Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

HØY RISIKO: Direktør Camilla Stoltenberg sier FHIs beredskapsevne, som følge av kuttene og den omfattende og krevende nedbemanningsprosessen instituttet må gjennomføre, vil være under 2019-nivå. – Risikoen for at noe skal gå galt, er veldig, veldig høy. Foto: Vidar Sandnes

FHI-direktøren anslår 100 oppsigelser

Fristen for å søke om sluttpakke er utløpt. Direktør i Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg anslår at de må gå til oppsigelse av 100 årsverk. 

Publisert: 2022-12-06 — 11.11 (Oppdatert: 2022-12-06 — 12.03)

Folkehelseinstituttet er nødt til å kutte rundt 300 stillinger etter budsjettforliket mellom regjeringen og SV. I forrige uke kom FHI med tilbud om sluttpakker til alle ansatte. Fristen for å søke løp ut mandag. 

I NRKs «Politisk kvarter» tirsdag sa FHI-direktør at hun ikke vet hvor mange som har takket ja til sluttpakke, men hun anslår at de må gå til oppsigelse av omtrent hundre årsverk. 

Kutt i bevilgninger kommer samtidig med store kostnadsøkninger, et etterslep i levering av pålagte oppgaver og varige nye oppgaver, som samlet setter FHI i en svært alvorlig økonomisk situasjon, fortalte FHI-direktør Camilla Stoltenberg til Dagens Medisin forrige måned.  

– Det er høy risiko for at vi ikke får levert, knyttet til alle FHIs oppgaver, inkludert beredskap. Vi vil prioritere beredskapsevnen, men det er grenser for hvor høyt vi kan prioritere det når det er så mange som skal slutte hos oss, og mange av de som må slutte jobber nettopp med dette og er de som har den nødvendige kompetansen, sa Stoltenberg i intervjuet. 

 

Beredskap under 2019-nivå

FHI hadde vært gjennom kutt og nedbemanning før pandemien, med den konsekvens at blant annet FHIs kapasitet på smittevernområdet var redusert. Det ga et vanskelig utgangspunkt da koronapandemien kom til Norge.

I NRK-programmet sa Stoltenberg at FHIs beredskapsevne, som følge av kuttene og den omfattende og krevende nedbemanningsprosessen instituttet må gjennomføre, vil være under 2019-nivå. 

– Det kan jo gå bra hvis det ikke skjer noe som er uoverkommelig. Men risikoen for at noe skal gå galt, enten i forbindelse med beredskap og overvåking eller i helt andre funksjoner, er veldig, veldig høy, sa FHI-direktøren i «Politisk kvarter». 

 

Kjerkol: – Vi følger med

På spørsmål fra programlederen om dette er en risiko helseministeren er villig til å ta, svarte Ingvild Kjerkol (Ap): 

– Vi følger med på situasjonen og hvis den endrer seg er vi innstilt på å ta konsekvensen av det, men rammene for 2023 er lagt. 

– Det er det med beredskap, at vi kan ikke bruke ubegrensede ressurser for å sikre oss for ethvert utfall. Vi styrker forsvaret, sykehusene og beredskapen som skal mobiliseres i krise, og i tillegg til det har vi dyrtid, så vi får mindre igjen for pengene, fortsatte helseministeren.

Hun viste også til at Stoltenberg er en av mange helseledere, deriblant sykehusdirektørene, som vil slite med «sammenfallende utfordringer» neste år. 

 

– Har god beredskap

Da Kjerkol var opposisjonspolitiker i helsekomiteen på Stortinget i forrige periode, kritiserte hun Solberg-regjeringens kutt i FHI, både i behandlingen av statsbudsjettet til 2019 og 2021, melder VG

Helseministeren til avisen at Norge uavhengig av kuttene i FHI har god beredskap.

– Jeg understreke at Norge har gode systemer og planer for å beskytte befolkningen mot ulike helserisiko gitt ulike hendelse. Sammenliknet med andre land har vi god beredskap, sier Kjerkol til VG.

Les også: RHF-topper frykter at 2023 blir verre for sykehusene

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!