Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Redd Helsebiblioteket – nå!

For å sikre kvalitet i helsetjenesten, trenger vi kunnskap: Helsebiblioteket må reddes nå.

Publisert: 2022-11-12 — 11.45

Marte Kvittum Tangen

Kronikk: Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin og styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond
Tom Sundar, bydelsoverlege i Nordre Aker og leder av Norsk forening for samfunnsmedisin

Tom Sundar


HELSEBIBLIOTEKET ER
en statlig finansiert nett-tjeneste som sikrer helsepersonell i hele Norge gratis tilgang til velrennomerte oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og prosedyrer fra hele verden. Det var et kvantesprang da Helsebiblioteket, allerede i 2006, gjorde denne medisinske kunnskapen tilgjengelig for alt helsepersonell ved sykehus, i primærhelsetjenesten, i utdanningsinstitusjoner – og etter hvert også for befolkningen.

Kunnskapen var ikke lenger forbeholdt bibliotekarer og forskere ved universiteter og store sykehus. Helsebiblioteket har dermed gjort det enklere for ansatte i hele helsetjenesten å holde seg oppdatert innenfor sitt fagfelt.

Se også: Det haster med å redde Helsebiblioteket

EN SALDERINGSPOST. Nå mister vi dette kraftfulle verktøyet for å yte gode helsetjenester til innbyggerne i landet.

Vi håper budsjettforhandlingene vil vise at staten fortsatt vil ta ansvar for infrastrukturen som skal til for sikre god kunnskapsbasert medisinsk behandling til alle i Norge

Helsebiblioteket hadde opprinnelig en egen post på statsbudsjettet. Fra 2016 har det vært en del av Folkehelseinstituttet (FHI), og vi har sett at dette unike tilbudet over tid har blitt en salderingspost gjennom flere vanskelige budsjettår. FHI gjennomgår nå en krise etter pandemitoppen, med innsparingskrav mellom 300 og 400 millioner kroner.

I 2023 planlegger FHI å si opp abonnementsavtaler med en nettoeffekt på ca 6 millioner kroner. Dette rammer sentrale tjenester som Cochrane Library, New England Journal of Medicine og databasene AMED, Embase, Medline og PsycINFO. Fra 2024 vurderer man også å si opp resten av abonnementene, for å spare ytterligere cirka 23 millioner.

DÅRLIGERE OPPDATERING. Dette vil i realiteten bety en nedleggelse av hele abonnementstjenesten. Uten Helsebiblioteket må helseforetak, utdanningsinstitusjoner og kommuner kjøpe inn egne abonnement. Som mindre kunder må de betale en høyere pris for å få den samme tilgangen til faglitteratur. Dette kan nok universitetssykehus og læreinstitusjoner prioritere i begrenset omfang, men hver enkelt kommune, eller hvert enkelt legekontor, får ikke mulighet til det.

Vi ender opp med en høyere kostnad med tilgang for noen utvalgte – og alle får en dårligere mulighet til å holde seg faglig oppdatert.

Se også: Rammer kvaliteten i helsevesenet

ER DETTE SLUTTEN? Primærhelsetjenesten rammes ekstra hardt når staten ikke tar ansvar for felles kunnskapsinfrastruktur. Allmennleger og kommuneleger har som oppgave å holde oversikt over utviklingen i mange fagområder. Da holder det ikke å følge med på et par nøkkelkilder.

Kommunene har ikke noe felles styringsledd som kan sikre gode avtaler slik de regionale helseforetakene kan for sykehusene. Derfor er primærhelsetjenesten ekstra avhengig av Helsebiblioteket. Vi sørger fortsatt, mange år etter at allmennlegenes oppslagsverk, Norsk elektronisk legehåndbok, falt for sparekniven.

Det foreslåtte statsbudsjettet for 2023 kan bli slutten for en tjeneste som har vært viktig – og for mange uunnværlig – for fagutvikling og forskning i primærhelsetjenesten.

SAMSPILL I NETTVERK. Under pandemien fikk vi erfare at rask spredning av kunnskap er viktig for å yte nødvendige helsetjenester. Også i hverdagen er strømmen av ny kunnskap og behandlingsmåter overveldende. Å forbedre medisinsk praksis foregår kontinuerlig, og til det trenger vi tilgang til internasjonal kunnskap.

Dagens utfordringer kan ikke løses ved at hver helsearbeider eller kommune tenker ut og betaler for sine egne løsninger: Vi må samarbeide i nettverk for å sikre at ny kunnskap blir oppdaget – og tatt i bruk.

Dette forutsetter at vi er mange som leser og følger med på sentrale kilder, slik at ny kunnskap fanges opp og formidles videre.

TA ANSVAR! Tilgang til oppdatert kunnskap gjør det også mulig å gi god hjelp selv om det er lenge siden sist man behandlet en pasient med akkurat det problemet man står overfor. Sjeldne sykdommer er sjeldne, men det er ikke sjelden at fastlegen har en pasient med en sjelden sykdom. Helsepersonell har plikt til å holde seg oppdatert, og alle virksomheter må oppdatere egen praksis og egne rutiner basert på ny kunnskap.

Helsetjenesten trenger gode verktøy for å bli bedre, og Helsebiblioteket er ett av dem. Vi håper budsjettforhandlingene vil vise at staten fortsatt vil ta ansvar for infrastrukturen som skal til for sikre god kunnskapsbasert medisinsk behandling til alle i Norge.


Ingen ytterligere interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Remi ANDERSEN 13.11.2022 13.32.53

    Lege

    Så enig så enig. Var en av de første i Norge som tok i bruk Norsk Elektronisk Legehåndbok - og tenkte WOW - Akkurat det Jeg trenger som lege og det NORGE trenger for å sikre enhetlig og kunnskapsbasert behandling/rutiner rundt i landet. Selvfølgelig var dette initialt gratis tilgjengelig for alle leger i Norge via Helsebiblioteket. Men hva skjedde? Danmark (som hele tiden har ligget foran oss i kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet) tok det opp i sundhed.dk og fortsatte en slik praksis. Norge derimot stengte det ned slik at hver og en selv må betale en liten formue for tilgang. Uptodate ol er langt mindre tilgjengelige og tunge å bruke for norske forhold. Og igjen - skal man skaffe seg oppdatert forskningsinfo er de fleste tidsskrifter bak betalingsmurer. At staten ofrer kunnskap for småpenger (delt på alle leger som har tilgang) er trist og skammelig og viser vel hvor lite Regjeringen og Helseministeren bryr seg om like GODE tjenester for alle! Leve Helsebiblioteket - og NEL for alle!

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!