Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Rasering av helseberedskapen

Regjeringen kutter støtten til Folkehelseinstituttet (FHI) med 100 millioner i år og mer enn 250 millioner neste år – og ber samtidig om å prioritere overvåking og beredskap. Dream on!

Publisert: 2022-10-26 — 16.20

Bjørn G. Iversen

Innlegg: Bjørn G. Iversen, overlege ved * Folkehelseinstituttet (FHI)

SE FOR DEG at statsminister Einar Gerhardsen uttalte følgende etter at andre verdenskrig var over i 1945: «Nå er krigen over, vi har vunnet, så takk til alle som har kjempet. Siden vi har fred nå, kan vi kutte Forsvaret med 20 prosent – med virkning fra førstkommende år.»

Se også: Det sivilt-militære samarbeidet trenger skikkelig overhaling

EKSTRAINNSATSEN. Under den pågående koronapandemien iverksatte regjeringen de mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig. Ved at vi alle, befolkningen, helsetjenesten og alle andre sektorer jobbet hardt sammen, kom Norge svært godt ut av pandemien – sammenlignet med de fleste andre land.

Regjeringen står i fare for å skusle bort en gyllen anledning til å omsette erfaringene fra pandemien til å bygge en bedre og mer effektiv helseberedskap for fremtiden

Ved Folkehelseinstituttet (FHI) har mange, mange jobbet natt og dag i over to år for å håndtere pandemien, lagt andre oppgaver til side, gang på gang strukket seg ekstra og latt familie og venner greie seg selv; for å overvåke situasjonen, skaffe ny kunnskap, utarbeide råd, sende ut vaksiner – og svare på mange oppdrag fra departementet.

Våren 2022 begynte det å roe seg: Ansatte ved FHI kunne endelig senke skuldrene litt, begynne å se på de mange oppgavene som var lagt til side under pandemien, og vurdere hvordan vi best kan utnytte all erfaring og lærdom fra pandemien for å kunne jobbe bedre og mer effektivt med overvåking, beredskap og annet folkehelsearbeid.

LITT AV EN TAKK! I mai kom første sjokk: 100 millioner mindre enn forventet til FHI i revidert nasjonalbudsjett. Dette til tross for at instituttet fortsatt har mange og arbeidskrevende koronarelaterte oppgaver, og har fått mange nye oppgaver siden 2019. Torsdag 6. oktober kom neste store sjokk – med forslaget til statsbudsjett for neste år: I forhold til det reduserte 2022-budsjettet, ytterligere over 250 millioner kroner i kutt på drift og pandemiarbeid – eksakt beløp er ikke helt klart.

Kuttet i budsjettet fra 2022 til 2023 er på 15–20 prosent. Dette er langt verre en verstefallsscenariet ledelsen hadde sett for seg i august da den antydet at kanskje 70 ansatte må sies opp i tillegg til de som slutter frivillig, og de som ikke får fornyet midlertidige kontrakter. Vi hadde ventet en reduksjon i budsjettet, og vi var innstilt på en gradvis reduksjon. Men ikke så mye og så raskt. Dette er takken til FHI fra regjeringen, flere hundre millioner i kutt i år og neste år.

BEREDSKAP PÅ BESTILLING? Samtidig ber regjeringen FHI om å prioritere overvåking og beredskap.

Vi snakker ikke lenger om hvordan vi kan ta med oss lærdommen fra pandemien for å bli bedre i jobben vår. Mange av de kloke hodene forsvinner fra FHI, og med dem den kunnskapen og kompetansen vi så sårt trenger. I stedet diskuterer vi om vi i det hele tatt kan levere på lovpålagte oppgaver. Stemningen er laber.

Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre internasjonale stemmer advarer mot å kutte i pandemiberedskapen nå. Ingen av våre naboland gjør det nå. Pandemien er ikke over, situasjonen er uforutsigbar, vi har fortsatt mange pandemirelaterte oppgaver, og stort etterslep på oppgaver som ble lagt til side.

TRIST, MEN SANT. Dessuten kan ikke beredskap og forebygging raskt skrus av og på. Det erfarte vi vinteren 2020, da mangelen på medisinsk utstyr var prekær, og ikke å få kjøpt. Og vi ser det i forhold til den russiske invasjonen av Ukraina: Militær beredskap med kompetent personell kan ikke bare kjøpes når krisen rammer, da er det for sent.

Daværende redaktør Siri Gulliksen Tømmerbakke skrev følgende på kommentarplass i Dagens Medisin 6. oktober: «Så er det å håpe at neste pandemi eller nasjonale helsekrise ennå er noen år unna.»

Det er trist, men sant: Regjeringen står i fare for å skusle bort en gyllen anledning til å omsette erfaringene fra pandemien til å bygge en bedre og mer effektiv helseberedskap for fremtiden.

* Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at han uttaler seg på egne vegne – og klargjør dermed at synspunktene i artikkelen ikke et uttrykk for arbeidsgiverens standpunkter.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!