Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORTSATT KUTT: – Ekstrabevilgningen innebærer at vi ved utgangen av 2022, trolig vil ha en økonomi omtrent som budsjettert for Helse Sør-Øst som helhet, men det er ikke slik at vi kan legge bort pågående og planlagte kostnadstiltak i driften, hverken i 2022 eller 2023, sier direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst. Foto: Vidar Sandnes

Ekstrapotten fra regjeringen redder ikke sykehusene

Ekstrabevilgningen til sykehusene redder årets regnskap, men hindrer ikke omfattende kutt neste år. Helse Nord må spare inn over én milliard kroner på driften for å komme i balanse neste år.

Publisert: 2022-12-02 — 14.38

Dagens Medisin har flere ganger i høst skrevet om den økonomiske krisen i helseregionene. Totalt har landets sykehus brukt over to milliarder kroner mer enn budsjettene tilsa. Økte kostnader får hovedskylden for overforbruket.

Helseforetakene har hatt en negativ økonomisk utvikling og et betydelig svakere resultat enn ventet på grunn av den store prisøkningen i år. Krisen var total.

 

Ekstrapott til sykehusene

Så plutselig: I salderingen av statsbudsjettet for 2022 har regjeringen funnet 2,5 milliarder kroner ekstra til sykehusene.

Over halvparten av potten går til Helse Sør-Øst, som får nærmere 1,35 milliarder kroner.

Helse Vest får drøyt 477 millioner kroner, Helse Midt-Norge nesten 358 millioner og Helse Nord 317 millioner kroner.

– I en krevende økonomisk situasjon er vi svært glade for denne ekstrabevilgningen. Den innebærer at vi ved utgangen av 2022 trolig vil ha en økonomi omtrent som budsjettert for Helse Sør-Øst som helhet, forutsatt at sykehusene fortsetter sitt arbeid med å redusere kostnader og øke aktiviteten, sier administrerende direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst til Dagens Medisin.

 

Fortsatt kutt

– Det er ikke slik at vi kan legge bort pågående og planlagte kostnadstiltak i driften hverken i 2022 eller 2023, sier Rootwelt.

– Den største effekten er at Helse Sør-Østs likviditet ved inngangen til 2023 vil være bedre enn det vi lå an til, slik at flere anskaffelser kan gå som planlagt i 2023.

Det er en vurdering som går igjen i de ulike helseforetakene.

– Dette er en ekstrabevilgning for 2022, som vi er glade og takknemlige for. Den bedrer likviditeten vår, men den endrer ikke den underliggende problemstillingen for driften, sier eierdirektør i Helse Nord, Hilde Rolandsen.

– Gjør dette at dere får prioritert annerledes og investert i noe dere har måttet legge til side?

– Det kan jeg ikke se. Vi har fortsatt omstillingsutfordringer på i overkant av én milliard kroner. Dette skaffer oss mer tid til å få ned bemanningen til 2019-nivå, og få ned kostnadsnivået.

– De ekstra midlene som legges til budsjettene nå, er selvsagt velkomne, vi er veldig glade for dette. Men vi må også være realistiske og legge planer for en krevende økonomisk situasjon fremover, sier økonomi- og finansdirektør Per Karlsen i Helse Vest RHF.

– De ekstra midlene utgjør 477 millioner for Helse Vest, og disse fordeles mellom helseforetakene etter fast inntektsmodell. Midlene kommer til å bedre resultatene for 2022 og styrker grunnlaget for investeringer, men gjør ikke at man kan forsere prosjekter som nå er utsatt, fortsetter Karlsen. 

Styret i Helse Vest RHF har bedt om en sak som redegjør for budsjett og konsekvenser av de ekstra midlene de neste årene, til styremøtet 7. desember.

 

Krevende

Før regjeringen offentliggjorde redningspakken til sykehusene, var Dagens Medisin i kontakt med tillitsvalgte ved ulike sykehus for å høre om hvordan ansatte opplever å stå i en så krevende økonomisk situasjon på arbeidsplassen, med kutt, nedbemanning og usikkerhet.

Arna Blikom, som er hovedtillitsvalgt for Jordmorforeningen og jobber som jordmor ved Drammen sykehus, opplever en hverdag som er svært krevende.

– Det står veldig dårlig til ved Drammen sykehus. Vi er i en stor krise og prøver å løse problemene så godt vi kan. Alt vi gjør, er øyeblikkelig hjelp. Det har vært en lang kamp for å få opp bemanningen, og vi er fortsatt kritisk lavt bemannet på fødeavdelingen.

– Hvordan opplever dere den økonomiske situasjonen?

– Det er umulig å få spart inn det vi må. Vi kan ikke gå ned på bemanning, for da går kvaliteten ned.

Blikom har jobbet som jordmor siden 2005 og opplever hverdagen som en helt annen i dag.

– De ansatte har fryktelig mange travle vakter, særlig på natt og helg.

– Fødselsomsorgen er veldig i medienes søkelys. Man skal tenke seg godt om før man går ned i kvalitet. Dette vil gi enorme konsekvenser senere i livet. Forebyggende arbeid er så viktig å ha med seg. De som ikke jobber innen faget, forstår ikke hva vi snakker om. Det er det største problemet, mener Blikom.

 

Frykter neste år

Hans Thorwild Thomassen, klinikktillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand, er redd for at 2023 blir enda tøffere enn det de opplever nå.

– Vi er informert om et betydelig økonomisk utfordringsbilde. I 2022 ligger de somatiske klinikkene over 200 millioner kroner etter budsjett. Omtrent 40 millioner er utgifter for fristbrudd, og ellers er årsaken økte lønnsutgifter og lavere inntjening enn ventet for enkelte aktiviteter.

– Forslaget til statsbudsjett for 2023 tyder på at utfordringene blir enda større neste år. Vi får et betydelig redusert investeringsbudsjett, og det er satt ned et utvalg som skal fremskynde arbeidet skissert i Utviklingsplan 2040. Det skal nå blant annet ses på om vi vil få økonomiske effekter av andre driftsmodeller ved de tre somatiske lokalisasjonene i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord, sier Thomassen.

Toril Anneli Kiuru Morken er hovedtillitsvalgt for Overlegeforeningen i Vestre Viken og jobber som kirurg på Bærum sykehus. Hennes hverdag er preget av usikkerhet.

– Vi sitter i møter og har fått vite om underskuddene, men har ikke fått vite om alle mulige konsekvenser på sykehuset ennå. Ved Bærum sykehus er det snakk om å redusere antallet senger, men de store innsparingene er jo å kutte i antallet ansatte.

Helse Sør-Øst-direktøren har ikke en beroligende melding til Morken. 2023 blir et nytt, tøft år for de ansatte.

– Prosessene med å planlegge kostnadstiltak innen løpende drift inn i 2023, må fortsette som planlagt. Dette vil likevel over tid også sette oss i bedre stand til å følge opp prioriterte grupper, særlig innen psykisk helsevern, sier Rootwelt.

Les også: Rootwelt: – Psykisk helse er åpenbart vår største utfordring i tiden fremover

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!