Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FRUKTBARHET: – Vi har data fra MoBa-barna lå i mors mage og det gir oss mulighet til å se hvordan fosterlivet og foreldrenes fruktbarhet henger sammen med de unges egen fruktbarhet nå, forteller prosjektlederen. Illustrasjonsfoto: Getty Images

Forskningsprosjekt om fruktbarhet tildelt 150 millioner kroner

Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet, skal sammen med to andre europeiske forskningsmiljøer, finne svar på hvordan sosiale, biologiske og psykologiske faktorer påvirker fruktbarhet hos unge voksne.

Publisert: 2022-10-26 — 09.00

Det europeiske forskningsrådet (ERC) har bevilget 14 millioner euro til prosjektet BIOSFER, som involverer forskere ved FHI, Aarhus Universitet, og Max Planck-instituttet for demografisk forskning i Tyskland.  

– Det er nødvendig å kombinere ekspertise fra flere forskningsfelt slik som genetikk, demografi, psykologi og epidemiologi for å forstå fruktbarhet og hvorfor vi får færre barn, uttaler Siri E. Håberg, leder ved Senter for fruktbarhet og helse ved FHI, i en pressemelding. 

Håberg, som også er en av de tre forskningslederne i BIOSFER, sier at det er et samspill mellom biologiske og sosiale faktorer i unge voksnes fruktbarhet. 

 

Miljøfaktorer fra fosterlivet

Forskerne skal se på sammenhenger mellom fosterliv, barndom og fruktbarhet i voksen alder. 

–Vi er så heldige at vi også har data i verdensklasse som ulike fagfolk kan bryne seg på, uttaler Håberg.

I prosjektet skal forskerne bruke data fra Den norske, mor, far og barn- undersøkelsen i Norge (MoBa) og fra Bedre sundhed i generationer i Danmark (BSIG).

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) følger 95 000 mødre, 75 000 fedre og 114 500 barn og ungdommer.

Fordelen ved å benytte data fra MoBa og BSIG er ifølge forskerne at man kan studere hvordan miljøfaktorer fra fosterlivet og barndom påvirker den biologiske evnen til å få barn.

Fordi både foreldre og barn er med i undersøkelsen, får man mulighet til å inkludere genetikk, samtidig som prosjektet ser på andre miljøfaktorer.

– Vi har data fra MoBa-barna lå i mors mage og det gir oss mulighet til å se hvordan fosterlivet og foreldrenes fruktbarhet henger sammen med de unges egen fruktbarhet nå. Det er helt klart et samspill mellom biologiske og sosiale faktorer i unge voksnes fruktbarhet, uttaler Håberg. 

Prosjektet vil også videreutvikle undersøkelsene gjennom innsamling av nye data av de unge voksne.

Håberg sier at i tillegg til å finne svar på viktige forskningsspørsmål, håper de at prosjektet kan bidra til å belyse viktigheten av å drive gode befolkningsbaserte helseundersøkelser.

– Den fantastiske innsatsen fra deltakerne i MoBa og BSIG gjennom mange år er gull verdt for å forstå årsaker til helseutviklingen i befolkningen. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!