Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

GÅR AV: Avtroppende NPE-direktør Rolf Gunnar Jørstad er takknemlig for den reisen han har fått oppleve gjennom 33 år i etaten. 

Foto: Ole Gunnar Onsøien

Da han begynte i 1989 var legestanden skeptisk til NPE: – De var redde for «amerikanske tilstander»

Etter 33 år i Norsk pasientskadeerstatning går direktør Rolf Gunnar Jørstad av med pensjon. En av tingene han vil huske best, er hvordan ny kunnskap førte til at det stadig kom nye saker etter svineinfluensavaksinen. 

Publisert: 2022-11-22 — 09.00 (Oppdatert: 2022-11-22 — 09.00)

Avtroppende direktør Rolf Gunnar Jørstad i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har vært med nesten fra begynnelsen. Han ble ansatt som saksbehandler i NPE i 1989.

– Det har vært en ganske formidabel utvikling på de årene, slår han fast overfor Dagens Medisin.

Ordningen ble i sin tid etablert for å styrke pasientenes erstatningsrettslige vern. I 1988 startet det som en prøveordning som lå under Kommunal landspensjonskasse (KLP Forsikring i dag), og var ment å erstatte de private forsikringsavtalene fylkeskommunene den gang måtte tegne på vegne av sykehusene de administrerte.

– I 1987 var det et par hundre saker i året som ble behandlet innen det systemet, sier han.  

Det var først i 2003, da ordningen gikk over fra å være en prøveordning til en permanent lovfestet ordning, at NPE begynte å gjelde for hele det norske offentlige helsevesenet. Samtidig ble det skilt ut som en egen offentlig etat. Den private helsetjenesten ble omfattet av ordningen fra 2009.

– Det nye med ordningen da den kom i 1987, var at pasienter fikk rett til erstatning på et mer objektivt grunnlag, uten at det forelå noe krav om uaktsomhet. På den måten slapp pasienten å bevise at det som hadde skjedd, var som følge av uaktsom skadeforvoldelse, sier Jørstad.

Engstelse i helsetjenesten

Han forteller at helsetjenesten på den tiden var engstelige for at NPE skulle føre til svært mange erstatningskrav fra pasientene.

– De var redde for det man kalte amerikanske tilstander. Da vi de første årene var ute på sykehusene og orienterte om ordningen, møtte vi ganske mye skepsis. Gjennom årene har det endret seg betydelig, sier Jørstad.

Han forteller at han har inntrykk av at helsetjenesten i dag er fornøyde med NPE.

– De behøver ikke håndtere denne typen saker selv, og sakene blir utredet uten at det settes søkelys på skyld eller om noen er å klandre. De vet at utredningen blir gjort i et profesjonelt organ som jeg tror de har ganske stor tillit til, sier han.

I 1987 ble det betalt ut om lag 20 millioner kroner i pasientskadeerstatning. 35 år seinere, betales det ut i overkant av en milliard kroner i året i erstatninger. Samtidig har erstatningskravene økt til å passere 7000 krav i år. Rundt 1500 til 1600 saker tilkjennes erstatning.

– Antallet saker har jo økt, men kanskje ikke helt sånn som helsevesenet fryktet for 35 år siden. Og vi må huske på at det var et formål med å etablere NPE at det skulle bli enklere å oppnå erstatning for pasientskader.

Fra 5 til 165 ansatte

Samtidig som pasientskadeloven trådte i kraft i 2003, og NPE ble en egen etat, ble Jørstad assisterende direktør. Fra 2012 har han vært den øverste direktøren i etaten.

På de 33 årene han har vært i NPE, har ikke bare mengden erstatningskrav og summene som har blitt utbetalt økt, det har også antallet stillinger. Da Jørstad begynte i 1989, var det som saksbehandler. NPE hadde på det tidspunktet en direktør, fire saksbehandlere og en 20 prosent stilling som medisinsk rådgiver.

– Det var relativt små forhold. I 1988 var det rundt 240 søknader tror jeg. Da jeg begynte i 1989, steg dette til rundt 660. Så har det gått jevnt og trutt oppover, sier han.

– Den viktigste årsaken til økningen i saksmengden er nok at erstatningsordningen og NPE har blitt stadig mer kjent i befolkningen, legger han til.

I dag er det 165 ansatte i NPE. Over 100 av dem er saksbehandlere. I tillegg er over 120 sakkyndige tilknyttet etaten, ved at de gjennom konsulentavtaler har forpliktet seg til å arbeide et visst antall timer med sakkyndiguttalelser i løpet av en måned.

– Mange av disse er i aktiv klinisk tjeneste, men det er også noen som relativt nylig har pensjonert seg. Dette apparatet er helt avgjørende for oss, for å kunne håndtere et så stort antall saker på en god måte, sier Jørstad.

I tillegg henter NPE regelmessig inn sakkyndige vurderinger fra andre spesialister, når for eksempel en habilitetskonflikt betyr at de med avtale ikke kan uttale seg, eller når en spesialitet de ikke har dekket dukker opp.

Lavest mulig nivå

– Hva med frykten for amerikanske tilstander? Hvor ofte ender en sak opp i rettsvesenet?

– Våre avgjørelser kan jo påklages til Pasientskadenemnda før de eventuelt bringes inn for domstolen. Den klagemuligheten må utprøves. Erstatningssøkeren kan klage på avslag eller på erstatningens størrelse.

Han forteller at om lag 35 prosent av avslagene fra NPE påklages, mens rundt 25 prosent av de sakene som blir gitt erstatning påklages.

NPE har også mulighet til å omgjøre sine egne avgjørelser, uten å sende dem til Pasientskadenemnda. Rundt 200 saker i året blir ikke løst av NPE eller Pasientsakdenemnda, men ender opp i rettsvesenet.

– Målet er å løse disse sakene på lavest mulig nivå, altså innenfor forvaltningen. Samtidig er det viktig av hensyn til rettssikkerheten, at noen saker blir prøvd for domstolen. Systemet med NPE (førsteinstans), Pasientskadenemnda (klageinstans) og domstolene viser at vi har et godt system i Norge, sier Jørstad.

– Og så er vel dere som etat, avhengige av at regelverket blir prøvd for retten også?

– Ja, gjennom domstolsprøving får vi til dels bekreftelse på at vår rettsforståelse er riktig, og noen ganger så får vi korrektiver, som gjør at vi må endre praksis og tilnærming. Det følger vi selvfølgelig nøye med på. Det samme gjelder for avgjørelser fra Pasientskadenemnda og dens sekretariat i Helseklage.

Sist vinter flyttet NPE til nye lokaler på Majorstuen. Da ble det innført åpent kontorlandskap med free seating for alle de ansatte – inkludert direktør Rolf Gunnar Jørstad. Foto: Ole Gunnar Onsøien

Behandler fortsatt saker

På spørsmål om det er noen hendelser gjennom 33 år som Jørstad husker spesielt godt, der de hadde ekstra mye å gjøre, svarer Jørstad:

– Vi har jo hatt noen runder hvor vi har hatt mange, mange saker. Et eksempel på dette, er svineinfluensavaksinen Pandemix, som ble gitt for 12-13 år siden.

Det viste seg etter hvert at denne vaksinen kunne medføre blant annet narkolepsi hos barn, ungdom og unge voksne. Jørstad sier at både volumet og sakenes natur var krevende å behandle.

– Mulig sammenheng mellom vaksinen og skadevirkningene, utviklet seg hele tiden. Det vi trodde vi visste i begynnelsen, viste seg etter en stund, med mer forskning og kunnskap, å ikke være helt riktig. Det gjorde blant annet at vi tok opp igjen en del saker til behandling, der vi tidligere hadde gitt avslag, sier han.

Jørstad forteller at de fortsatt behandler saker knyttet til denne vaksinen.

Etter at koronavaksinene kom, har NPE mottatt rundt 830 erstatningskrav knyttet til koronavaksinene.

– Vilkåret når det gjelder disse vaksinene, er at hvis det har oppstått en skade som kan skyldes vaksinen, og det ikke finnes en annen mer sannsynlig årsak, så gis det erstatning.

Tror det vil komme koronavaksinesaker

– Vil dette være noe NPE må håndtere lenge etter du har sluttet i jobben som direktør?

– Ja, det er all grunn til å anta at vi vil motta saker knyttet til disse vaksinene i mange år framover. Også når det gjelder koronavaksinene, vil det nok kunne komme ny kunnskap som vil kunne ha betydning for både allerede avgjorte og nye erstatningssaker.

Etter at Jørstad har hatt sin siste arbeidsdag den 30. november, skal han trene mer og gå flere turer i skog og mark, forteller han.

– Kona og jeg liker godt å reise, så vi skal nok reise litt mer også. I vinter skal vi til Frankrike i seks uker, og det er jo en luksusfølelse for en som er vant til travle dager på kontoret! Jeg gleder meg egentlig mest til å disponere tiden min fritt selv, og jeg ser frem til å gjøre det i en setting hvor jeg fortsatt er ganske frisk og rask.

Han legger til at det har vært en fin tid i NPE, hvor han har fått lov til å være med å utvikle og prege organisasjonen.

– Jeg føler meg privilegert som har fått jobbe på så spennende fagfelt og med så mange dyktige medarbeidere. Men det er en tid for alt, og jeg tror at når jeg har sittet i denne lederstillingen i ti år, så er det bra for virksomheten også å slippe til andre krefter, slik at den kan utvikle seg godt videre.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!