Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

OVERRASKET: Da UiB-professor Steinar Hunskår møtte helsekomiteen i det britiske underhuset fortalte han hvordan Storbritannia var et foregangsland for den norske fastlegemodellen i mange år, men at han nå var overrasket over hvor mye som har endret seg de siste 10-15 årene.

Foto: Arkiv/Vidar Sandnes

Storbritannia ser til Norge når fastlegene skal reddes

UiB-professor Steinar Hunskår har bidratt til en dramatisk rapport om tilstanden til fastlegene i Storbritannia. Norge kan, ifølge ham, ta med seg negative lærdommer om fastlegeordningen.

Publisert: 2022-11-03 — 06.00 (Oppdatert: 2022-11-03 — 06.00)

– Det var som å gå inn i en historisk britisk TV-serie fra 1600-tallet. Det manglet bare Oliver Cromwell, sier Steinar Hunskår til Dagens Medisin. Professoren i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB) sikter til hans deltakelse i det britiske Underhuset – altså tilsvarende det norske Stortinget, for å være «expert witness».

I de ærverdige lokalene i Westminster er det i motsetning til i Cromwells tid, ikke halshugging av konger som står på agendaen, men fremtiden til allmennlegene.

For samtidig som det er fastlegekrise i Norge, er det en parallell krise på den andre siden av Nordsjøen.

Den 20. oktober kom rapporten fra helse- og sosialkomiteen, med tittelen «The future of general practice» – altså fremtiden til britisk allmennpraksis, som Hunskår har bidratt til.

– Dette handler om politisk revisjonsarbeid av fastlegeordningen. Britene har en krise som er vel så stor som den norske, sier han.

Mens Norge på slutten av 1990-tallet så til Storbritannia da den norske fastlegemodellen skulle settes, har britene gjennomført store endringer de siste femten årene.

Hentet inn som ekspert

LES OGSÅ
Familielegens død

De største endringene går ut på at pasienter ikke lenger skal ha én fastlege, men heller et fastlegekontor, samt store krav om tilgjengelighet til legekontorene – 12 timer i døgnet, også på lørdager – og mange krav om rapportering om forebyggende aktiviteter.

Fastlegekontorene har også blitt større og større, med oppimot 80 leger på hvert kontor. Summen av dette er at forholdet mellom pasient og fastlege har blitt pulverisert, ventetidene lange og oppfølgingen dårlig, forteller Hunskår.

Hunskår ble hentet inn, som en av medforfatterne til en studie fra 2021. De undersøkte helsegevinsten av ha en kontinuerlig relasjon til en fastlege, samt innvirkningen dette har på akutte sykehusinnleggelser, bruk av legevakt og dødelighet.

Studien, som Dagens Medisin tidligere har omtalt, viser at pasienter som har hatt den samme fastlegen over en periode på 10–15 år, reduserer dødsrisikoen med 25 prosent sammenlignet med dem som har hatt samme fastlege i ett år eller mindre.

– Vi er ikke de første i verden som har vist dette, men vår studie fikk betydelig politisk momentum i det britiske parlamentet. Den har blitt referert til både i Overhuset og Underhuset, og helseministeren har blitt stilt spørsmål på bakgrunn av den norske studien.

– Overrasket

I en høring i helsekomiteen sa Hunskår at han ble overrasket over at Storbritannia har forlatt sine gamle og viktige prinsipper, ettersom landet tradisjonelt har vært kilden for god og moderne allmennpraksis.

– Vi så opp til Storbritannia i 50 år, frem til de ti til femten siste årene, sa han under høringen.

NORSK EKSPERT-VITNE: Her gjennomfører professor Steinar Hunskår ved Universitetet i Bergen sin gjerning som «Expert Witness» foran helsekomiteen i underhuset i det britiske parlamentet.

Foto: The House of Commons

Til Dagens Medisin sier Hunskår: – Mens vi i Norge har gitt fastlegene for mye å gjøre fordi de har fått nye oppgaver, har de i Storbritannia en utvikling med krav til større tilgjengelighet, kombinert med krav om rapportering, som har vært helt ødeleggende.

Han beskriver det som en organisatorisk utvikling, som sammen med stadig større legekontor, har ført til forvitring som går sterkt utover pasientene.

– I Norge har vi fortsatt veldig håndterlige legekontor, med god intern kollegialitet. Da klarer vi fortsatt å opprettholde kontinuiteten. Hos de fleste pasienter som har et eller annet av betydning, følger fastlegen personlig opp. En tilfeldig enkel infeksjon kan tas ved legevakt, av turnuslege eller privat lege, og truer ikke kontinuiteten hos oss. I Norge har vi vært på 70 prosent og mer i kontinuitet hos fastlegen, mens de ligger på godt under 50 prosents kontinuitet i Storbritannia.

Negative lærdommer

Hunskår fastslår at det er mange negative lærdommer å ta med seg fra hvordan fastlegeordningen fungerer i Storbritannia i dag.

– Heldigvis er det ikke noen som foreslår å gå i den retningen. Fra Rødt til Frp er det i Norge politisk enighet om et sterkt offentlig finansiert helsevesen. Vi er på et helt annet nivå enn mange andre land i Europa.

– I Norge har vi et system som ikke er så vanskelig å fikse egentlig. Vi har strukturen, og så må vi fikse rekrutteringsproblemet. Det er viktig at vi ikke begynner å tenke på å fikse ting som vi ikke trenger å fikse, sier Hunskår.

I vår bestemte den britiske helsekomiteen at fremtidens allmennmedisin i Storbritannia skulle utredes. I motsetning til i Norge er det komiteene i Underhuset som utreder og sender forslag til parlamentet og regjeringen.

Torsdag 20. oktober kom innstillingen fra Underhusets helsekomite. Der har Hunskår og den norske forskningen fått betydelig gjennomslag – og han refereres til flere ganger i teksten.

– Jeg har fått hilsning fra University of Exeter, hvor det ble sagt at jeg har fått England til å snu mye mer enn det de noen gang har greid. Dette universitetet har produsert mange gode studier om verdien av kontinuitet i helsevesenet.

Universitetet i Bergen har nå blitt invitert til å samarbeide med University of Exeter om videre forskning på området.

Gjeninnfører fastlegeordningen

– I korthet foreslår den nye rapporten nå å gjeninnføre fastlegeordningen. I løpet av noen år må legene få lister på maks 2500 pasienter, og så etter noen år ned til 1850 pasienter. De foreslår 1000 nye allmennleger per år de neste åtte årene.

Det var daværende helsekomiteleder Jeremy Hunt som inviterte Hunskår til å være ekspertvitne for Underhuset.

– Det var først en dag i parlamentet med komitehøring. I ettertid har det også vært en skriftlig prosess, der jeg har utdypet og utredet helt konkrete forslag til politisk målsetting, og metoder, for å måle kontinuiteten, sier Hunskår.

Jeremy Hunt ble 14. oktober utnevnt som finansminister av daværende statsminister Liz Truss, bare to dager før hun måtte gå av som statsminister. Han fikk beholde ministerposten etter at Rishi Sunak tok over.

– Jeg sendte gratulasjon etter han fikk finansministerposten, sier Hunskår, som legger til at dette fort kan være en enda viktigere posisjon for allmennlegene enn da han var leder for helsekomiteen i Underhuset.

Hunt har tidligere vært utenriksminister under Theresa May (2018–2019), og før det, den lengstsittende helseministeren i landet under David Cameron og Theresa May (2012–2018).

Han har dermed vært med på å gjennomføre mange av de endringene som har ført til at den britiske fastlegeordningen sliter i dag.

Toppolitiker har snudd

– Det er interessant at forslaget om endringer for fastlegene i Storbritannia kom fra Jeremy Hunt. Han har virkelig snudd i saken fra da han var helseminister, sier Hunskår.

Hunt har nylig skrevet boken «Zero», som handler om pasientsikkerhet og legger et rammeverk for hvordan National Health Service (NHS) kan bli bedre.

Boken har mottatt en del kritikk i England, spesielt fra legene som under Jeremy Hunts tid som helseminister gikk ut i streik mot ham og de konservatives politikk. Lege Rachel Clarke skrev i mai i The Guardian at: «Du kan ikke klandre den tidligere helseministerens forslag for å forbedre pasientbehandlingen, men den glatte prosaen hans klarer ikke å erkjenne skaden som ble påført NHS av partiet hans, under hans periode som helseminister».

Hunskår er imidlertid imponert over Hunt:

– Han er ikke lege, men er akademisk skolert. Selv om han har vært uglesett blant legestanden i England som helseminister, har han gjort et sterkt inntrykk på meg – som en person med integritet og systemforståelse. Han har en god vilje til å gjøre noe med systemet, sier UiB-professoren.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Arnulf Heimdal 04.11.2022 14.35.18

    Lege

    Fastlegeordningen i Norge var basert på ideen om kontinuitet. En fast lege som følger deg og kanskje din familie i stort og smått over mange år gir mindre behov for sykehusinnleggelser og lavere dødelighet, med bedre helse og mindre helseutgifter som resultat. Det har HOD aldri forstått, og er et av mange bevis på en mangeårig omfattende inkompetanse i forvaltningen. Noe som gjør at Bent Høie vil bli husket som tidenes hittil dyreste helseminister.

  • Charlotte Namtvedt 03.11.2022 12.52.37

    Allmennspesialist

    "Continuity of care" må veies opp mot hvor vanskelig det er å ansatte leger. Det positive med den britiske ordningen er delt ansvar på legekontoret hvor legene kan jobbe mer fleksibelt og ta fri vitende at de andre legene tar over listen. Dette skaper en bedre work-life balance. Problemet er å ansatte flinke og pålitelige leger, der de fleste fastlegekontoret bruker "Locums" (hel-og halvdags vikarer) som er ansatt via apper, ofte uten intervjuer. Dette problemet forverres når man bare har 10 minutter med pasienten, hvor vikarene ikke har tid å sette seg inn pasientens forhistorie og ikke sikrer oppfølging, noe som fører til mer konsultasjoner, tid og penger.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!