Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UTFORDRING: Den kliniske delen av utdanningen foregår i stor grad ved UNN, og dels også ved de andre sykehusene i landsdelen. Økningen i antallet studieplasser på medisin skaper ifølge UNN utfordringer tilknyttet arealer og kliniske læringsarenaer.

Foto: Frode Abrahamsen

Kaller medisinstudentenes bekymring et bomskudd

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim mener medisinstudenter ved UiT snakker ned kvaliteten på sin egen utdanning. – Studentene er opptatt av kvaliteten på studiet sitt, svarer dekan Gunbjørg Svineng.

Publisert: 2022-12-06 — 13.02
LES OGSÅ
Foreslår 30 nye studieplasser ved UiT: – Må se på pasientgrunnlaget

Regjeringen ønsker å styrke medisinutdanningen i nord og bevilger penger til tretti nye studieplasser ved Universitetet i Tromsø. 

I fjor ble det opprettet 15 nye plasser, og universitetet ligger an til å ta imot totalt 45 flere medisinstudenter fra og med neste høst.

I forbindelse med tildelingen påpekte foreningsleder Maja Elisabeth Mikkelsen, i Norsk medisinstudentforening (Nmf), at det er fire ganger så mange studenter per innbygger i Tromsø, sammenlignet med Oslo: 

– Helse Nord-regionen har færrest innbyggere og færrest pasienter å ta av, i tillegg til at de allerede har en presset spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste, understrekte hun. 

 

«Korttenkt bomskudd»

– Når var vi sist vitne til et så innadvendt og korttenkt bomskudd fra studenter i Nord-Norge? Studentene snakker ned kvaliteten ved sin egen utdanning på en måte jeg aldri har sett maken til. Det er nesten ikke grenser for hvor vondt og vanskelig alt vil bli for dem med noen flere studenter i auditoriet, skriver Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, i en kommentar i avisen. 

Fjellheim kaller økningen i antall studieplasser et stort løft og påpeker at desto flere leger som utdannes i nord, desto større er sjansen for at de blir værende:

– Utspillene er pinlige for Nord-Norge og tyder på at man ved Universitetet i Tromsø har glemt sin egen historie. Ingen andre steder i landet sier man nei takk til ekstra studieplasser der det finnes et stort og udekket behov i arbeidsmarkedet. Andre steder fikser man det og finner løsninger, uten å gjøre det til et problem.

Norsk medisinstudentforening (Nmf) Tromsø svarer på kritikken i et innlegg i avisen. 

– Vi i Nmf Tromsø ser problemet Fjellheim trekker fram. Vi har for få leger i nord, og for å få flere leger hit burde vi øke antallet som utdannes her.

Ifølge Nmf er paradokset at regionen ikke har nok leger til å utdanne studentene.

Trenger engasjerte studenter

POSITIVT: Dekan Gunbjørg Svineng sier at hun er stolt over studentenes engasjement. 

Foto: Jan Fredrik Frantzen/UNN

– Jeg tenker at det ikke er sutring – at studentene kommer med kommentarer er et tegn på at de er engasjerte og har lyst til å være involvert. De er opptatt av kvaliteten på studiet sitt, sier dekan Gunbjørg Svineng ved Det helsevitenskapelig fakultet, UiT. 

Svineng sier at de har god dialog med både Helse Nord og med UNN.

– Vi er enige om at dette er noe som vi skal få til i fellesskap. Når Helse Nord sier til oss at dette er noe de ønsker og noe de får til så stoler vi på det. Jeg er faktisk litt stolt over studentene våre som engasjerer seg og at de ønsker å være en del av denne prosessen som vi skal inn i – jeg synes det er veldig fint.

Hun understreker at universitetet ønsker å beholde den gode kvaliteten på medisinutdanningen. 

– For å få det til er vi nødt til å kjøre en grundig prosess og involvere spesialist- og primærhelsetjenesten og studentene. Om vi allerede nå skal beskrive nøyaktig hvilken løsning vi går for vil det nesten være uansvarlig. Vi ønsker en god prosess og til det trenger vi engasjerte studenter som bryr seg om studiet.

 

Ønsker det samme

FORHASTET: For foreningsleder Maja Elisabeth Mikkelsen virker det ikke som om man har sett på alt som skal på plass for å gjennomføre en medisinutdanning før studieplassene ble opprettet.

Foto: Vidar Sandnes

Foreningsleder Maja Elisabeth Mikkelsen sier til Dagens Medisin at overordnet har de det samme ønsket som Fjellheim. 

– Med tanke på at de kaller det sutring – vi ønsker selv å øke antallet studenter på medisinstudiet, men det må tilrettelegges. 

Mikkelsen forklarer at de ønsker flere leger og sier det er flott at man utdanner mange i nord, men at det er viktig å tilrettelegge for alle studentene som skal dit.

Hun peker på praktiske, faglige og administrative utfordringer. 

– Vi er redd for at de ikke kommer til å løses dersom det kommer så mange studenter i løpet av kort tid.

Det er utfordringer særlig knyttet til praktisk og klinisk undervisning i sykehusene og i primærhelsetjenesten, ifølge henne. 

Forsknings- og utdanningssjef ved UNN, Einar Bugge, har tidligere uttalt at den store økningen i antallet studieplasser på medisin over få år, gir utfordringer tilknyttet både arealer og kliniske læringsarenaer. 

– Det virker ikke som om man har sett på alt som skal på plass for å gjennomføre en medisinutdanning før disse studieplassene ble opprettet, sier Mikkelsen. 

Hun viser til at pengene som bevilges kun skal gå til universitetene, men at det også er betydelige utgifter for sykehusene og primærhelsetjenesten. 

– Det virker det ikke som de har tenkt på.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!