Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hvor går fremtidsveien for e-helse nå?

Statsbudsjettets stopp for finansiering av Felles Kommunal Journal (FKJ) er svakt begrunnet – og utgjør et skudd for baugen for mulig løsning av ett av de viktigste problemene i helsesektoren. Helseanalyseplattformen er satt på pause, og veien videre synes å være usikker.

Publisert: 2022-11-02 — 08.34

Stein Olav Skrøvseth

Innlegg: Stein Olav Skrøvseth, senterleder ved Nasjonalt senter for e-helseforskning
Margunn Aanestad, professor ved Universitetet i Agder

Margunn Aanestad

REGJERINGENS FORSLAG til statsbudsjett var på forhånd varslet å være trangt, og for e-helse ser dette i stor grad ut til å stemme. Men selv i trange tider må det være en plan for utvikling – i dette tilfellet til det beste for pasienter, innbyggere og helsepersonell.

Et hovedproblem for helsetjenestene i Norge er en informasjonsflyt som i altfor mange tilfeller ikke fungerer. Dette gjelder både mellom nivåene og innad, særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En del av grunnen er IT-systemer som «ikke snakker sammen», eller som rett og slett ikke er tilrettelagt for kommunikasjon, men laget for dokumentasjon og pasientbehandling i en konkret situasjon.

Vi trenger gode IT-systemer som er brukervennlige og sømløse slik at informasjon flyter – og er tilgjengelig for de som trenger det når de trenger det.

SKUDD FOR BAUGEN. I statsbudsjettet stoppes finansieringen til Felles Kommunal Journal (FKJ). Vi mener dette er svakt begrunnet – og utgjør et skudd for baugen for mulig løsning av et av de viktigste problemene i helsesektoren i dag. Det har tidligere vært reist mye kritikk mot innretningen av Akson, men FKJ-arbeidet har lagt opp til et annet løp med stegvis utvikling og en plattform- og økosystemtenking i tråd med myndighetenes anbefaling.

Forslaget til statsbudsjett for e-helse er for passivt på et område som har avgjørende betydning for fremtiden til både helsetjenesten, norsk e-helsenæring og velferdsstaten

Derfor er det merkelig at FKJ i statsbudsjettet vurderes opp mot kriteriene fra Akson, og at man konkluderer med at FKJ ikke har levert – før de leverer sin rapport i november.

STYRING – OG SAMHANDLING. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) arbeider med helseteknologiordningen, som skal stimulere til investeringer i e-helse ved bruk av leverandørmarkedet. Dette er fornuftig, men det er avgjørende at den strategiske styringen av e-helse ikke overlates til markedet. For eksempel vil det fortsatt trenges nasjonale grep for å få på plass de nødvendige standardene og minstekravene slik at alle kommuner får systemer som kommuniserer med hverandre, både innad i kommunen og med andre helseaktører. Her har vi forhåpninger til at FKJ vil peke ut noen retninger som vil være nyttige for kommunenes videre arbeid. Regjeringens tydelige plan for å få gode IT-løsninger i kommunal sektor er derimot vanskelig å få øye på.

Det er helt nødvendig å få på plass mer samhandling. Det er derfor veldig gledelig at viktige tiltak blir finansiert, eksempelvis pasientens legemiddelliste, dokumentdeling, den nye tjenesten for radiologi- og laboratoriesvar samt videreutvikling av de nasjonale løsningene kjernejournal, helsenorge.no, e-resept og helsenettet. Pasientens legemiddelliste er et av de viktigste kvalitetstiltakene vi gjør, og selv om det tar tid er veien fram mot en felles legemiddelliste tydelig, og vil utvilsomt redde liv.

FREMTIDSVEIEN? Helsedatasatsingen videreføres, noe som også er nødvendig. Samtidig er veien videre usikker, med Helseanalyseplattformen på pause og et uttrykt ønske om å benytte helsedata i stort – også utenfor registerfeltet – mangler. Samtidig kommer EU med sine satsinger, og særlig det veldig ambisiøse European Health Data Space (EHDS) som kan komme til å bli implementert i løpet av noen få år. Sammenhengen mellom EHDS og de nasjonale helsedatasatsingene er uklar. Vi må være forberedt, og rigge oss nå. Vi har ikke tid til å gjøre ting på nytt når EHDS kommer.

For å forberede oss til fremtiden, trenger vi en kunnskapsbasert tilnærming. Tiltakene trenger forskning, for eksempel i form av kunnskapsoppsummeringer i forkant, følgeforskning underveis og implementeringsforskning før, underveis og etter. Da må finansiering følge med.

UTYDELIG RETNING. Regjeringen har skapt usikkerhet i forskningsmiljøene når det gjelder finansiering fra Norges forskningsråd. Det er vanskelig å se at regjeringen har en tydelig retning og plan for en kunnskapsbasert utvikling på e-helseområdet.

Informasjonsteknologi er ryggraden for god informasjonsflyt. At deler av helsevesenet fortsatt bruker faks og taxi for å formidle informasjon, er ikke en moderne velferdsnasjon verdig. Pasienter og innbyggere fortjener bedre. Da trenger vi en langsiktig plan der det offentlige, næringslivet og forskere spiller sammen. Målet er ikke teknologi, men kvalitet i alle ledd av helsetjenesten. Da er IT et viktig middel mot målet – og vi kan ikke ta oss råd til at e-helse blir en salderingspost. Forslaget til statsbudsjett er for passivt på et så viktig område, med avgjørende betydning for fremtiden til både helsetjenesten, norsk e-helsenæring og velferdsstaten.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 14-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!