R.I.P. «Én innbygger– én journal»

Innlegg: Bendik Bygstad, professor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og professor II ved Norges Handelshøyskole (NHH)

DET ER TI år siden Stortingsmelding nr. 9 (2012-13) presenterte visjonen om «Én-innbygger–én-journal», som skulle gi helsepersonell, innbyggere og forskere god og sikker tilgang til digitale tjenester og data.

Ved regjeringens gravlegging av prosjektet kan vi notere én dårlig nyhet – og én god.

TI BORTKASTEDE ÅR. Den dårlige nyheten er ti års bortkastet utredning. Stortingsmeldingen ble fulgt opp av Helsedirektoratet og deretter Direktoratet for e-helse, som har brukt flere hundre millioner kroner på å utrede ulike løsninger. Etter at Akson-satsingen ble oppgitt i 2020, overtok Felles Kommunal Journal, som ble stanset i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Under EHiN tirsdag 8. november, med over 1500 tilhørere i salen, uttalte statsråd Ingvild Kjerkol (Ap) at det nå er slutt på de store statlige e-helseprosjektene.

Kan vi håpe at det er slutt på de store utredningene også?

DIGITALT ØKOSYSTEM. Den gode nyheten er at et digitalt økosystem vokser frem i sektoren, definert som en digital løsning som knytter sammen ulike grupper i målrettet samhandling. I de ti årene som har gått, har vi fått noen viktige innsikter fra forskning og praksis. For det første er det er sjelden en god løsning med ett stort system som skal dekke alle behov. For det andre er det slik at gode brukerløsninger må utvikles sammen med klinikerne, og for tredje er det viktig å sentralisere data i nasjonale plattformer.

Til sammen lærer disse innsiktene oss at den beste måten å få dette til på, er gjennom et digitalt økosystem, med en prinsipiell arbeidsdeling mellom ulike aktører. Den gode nyheten er altså at et slikt økosystem har vokst frem, parallelt og nokså uavhengig av de ti årene med utredning.

VIKTIGE BRIKKER. Dette er de viktige brikkene i det nasjonale økosystemet:

• Sentrale plattformer ligger hos Norsk Helsenett: Kjernejournal, e-resept, velferdsteknologisk knutepunkt. Andre sentrale data kan knyttes til dem. Integrasjonstjenester og API-er gjøres tilgjengelige med god sikkerhet og personvern. Det er viktig at Norsk Helsenett holder seg til denne rollen, og ikke blir leverandør.
• De store journalsystemene DIPS og EPIC er hjørnesteiner for sykehusene, og DIPS er tilknyttet de sentrale plattformene. Begge er i økende grad åpne for tredjeparts-løsninger.
• Journalsystemer for fastleger og kommuner er i drift, men henger for dårlig sammen med økosystemet i dag. Med mer penger tilgjengelig, kan leverandørene konsolidere data og gradvis knytte løsningene til de sentrale plattformene.
• Brukertjenester for klinikere utvikles best av innovative nisjeleverandører, som Norge har fått mange av. Slike tjenester bør utvikles med lettvekts-IT, som kan tilpasses skiftende behov.

GODE LØSNINGER. Det beste eksempelet på en tjeneste fra økosystemet er HelseNorge, som er en vellykket mobil-app der fem millioner innbyggere blant annet kan

• hente resepter fra e-resept,
• få vaksinedata fra Sysvak,
• få journaldata (fra DIPS i tre regioner, via en integrasjonsløsning), og
• få innkallinger og prøvesvar fra Fürst.

Et annet eksempel er Imatis sin utmerkede løsning for klinisk logistikk, som henter data fra DIPS og Metavision, og forenkler arbeidet i sykehusene.

BEHOVSDREVET UTVIKLING. Som alle ser, er ikke hele økosystemet operativt i dag, men de viktigste brikkene er lagt. Vil dette oppfylle visjonen om én-innbygger-én-journal?

Etter min oppfatning er svaret at det vil gi en 80–90 prosents løsning, der den viktigste informasjonen vil være tilgjengelig for klinikere og innbyggere, men ikke alt. Det vil ta noe tid, men mye kan være på plass innen fem år hvis man starter nå, i stedet for å sette i gang mer utredning.

GOD STYRINGSMODELL? Sektoren har masse flinke IT-folk, og det er en økende forståelse for en god rollefordeling mellom offentlige og private aktører. I forhold til de 11 milliardene som Akson-prosjektet var stipulert til, kommer kostnadene til å være moderate, og utviklingen vil være behovsdrevet.

Det kan være verdt å minne om at dette er Norges største sektor med en halv million arbeidstakere og fem millioner brukere. Derfor er det av nasjonal interesse å lykkes denne gangen. Mange ting må til, kanskje særlig at primærhelsetjenesten må få flere ressurser. Og det trengs en god styringsmodell for hele økosystemet, basert på felles verdiskaping, samstyring og transparens.

Økosystemer vokser gjennom innovasjon og bruk, ikke ved planer og vedtak.

Ingen oppgitte interessekonflikter