Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UENIGE: Tone Wilhelmsen Trøen (t.v) og Høyre stemte for forslaget om å be regjeringen oppheve innstrammingene for migrenepasienters bruk av CGRP-hemmere. Lisa Marie Ness Klungland og Senterpartiet stemte imot. – Vi er politikere, ikke leger, sier Klungland. – Nå håper vi at pasientene snart kan puste lettet ut dersom vi får denne innstrammingen reversert, sier Trøen. Bilder i montasje: Vidar Sandes/Stortinget

Flertall for å fjerne strengere regler for refusjon på medisin mot migrene

Flertallet i Helse- og omsorgskomiteen, med unntak av Ap og Sp, går inn for å be regjeringen om å fjerne innstramming av reglene for at migrenepasienter skal få, eller beholde, individuell refusjon på CGRP-hemmere. – Dette forslaget, dersom det går gjennom, vil ta oss tilbake til det som var praksis før reglene ble innstrammet, sier Tone Wilhelmsen Trøen (H). 

Publisert: 2022-10-28 — 06.00

Innstillingen fra Helse- og omsorgskomiteen skal behandles i Stortinget 10. november. Forslaget går på at Stortinget instruerer regjeringen om å oppheve vedtaket, så eventuell videre saksgang blir i departementet. 

– Beslutningen vår er tatt på prinsipielt grunnlag: Vi er politikere, ikke leger, sier Lisa Marie Ness Klungland, stortingsrepresentant for Sp og medlem i Helse- og omsorgskomiteen, som ikke stilte seg bak forslaget som fikk flertall. Se flere av Klunglands kommentarer lenger ned i saken. 

Dette er saken

I desember 2019 fikk norske pasienter med kronisk migrene den da nye typen migrenelegemidler, såkalt CGRP-hemmere, på individuell stønad på blå resept. Innføringen av legemidlene tok lang tid ettersom kostnadene var så store at de ville krysse den såkalte bagatellgrensen på 100 millioner kroner. Alle legemiddelkostnader utover denne summen må godkjennes av Stortinget. 

Men antallet pasienter som fikk innvilget CGRP-hemmere ble etterhvert mye høyere enn det Legemiddelverket hadde sett for seg.  Derfor ble det fra 1. april i år innført nye refusjonsvilkår for alle kroniske migrenpasienter som fikk godkjent ny behandling med CGRP-hemmer etter 1. april.

Strengere regler

Endringene medfører blant annet at pasientene senest 18 måneder etter behandlingsstart må gjennomføre en behandlingspause på 12 uker. Denne behandlingspausen må gjentas hvert tredje år. I tillegg skal pasientens hodepinedagbok i større grad brukes som dokumentasjon på diagnose og effekt. Pasientene må oppleve minst 30 prosent reduksjon i antall dager med moderat til sterk migrene for å fortsette å ha rett på stønad på blå resept.

Strengere refusjonsvilkår fikk både stortingspolitikere og helsepersonell til å se rødt. Representanter fra både Sosialistisk Venstreparti (Sv), Fremskrittspartiet (Frp) og Rødt sendte inn skriftlige spørsmål til helseminister Ingvild Kjerkol i etterkant av vilkårsendringene trådte i kraft.

«Mener statsråden fortsatt at det er rettferdig at landets migrenepasienter skal bli brukt som tilnærmet forsøkskaniner for å spare penger på helsebudsjettet, og er statsråden enig i at det også har en samfunnsmessig kostnad å potensielt sende 10.000 migrenepasienter ut i uføre i tre måneder?», spurte blant annet Frps Bård Hoksrud.  

Innstrammingene var også et tema på DM Arena Arendalsuka i august, der blant annet nevrolog Anne Hege Aamodt deltok. Hun har lenge engasjert seg i den aktuelle saken.

– Vi ser også at mange pasienter får en svært god effekt av CGRP-hemmer etter litt mer enn tre måneder, rundt fire-fem måneder, men at den da er meget god. Det virker derfor uhensiktsmessig at måletidspunktet må være eksakt på tre måneder, sa overlegen til Dagens Medisin i slutten av april.

– Overkjører Legemiddelverket

Lisa Marie Ness Klungland, stortingsrepresentant for Sp og medlem i Helse- og omsorgskomiteen, begrunner overfor Dagens Medisin hvorfor Sp og Ap ikke stilte seg bak forslaget som torsdag fikk flertall i komiteen.

– Beslutningen vår er tatt på prinsipielt grunnlag: Vi er politikere, ikke leger. I denne saken er det Legemiddelverket som har vedtatt endringene, blant annet det som gjelder pause i behandlingen. Med denne innstillingen overkjører vi jo Legemiddelverket, og sier at vi vet bedre enn legene om hva som er best for pasientene. Men så må vi selvsagt ha en dialog, sier Klungland til Dagens Medisin.

– Det er jo også leger som har rettet kritikk mot disse innstrammingene? Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er viktig at så mange som mulig får si sitt om denne saken, og at det tas hensyn til både pasientene og ekspertene. Og det er det gjort, ved at man har lagt inn mulighetene for å vise skjønn når det gjelder pause i behandlingen. Men forslaget til opposisjonen som er i flertall, handler kun om å stoppe vedtaket om innstramming. Det sier ingenting om hvor mange som skal få disse legemidlene, sier Klungland.

Fikk ikke støtte til eget forslag

Hun viser til at Sp og Ap i arbeidet med saken kom med et eget forslag om at «Stortinget ber regjeringen om å gjøre en ny vurdering av behovet, og eventuelt tidsintervall, for behandlingspause for CGRP-hemmere». Det var imidlertid forslaget om å oppheve hele vedtaket om innstramming som fikk flertall i komiteen.

Klungland er også overrasket over at Høyre hoppet på representantforslaget som flertallet gikk for.

– Jeg har opplevd Høyre som et ansvarlig parti i helsepolitikken, og har opplevd at de lytter til fagfolkene. Jeg mener at det finnes bedre løsninger enn forslaget det ble flertall for, sier Sp-politikeren.

– Ikke forsvarlig helsehjelp

Tone Wilhelmsen Trøen, stortingsrepresentant for Høyre og leder i Helse- og omsorgskomiteen, sier til Dagens Medisin at partiet lenge har vært tydelig på at innstrammingene bryter med pasienters grunnleggende rettigheter.

– At pasienter med kronisk migrene skal ta pause fra denne medisinen mener vi ikke oppfyller retten til forsvarlig helsehjelp. Det innebærer at de får en brutal usikkerhet. Det at pasientene får disse medisinene gjør jo nettopp at de kan leve tilnærmede normale liv.

– Hvorfor ønsket dere å gå for dette forslaget, og ikke forslaget fra Sp og Ap?

– Fordi dette forslaget, dersom det går gjennom, vil ta oss tilbake til det som var praksis før reglene ble innstrammet. Dette har Høyre vært tydelig på at vi har ønsket hele tiden.

Gir pasientene enorm utrygghet

Trøen påpeker at de i anmerkningene til innstillingen anerkjenner at migrene er en sykdom som vi kunne variere gjennom et livsløp, og at det ikke er gunstig for pasienter å stå på medisiner over lang tid dersom behovene er endret. Allikevel mener hun og partiet at eventuelle pauser i behandlingen må gjøres i samarbeid med lege og pasient, og ikke ligge inne som et skjematisk krav.

– Hva tenker du om at Klungland er overrasket over at dere går inn for dette forslaget?

– Jeg synes det er en spesiell kommentar. Vi har vært tydelige på at skjematisk pausing i medisineringen gir pasientene en enorm utrygghet og potensielt brutale smerter. Det mener vi ikke er ansvarlig. Ansvarligheten ligger i å stå på pasientens side når det gjelder deres rettigheter. Nå håper vi at pasientene snart kan puste lettet ut dersom vi får denne innstrammingen reversert, sier Trøen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!