Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

STATUS: Regin Hjertholm sier at i en risikovurdering må man se på hva som er status rundt seg.

Foto: Michael Chr. A. Simonsen

Blandede erfaringer med Pasientens legemiddelliste

Fastlege Regin Hjertholm er storfornøyd med Pasientens legemiddelliste (PLL)-pilot og har høstet gode erfaringer. Sykehuslege Jan Stavenes er ikke like raus med lovordene.

Publisert: 2022-12-05 — 06.00

Under konferansen E-helse i Norge i november holdt Direktoratet for e-helse og deltagere i arbeidsgruppen i Pasientens legemiddelliste (PLL) en sesjon om erfaringer fra utprøvingen frem til nå og hva deltagerne mener er viktig for å lykkes med innføring av PLL.

PLL er en felles oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker, som kan leses i kjernejournal og via Helsenorge. Listen kan også leses og oppdateres via e-reseptfunksjonen i ulike pasientjournaler, og kan deles mellom helsepersonell i forskjellige deler av helsetjenesten.

LES OGSÅ
To år til nasjonal innføring av pasientens legemiddelliste starter

 

Først ut

Fastleger i Bergen har siden høsten 2021 opprettet legemiddellister for sine pasienter. Også ved Haraldsplass Diakonale sykehus og i mottaksklinikken ved Haukeland universitetssjukehus har man deltatt i utprøvingen.

– For å lykkes er man avhengig av helsepersonell, stat og kommune, og leverandørene. Tar man ut en av de tre aktørene så går det galt. Det er min erfaring, sa Regin Hjertholm, som er tilknyttet pilotprosjektet, under konferansen. Hjertholm er spesialist i allmennmedisin og fastlege.

Man er ofte for feig når det gjelder å ta i bruk e-helseverktøy
Regin Hjertholm

Eidsvåg legekontor i Bergen, hvor Hjertholm jobber, var først ut og i gang med å opprette legemiddellister for sine pasienter.

Per november 2022 har 6500 pasienter i Bergen fått pasientens legemiddelliste. 20 legekontor, cirka 85 fastleger, og syv avtalespesialister har tatt det i bruk.

Om Pasientens legemiddelliste (PLL)

  • PLL er en oversikt over legemidlene pasienten bruker. Den skal gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen og økt pasientsikkerhet.
  • Alle rekvirenter må se og forholde seg til PLL før endring av pasientens legemiddelbehandling. Listen er tilgjengelig for pasienten selv på helsenorge.no
  • Bare leger kan opprette og oppdatere PLL. Listen opprettes første gang av legen som har hovedansvaret for pasientens legemiddelbehandling.
  • PLL skal inneholde informasjon om hvilke legemidler pasienten til enhver tid bruker. Det omfatter: reseptpliktige legemidler, ikke-reseptpliktige legemidler som pasienten oppgir til legen, legemidler pasienten får utdelt eller administrert uten at det foreligger resepter (for eksempel på sykehjem eller på poliklinikk), kosttilskudd. Listen kan også inneholde: kjente legemiddelreaksjoner (CAVE), nylig avsluttet legemiddelbehandling (siste tre måneder), årsak til medisinsk endring i pågående behandling, årsak til seponering, håndtering av interaksjonsvarsling, håndtering av dobbeltoppføringsvarsel, håndtering av varsel om legemiddelreaksjon.
  • PLL inneholder ikke informasjon om: låste resepter, vaksiner, næringsmidler og forbruksmateriell, homeopatiske legemidler, legemidler administrert under innleggelse på sykehus, bortsett fra langtidsvirkende legemidler med virketid etter utskrivning.
  • Arbeidet med PLL vil foregå ved rekvirering og ordinering av legemidler. Selv om helsepersonell bruker EPJ-er med ulik utforming og design av legemiddelmodulene, vil innholdet i PLL være likt uansett hvilket EPJ-system som brukes. Når en lege oppretter, eller oppdaterer PLL, sikrer EPJ-systemet at legen kan sende PLL til Reseptformidleren. Da blir PLL tilgjengelig i kjernejournal, som gjør informasjonen tilgjengelig for flere i behandlingskjeden.
  • Siste PLL i Reseptformidleren inneholder tre måneders historikk over seponerte behandlinger. Kjernejournal inneholder PLL med inntil tre års historikk for legemiddelopplysninger. Dersom siste PLL ikke er oppdatert på 16 måneder, blir den slettet fra Reseptformidleren. PLL lagres også i avsenders EPJ og i kjernejournal, hvor historikk over legemiddelopplysninger og PLL lagres i inntil tre år. Hvis pasienten har behov for legemiddelbehandling utover 16 måneder må lege bekrefte PLL ved konsultasjoner selv om det ikke er endringer i legemiddelbehandlingen. Dersom lege oppdaterer legemiddelbehandling etter utløpt PLL, må ny PLL opprettes.
  • PLL skal ikke sendes hvis pasient motsetter seg at PLL sendes. PLL kan ikke sendes hvis pasienten ikke har norsk person-id (fødselsnummer eller d-nummer).

Kilde: Direktoratet for e-helse

 

På Haraldsplass Diakonale sykehus og Haukeland universitetssjukehus er det omtrent åtte leger som har tatt det i bruk.

– Det vi har erfart er at PLL bygget på e-resept fungerer. Vi har fått til å sende PLL-er mellom fastleger via infodoc, avtalespesialister via infodoc og sykehus via forskrivningsmodulen/Meona, fortalte Hjertholm.

 

Virker i Infodoc

– Det er ikke oppe i stor stil, men det funker. Ting kan bli bedre, men det funker.

Fastlegen poengterer at pasienten skal være med å lage PLL.

– Når jeg har laget den kan jeg sende den til pasient og få bekreftet hvordan pasient vil ha det og at informasjonen stemmer. Vi lager den sammen.

Hjertholm sier han er strålende fornøyd med hvordan PLL virker i journalsystemet infodoc.

– PLL lastes inn med ett tastetrykk. Endringene i PLL vises med farger og tekst. Nytt er grønt, og seponert er rødt. Jeg er utrolig fornøyd, og det er ikke hver dag man hører fra leger om e-helseprosjekt.

Fastlegen forteller at det er tyngre å bruke av forskrivningsmodulen. Det er feil i systemet som skal rettes i en ny versjon som kommer på nyåret i 2023.

– Vi vet at det har vært litt bal med den, men det var det vi hadde. Nå skal sykehus og kommune bytte ut den biten. Men den kan være bra nok til å prøve dette.

 

– Se på elendigheten man står i

Hjertholm poengterte at man må tørre å bruke PLL i praksis.

LES OGSÅ
D-dag for legemiddelliste: – Et kvantesprang for e-helse

– Man er ofte for feig når det gjelder å ta i bruk e-helseverktøy. Vi må tørre å sette i gang. I en risikovurdering må vi også se på den elendigheten folk står i.

Han poengterte at teoretisk tilnærming og laboratorietesting ikke er nok, at praksis avdekker nye problemer og behov. Og viktigheten av at man har ressurser til feilretting og justeringer.

– Selv om jeg skryter mye av prosjektet så er det forbedringspotensial. Det faktum at Norsk helsenett (NHN) og leverandører mangler test- og utviklingsressurser gjør at det blir forsinkelser. Vi som jobber med piloten så begynner å gå i ring hvis fremdriften stanser opp, vi husker ikke hva vi har meldt og ikke meldt. Det er viktig å få nye versjoner med en viss fart for å være gode piloter.

 

– Start med å bruke e-resept

Hjertholm mener at tanken om felles oppstart har hemmet utviklingen på e-helsefeltet.

– Å vente på sistemann har bremset e-helse innføring i alle år. Fremdrift krever at noen går foran, da vil andre komme etter.

– Det har vært ulikt tempo fordi ting må ordnes og fikses, noen klarte å ordne utfordringene raskere enn andre. I Bergen har fastleger vært alene om å lage PLL´er, men det har gått overraskende bra. Og da vi så at det gikk bra gasset vi på. Det er en stor gevinst for de pasientene som har fått en PLL i Helsenorge.

For at overgangen skal bli enklere for dem som ikke bruker PLL nå, og at oppgavene skal bli mindre krevende for dem som bruker PLL, er det en fordel at e-resept tas i bruk.

– Man får en mye bedre start hvis man har startet opprydningen i e-resept. Det kan alle starte med nå.

 

Opplæring

Fastlegene får to timer honorert opplæring i PLL. Fastlegene får også betalt for den tiden det tar å lage den første PLL´en.

Hjertholm forteller at i prosjektet har de snakket med og hilst på hver eneste fastlege, enten fysisk eller via skjerm, for å forsikre seg om at de forstår opplæringen.

– Under opplæring får de veiledning og mulighet til å prate med kollega som forstår hvordan arbeidshverdagen deres er.

Opplæringen er én times forelesning, deretter en time med prøving.

– Den første PLL´en er en skikkelig jobb. Men etter man har ryddet i reseptformidleren så går det veldig greit.

 

Fjern tvang

Det er ingen support-telefon hvis man står fast. Men Hjertholm forteller at det ikke har vært noe problem.

– Jeg har kanskje fått fire-fem henvendelser. Og Infodoc, slik jeg forstår det, har ikke fått noe støy.

Det er nå flere fastleger og sykehusleger tilknyttet prosjektet i deltidsstillinger. De bidrar med opplæring og tett kontakt med brukere av PLL.

I prosjektet har det vært fokus på bedre arbeidsflyt for å bredde prosjektet og få leger med.

– Vi har gjort det vi kan for at leger ikke skal kjøre seg fast. Blant annet ved å gjerne blokkerende varsler, klikk og pop-ups. Det har vi jobbet mye med, å forenkle løsningen.

Han viser til at leger ikke vil ha tvang-funksjonalitet i systemet, men ha mulighet til å bruke ulike funksjonaliteter.

– Mennesker tenker selv, er kreative og kan håndtere uvanlige situasjoner. Det kan ikke systemene, da låser alt seg. Personer tar ansvar for egne handlinger, vi trenger ikke en overstyrer i systemet. Det blir også letter å lage et slikt system, mindre kost og bugs.

 

Ikke like god opplevelse

– Jeg er dessverre ikke like fornøyd systemene som det Regin er.

Det innledet Jan Stavenes, konstituert overlege ved mottaksklinikken på Haukeland universitetssjukehus, sitt innlegg med. Han fortalte at han gikk inn i prosjektet med stor entusiasme etter å ha snakket med Hjertholm.

– Men det første vi ble møtt med når vi startet med reelle pasienter var meldinger. Masse meldinger. Og feilmeldinger.

Og plutselig kunne ingen på Haukeland skrive e-resept en hel dag, forteller han.

– Da var det lite kjekt å si at «det var jeg som ba om oppdateringen».

(Saken fortsetter under bildet)

Jan Stavenes forteller om sine erfaringer på på EHiN i november. Foto: Michael Chr. A. Simonsen

 

Kursing i e-resept

Stavenes sier han får positive tilbakemeldinger når han forteller om prosjektet. Helt frem til han forteller hvordan det skal innføres.

– De sukker når jeg sier at det kommer som en ekstra funksjon i forskrivningsmodulen. Spørsmålet blir fort hvordan man skal sende fra seg en liste med alle meldingene som dukker opp.

Overlegen forteller at det var en pedagogisk utfordringen å forstå første skjermbilde som dukket opp ved åpning av funksjonen.

Der dukket det opp ti år gamle forskrivninger.

– Det å se en hostesaftkur eller antibiotikakur fra ti år tilbake, det blir for mye informasjon som man ikke trenger. Da går rullegardinen ned.

Det er også flere leger som sliter med å bruke e-resept på sykehuset forteller han.

– Det er flaut å innrømme, men det er realiteten.

Da PLL-funksjonen ble satt på pause for forbedring ble det gjennomført kursing i e-resept.

 

Vises bra i kjernejournal

Selv om han ikke er så fornøyd med systemene er han fornøyd med hvordan det jobbes i prosjektet for å komme frem til bedre løsninger.

– For å få en god innføring av PLL må det være såpass enkelt at det kan læres vekk uten alt for mye opplæring. Da ser folk nytten og effekten kommer med en gang. Med opplæring i flere system er det krevende. Men vi skal ta jobben og bidra.

– Det som derimot fungerte er kjernejournalen, der vises PLL på en god måte. Også har jeg mulighet til å hente historikk fra tre år tilbake hvis jeg trenger det. Vi skulle gjerne sett at det ble vist likt i alle systemene.

– Vi skal bli bedre på e-resept, vi skal lære oss å bruke PLL. Vi gleder oss til å få dette til.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!