenske studien en forfining av tidligere prosjekter. 

– Den er utført av samme forskningsgruppe, som har forankring både i Sverige og i Norge. Så jeg tror man vil endre praksis som følge av disse resultatene.

– Er det slik at resultatene skal reproduseres i en ny studie før man eventuelt endrer praksis?

– Om dette var en potensielt farlig behandling eller metode, ville terskelen være høy for å innføre en slik endring over natta. I dette tilfellet er det snakk om små justeringer med stor potensiell nytte uten forhøyet risiko, da vil man nokså enkelt kunne implementere det og følge opp med systematisk kvalitetskontroll, svarer UNN-overlegen.

– Når studien viser at residivraten er halvparten så stor i gruppen som fikk kroppstemperert skyllevæske, altså at må man gjøre nye inngrep hos halvparten så mange pasienter, er gevinsten stor. 

Hun synes det er positivt at forskerne også underbygger i artikkelen med sannsynlige forklaringer på hvorfor det virker slik, ved å referere til store anerkjente arbeider.

 

– Fornuftig bruk av tid og ressurser

Hun forteller at det er ganske nytt at man driver med praktisk rettet forskning på denne måten i kirurgien, mens man på andre fagområder har vært flinkere på dette. 

– I kirurgien har dette manglet, og det som nå kommer er veldig matnyttig.

– Det er morsomt at man forsker på sånne «vanlige» ting. Det er fornuftig bruk av tid og ressurser, og måten de jobber på er et resultat av at fagmiljøene samarbeider. Slike prosjekter er riktig vei å gå, spesielt for høyspesialiserte kirurgiske fag der pasientgrunnlaget er begrenset.  

Les også: Sykehuset Innlandet beklager implantat-behandling

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!