Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nei, vi trenger ikke å vite mer

Trenger vi å vite mer for at personer med schizofreni skal få et best mulig behandlingstilbud? Nei, vi vet mer enn nok til å fastslå at en endring i behandlingen er strengt nødvendig.

Publisert: 2022-10-18 — 14.51

Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen

Innlegg: Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen, styreleder i Hvite Ørn Norge

I DAGENS MEDISIN uttaler Maria Fagerbakke Strømme og Norment at vi trenger å vite mer for å gi et best mulig behandlingstilbud.

Det finnes allerede svært mye kunnskap som gir en god pekepinn på hva som er best mulig behandling for dem som er gitt diagnosen schizofreni. Problemet er at mye av denne lett tilgjengelige kunnskapen overses, og synes å bli fornektet av fagfeltet.

EFFEKTEN. Kvaliteten på den vanlige medikamentelle behandlingen med mulig symptomdempende effekt er svært dårlig, og ikke i tråd med ønsket effekt hos dem som jobber med seg selv for å komme tilbake til et velfungerende liv med mestring og velvære. Systematiske litteratursøk viser at skade- og bivirkninger er ekstremt underrapportert. Det er bare i gjennomsnitt seks prosent som blir registrert i rapporteringssystemene.

Mye tyder også på at svært mange som blir rapportert med dødsårsak ukjent, egentlig har dødd av feil- eller overmedisinering. Hvorfor brukes det ikke ressurser på obduksjon av disse, dersom man ønsker å forstå hva som skjer? Vi som har kjent på hva antipsykotika gjør med kroppene våre, forstår at dette er hovedårsaken til forkortet levealder med over 20 år for denne pasientgruppen.

Mye tyder på at svært mange som blir rapportert med ukjent dødsårsak, kan ha dødd av feil- eller overmedisinering. Hvorfor ikke bruke ressurser på obduksjon, dersom man ønsker å forstå hva som skjer?

TILNÆRMINGEN. Mange av oss i Hvite Ørn har opplevd virkningen av psykofarmaka som tortur og et sant mareritt. Vi har vært vitne til at behandlingsapparatet undervurderer bivirkningene ekstremt. Vi har også opplevd at når vi har klaget på bivirkninger, har det blitt bortforklart «som en del av sykdomsutviklingen». Vi som har funnet alternativer til legemidler, har forstått at det ikke var sykdomsutviklingen, men medikamentene.

Det er ønskelig at Norment tar innover seg de negative sidene ved medikamenter og forsker på å finne alternativer. Dette kunne man enkelt ha gjort ved å intervjue oss som har klart å komme ut av psykoser uten psykofarmaka.

Enorme pengesummer har blitt brukt på å verifisere at såkalt schizofreni og psykose har en biologisk sammenheng. Det har mislykkes. Dette er mer enn nok grunnlag for at denne hypotesen burde ha vært forkastet for lengst. Det er derimot godt dokumentert at der det jobbes med en mer sosialpsykologisk tilnærming, oppnås det langt bedre resultater enn med en biokjemisk tilnærming.

LYTT TIL WHO! I Åpen Dialog i Finland, hvor det brukes svært lite medikamenter, kommer 85 prosent av pasientene tilbake i jobb eller studier. Av pasientene som får en psykosediagnose i Norge, klarer kun mellom fem og ti prosent å komme seg tilbake til jobb eller studier. Hvorfor lytter ikke norske helsemyndigheter til rådene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om å innføre behandlingstilbud som Åpen Dialog?

I 2015 publiserte Richard Horton en artikkel i The Lancet. Han konkluderer med at mesteparten av den såkalte vitenskapelige litteraturen ikke er korrekt. https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(15)60696-1/fulltext

Vi i Hvite Ørn har forstått dette lenge. Vi ser at forskningen kan være forledet til å trekke inn forhold som understøtter et falskt narrativ skapt av pågående salgsstrategier, fremfor det som er til fordel for god og helsebringende behandling.

TVANGSMEDISINERINGEN. Lovutvalgene som gikk igjennom kunnskapsunderlaget for behandling med antipsykotika, Paulsrud-utvalget og Østenstad-utvalget, kom frem til at den mest pålitelige forskningen tilsier at bare én til to av ti pasienter har en begrenset nytte av antipsykotika. Det vil si at mer enn 80 prosent lider under bivirkninger – til ingen nytte. Dette innebærer også at statistisk sett har pasientene som motsetter seg medisinering, rett i mer enn tre av fire tilfeller. Det er lovens krav at det skal være overveiende sannsynlighet for helbredelse for at tvangsmedisinering skal kunne iverksettes, noe som peker mot at det har foregått ulovlig tvangsmedisinering i Norge siden 1981.

Derfor ber vi nå regjeringen og helseministeren om å våkne. Det er på tide å avvikle en helsepolitikk som synes å være styrt av ideologisk forskning og profittinteresser. Det trengs ikke flere utredninger eller avsløringer for å ta grep. Denne behandlingspraksisen har pågått lenge nok.


Oppgitte interessekonflikter:
Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen er selvstendig næringsdrivende helsekonsulent, kurs- og foredragsholder – og tidligere pasient med psykoseutfordringer (i tidsrommet 1994–2004). Han er styremedlem i Rådet for Psykisk helse, representant i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp i psykiske helsetjenester og medlem av Helsedirektoratets brukerråd for rus og psykiske helse.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!