Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Norge taper helsemilliarder

Vi kan ikke skattlegge oss ut av krisen. Norge trenger nye inntekter. Vi har fremragende forskningsmiljøer innen helse, men lykkes ikke i å omsette dette til en ny vekstnæring. Den politiske retorikken står i veien.

Publisert: 2022-11-15 — 08.25

Bjørg Leinum Seim

Kronikk: Bjørg Leinum Seim, partner i First House
Julian Farner-Calvert, partner i First House

Julian Farner-Calvert

EN POLARISERT OG unyansert debatt står i veien for den viktige diskusjonen om hvordan helsenæringen kan bli en ny vekstnæring som kan sikre oss arbeidsplasser, skatteinntekter og eksportinntekter i fremtiden. Konsekvensen er at vi går glipp av enorme inntektsmuligheter. Slik kan det ikke fortsette.

Helsenæringen består av selskaper som forsker, utvikler, produserer og tilbyr legemidler, medisinsk utstyr og teknologi, både for et nasjonalt og et globalt marked. Men næringen består også av selskaper som tilbyr helsetjenester i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Synet på disse tilbydere representerer en viktig ideologisk skillelinje mellom venstresiden og høyresiden i norsk politikk. Negativt ladede ord som «velferdsprofitør» sitter løst.

Dette fører til at den politiske debatten om helsenæringen ofte sporer av. Retorikken tilspisses. Nyansene forsvinner.

ENORMT GLOBALT MARKED. Norge trenger nye næringer som kan vokse når inntektene fra petroleumsnæringen faller, slik at vi kan videreføre velferdsnivået vårt.

Synet på tilbydere representerer en viktig ideologisk skillelinje mellom venstresiden og høyresiden i norsk politikk. Negativt ladede ord som «velferdsprofitør» sitter løst – og sporer ofte av den politiske debatten om helsenæringen

Selskaper som utvikler og tilbyr løsninger som helsesektoren trenger, kan nå et stort marked, også internasjonalt. I tillegg til eksportinntekter kan helsenæringen løse utfordringer i vår egen helsetjeneste. Vi kan få bedre diagnostisering og behandling av pasientene. Vi kan få frigjort tid for helsepersonellet.

Under koronapandemien erfarte vi at vi ikke bør være for avhengige av Kina og andre asiatiske land når forsyningslinjene brytes. En norsk helsenæring som produserer legemidler og medisinsk utstyr, vil sikre oss nasjonal beredskap ved fremtidige kriser.

SVAK KULTUR FOR SAMSPILL. Det er politisk enighet i Norge om å satse på helsenæringen. Dette er både nærings-, helse- og beredskapspolitikk. Likevel er det en betydelig avstand mellom de politiske ambisjonene og realitetene. En manglende kultur for samarbeid mellom helsenæringen og den offentlige helsetjenesten er den viktigste barrieren. Dette ble også vektlagt da Stortinget behandlet helsenæringsmeldingen.

I motsetning til våre naboland, Danmark og Sverige, har vi liten tradisjon for et slikt samarbeid. Få av oss vet at danske legemiddelselskapet Novo Nordisk, der Statoils tidligere konsernsjef Helge Lund er styreleder, har nesten tre ganger større markedsverdi enn norske Equinor (2021).

FALL FOR EGET GREP. Politikerne har falt for eget grep. Dagens Ap-/Sp-regjering har opposisjon til høyre, men også til venstre. Dette trekker helsepolitikken mot venstre, og skjerper frontene mellom venstresiden og høyresiden. Konsekvensen er en ytterligere tilspissing av retorikken mellom blokkene.

Da regjeringen la frem sitt budsjettforslag i høst, fikk næringslivet en ekstra skatteregning på hele 47 milliarder kroner. Dette rammer også helsenæringen. Vi merker en tretthet blant selskapene. Både som følge av den politiske retorikken – og av manglende tilrettelegging. Gjøres det ikke noe, risikerer vi ikke bare at det ikke etableres nye selskaper, men også at selskaper avvikles – eller velger å flagge ut.

Uenigheten er tilknyttet private tilbydere av helsetjenester. Men retorikken rammer også de andre selskapene som utgjør helsenæringen. Det opprettholder og forsterker eksisterende kulturbarrierer mellom helsenæringen og den offentlige helsetjenesten. Det har enorme negative konsekvenser.

MER NÆRINGSPOLITIKK! Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er tydelig på at vi trenger en aktiv næringspolitikk, der staten kan bidra med kapital og annen risikoavlastning for å stimulere næringer med vekstpotensial og utløse privat kapital. Vestre vil også at staten skal bruke sin innkjøpsmakt til å sikre sterkere hjemmemarkeder for norske selskaper.

Dette er gode initiativer for å utvikle en norsk helsenæring. Med riktige rammebetingelser kan vi skape en ny vekstnæring, men da må nyansene tilbake i debatten. Politisk retorikk må vike for politisk handlekraft. Da har vi alle forutsetninger for å lykkes.

Disclaimer: First House First House er et kommunikasjonsbyrå som tilbyr rådgivere med erfaring fra norsk nærings- og samfunnsliv. Selskapet har ingen pågående oppdrag for noen av de nevnte bedriftene eller organisasjonene.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 15-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!