Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BEDRE PROGNOSE: Hjertelege og forsker Peder Langeland Myhre (innfelt) mener studien er viktig fordi den viser at det er trygt å øke dosene aggressivt. – Og også her til lands vil det gi bedre prognose for pasienter om man går tidlig og aggressivt til verks. Foto: Getty Images / Vidar Sandnes

Studie: Rask opptrapping av hjertesviktmedisiner gir økt overlevelse

En internasjonal studie ble stoppet tidlig fordi det gikk så mye bedre med hjertesviktpasientene som kom raskt opp til optimal dose av hjertesviktmedisiner, enn med pasientene i kontrollgruppen.

Publisert: 2022-11-21 — 12.30

I en studie gjennomført ved 87 sykehus i 14 land, som inkluderte over 1000 pasienter, har forskerne sammenlignet en høyintensiv hjertesviktbehandling med det som var vanlig praksis.

Før utskriving ble pasientene tilfeldig utvalgt til enten å få tett oppfølging og rask opptrapping av legemidler eller standard behandling og oppfølging etter hjertesviktinnleggelse ved det aktuelle sykehuset.

For intervensjonsgruppen innebar det at de skulle være på 100 prosent av anbefalt dose av hjertesviktmedikamenter innen to uker etter utskriving, og at de skulle følges opp poliklinisk fire ganger innen to måneder etter utskriving. 

Median alder på pasientene var 63 år, 39 prosent var kvinner.

 

Lavere risiko for ny innleggelse og død

Blant pasienter i den aggressive behandlingsgruppen inntraff ny hjertesviktinnleggelse eller død hos 15,2 prosent, mens i kontrollgruppen skjedde dette hos 23,3 prosent. Altså var det 34 prosent lavere risiko ved den aggressive behandlingen, viser resultatene som er publisert i The Lancet nylig.

Studien ble stoppet tidlig fordi resultatene var så mye bedre i gruppen som fikk den høyintensive behandlingen, at det ble ansett som uetisk å fortsette med vanlig behandling.

Studien er forsker-initiert, med midler fra the Heart Initiative, USA og støtte fra Roche Diagnostics.

 

– Trygt og gir best effekt

Peder Langeland Myhre, som er lege ved hjertemedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus (Ahus) og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, mener studien bidrar med viktig kunnskap.

– Vi har lenge visst at hjertesviktbehandlingen startes for sent og at dosene økes for sakte. Den kunnskapen er imidlertid basert på studier gjort på hver enkelt medisin. Vi har ikke hatt god evidens for at en strategi for aggressiv opptrapping, som gjør at man kommer raskt opp til optimal dose, faktisk bedrer prognosen.

Myhre viser til at selv om de nye europeiske retningslinjene anbefaler raskt å trappe opp behandlingen til optimal dose, har det vært noen kritikere av en slik aggressiv tilnærming.

– Det som er bra med STRONG-HF-studien, er at den viser at en slik aggressiv tilnærming er trygg og gir best behandlingseffekt. Endepunktet var ny hjertesvikt-innleggelse og død uansett årsak innen 180 dager. At intervensjonen kunne påvise en så stor forskjell på dette solide endepunktet er imponerende, sier han. 

 

Kontrollgruppen ble dårlig behandlet

Det man kan kritisere studien for er at den hovedsakelig er gjennomført i land der helsetjenesten er mindre utviklet, som Russland og flere afrikanske land, påpeker Myhre. 

– Det gjorde at de pasientene som kom i kontrollarmen, ble dårlig behandlet, mye dårligere enn pasientene som fikk den aggressive tilnærmingen. Hjertesviktregisteret vårt viser at pasienter i Norge får bedre behandling enn dette, men vi har fremdeles en lang vei å gå.

– I kontrollgruppen var det så vidt de hadde hjertesviktbehandling etter 90 dager og de fikk veldig lave doser, mens intervensjonsgruppen fikk optimale medisiner og doser i løpet av kort tid.

Det er den viktigste kritikken, mener Myhre, som tror noen sikkert vil spørre seg hvor relevant funnene er for et helsevesen som er mer oppdatert.

– Vi kan ikke forvente å se like stort utslag i behandlingseffekt i Norge, men studien viser at det er ingen tvil om at det var trygt å øke dosene så aggressivt. Og også her til lands vil det gi bedre prognose for pasienter om man går tidlig og aggressivt til verks, sier Ahus-legen. 

Han påpeker at det er et problem i Norge at bare en liten andel av hjertesviktpasientene følges opp poliklinisk. 

– Problemet er at hvis man ikke kommer i gang med behandlingen ved utskrivelse fra sykehus og hvis ikke pasienten kommer til hjertesviktpoliklinikk, som bare 19 prosent gjør i dag, er det veldig lite sannsynlig at man vil nå måldose.

En annen svakheten ved studien, ifølge Myhre, er at den nyeste medikamentgruppen for hjertesvikt – såkalte SGLT2-hemmere – ikke er med i studien.

– Denne medikamentklassen har vist overbevisende effekt til hjertesviktpasienter, men var ikke godkjent da studien ble gjennomført.

Aktuelt: Studie: 18 prosent reduksjon av forverret hjertesvikt og kardiovaskulær død

 

Tror modellen vil være nyttig i Norge

Myhre forklarer at for dem som ble randomisert til den aggressive strategien i studien, skulle de tre medikamentklassene som var aktuelle, være introdusert i halv dose ved utskrivelse fra sykehus.

Deretter skulle de justeres opp til full tolererbar dose etter to uker, før det var ytterligere kontroller etter fire uker og seks uker. Så var pasientene ferdig opptrappet og trengte ikke å bli fulgt videre etter dette.

– Den modellen tror jeg vi kunne hatt nytte av å bruke også i Norge til pasienter med nyoppdaget hjertesvikt. Da kunne vi bruke ressurser tidlig og deretter slippe pasientene og gjøre plass til nye pasienter, i stedet for å kontrollere og kontrollere og kontrollere, som vi gjør i dag.

Les også: Stor studie konkluderer: Det er ikke bedre å gi blodtrykksmedisin på kvelden

 

– Kan vinne flere leveår og bedre livskvalitet

Myhre er av den oppfatning at en del fastleger tenker at en middels dose ACE-hemmer og betablokkere – altså den gamle standardbehandlingen – er bra nok.

– Men får pasienten den topp behandlingen man i dag har ved hjertesvikt, kan man vinne flere leveår og bedre livskvalitet, sammenlignet med hvis man får den gamle standardbehandlingen som noen fremdeles tror er ok. Derfor er det fint at studien viser at det å følge et regime med rask opptrapping, er trygt og effektivt.

For at medisinene som er tilgjengelige i dag skal gi best effekt, må man raskt i gang og pasientene burde få rask oppfølging på hjertesviktpolitiklinikk, understreker Myhre. 

– Av den andelen på 19 prosent som får poliklinisk behandling, er det bare 21 prosent som får det innen 28 dager, viser Hjertesviktregisteret. For få får slik oppfølging og det går for lang tid til første time. Denne studien bør brukes politisk til å argumentere for at vi må få mer ressurser til å følge opp hjertesviktpasientene.

Tre av fire kreftpasienter lever fem år eller mer etter at de har fått diagnosen. Til sammenligning har pasienter med hjertesvikt en gjennomsnittlig overlevelse på 5-6 år, ifølge Myhre.

– Kreftpasientene får pakkeforløp og god oppfølging, mens for hjertesviktpasientene er det for lite fokus på å komme raskt i gang med god behandling, sier han.

Interessekonflikter: Peder L. Myhre har holdt foredrag for AstraZeneca, Bayer, Boehringer Ingelheim og Novartis.

Les også: Muskelplager skyldes sjelden statiner

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!