Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SAMLET FRONT: Lill Sverresdatter Larsen (Norsk Sykepleierforbund), Mina Gerhardsen (Nasjonalforeningen for folkehelsen) og Lilly Anne Elvestad (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) er kritiske til budsjettkuttet.

Foto: Vidar Sandnes/Nasjonalforeningen for folkehelsen/Julie Kalveland

Advarer mot skrinlegging av journalprosjekt

Flere organisasjoner ber regjeringen tenke seg om på ny når det gjelder kutt av finansieringen av Felles kommunal journal. 

Publisert: 2022-10-14 — 12.00

Da forslaget til statsbudsjett for 2023 ble lagt frem i forrige uke fikk folkene bak Felles kommunal journal (FKJ) seg en kalddusj.

Regjeringen ønsker å kutte all støtte til samarbeidsprosjektet mellom nasjonale myndigheter, KS og flere kommuner som har som mål å få på plass en felles plattform hvor informasjon kan deles mellom ulike systemer i en kommune.

KS har stilt seg uforstående til at det verken bevilges nye midler i kommende år, eller åpnes for å overføre penger som har blitt stående ubrukt til neste år.

Nå rykker lederne av flere organisasjoner ut til forsvar for prosjektet.

 

LES OGSÅ
Regjeringen vil kutte all støtte til Felles kommunal journal: – Det virker veldig rart

– Virker ikke

I en felles pressemelding løfter Norsk Sykepleierforbund (NSF), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Nasjonalforeningen for folkehelsen en sterk bekymring for at det skorter på alternativer dersom Felles kommunal journal avvikles. 

– Det er uakseptabelt å skrinlegge Felles kommunal journal uten å stille opp med et alternativ som kan sikre at pasientinformasjon er oppdatert og tilgjengelig for ulike aktører, uttaler Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Hun viser blant annet til at mennesker med demens ofte ikke selv kan bidra med opplysninger om egne diagnoser og behandling. Gerhardsen er kritisk til at budsjettforslaget kan føre til at man mister en løsning som kunne bidratt til innføring av kvalitetssikret ny teknologi. 

– Å la hver eneste kommune finne opp kruttet selv er en modell som har vært prøvd i mange år. Det virker ikke, det vet vi.

 

Ny kurs

– Det er stramt og man måtte prioritere, sa statsråd Ingvild Kjerkol om kuttet da hun debatterte saken i Dagsnytt 18 på NRK onsdag.

Ministeren viste også til at regjeringen har lagt om politikken på feltet.

– Vi ønsker i større grad bidra til at det skjer konkrete investeringer i bedre og mer moderne journalløsninger, og at vi henter disse løsningene i leverandørmarkedet, sa Kjerkol.

LES OGSÅ
Kutt for Felles kommunal journal: – Begrunnelsen må være korrekt

 

Håper på støtte i Stortinget

Gerhardsen retter kraftig skyts mot helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

– Helseministeren sender oss med dette tilbake til start, der mennesker med behov for omsorg og pleie er avhengig av at rådmannen i kommunen har kompetanse på, og interesse for, teknologi. Vi håper Stortinget vil bidra til at vi ikke gir opp målet om «en innbygger – en journal» og fortsatt vil bidra til framdrift på bruk av teknologi for å sikre en bedre helsetjeneste.

Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» kom i 2012. FKJ er utarbeidet som et svar for å nå målene i meldingen, i likhet med Helseplattformen som er under innføring i Helse Midt-Norge.

Da Dagens Medisin tidligere i uken intervjuet lederen for selskapet Felles kommunal journal interim, uttrykte også han at han setter sin lit til at Stortinget ville sørge for at prosjektet fikk fortsette.

 

– Dårlig samfunnsøkonomi

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er også bekymret for at informasjon skal gå tapt.

– Vi opplever stadig at prøver og vurderinger som en allerede har gjort, må gjøres på nytt. Dagens mangel på felles og samhandlende digitale journalløsninger innebærer at vi i «beste fall» sløser med pasients tid og ressurser, i verste fall gir det feil eller mangelfull behandling, uttaler hun i pressemeldingen.

Lill Sverresdatter Larsen, som er øverste leder for Norsk Sykepleierforbund, understreker også at det er sårbart når pasienten selv må holde oversikt over egen behandling og historikk. 

– I tillegg til den individuelle pasientens sikkerhet, så er systemet en forutsetning for å få innsikt, som bidrar til pasientsikkerhet på systemnivå, innovasjon og utvikling. Å ta ned systemet rett før gevinstrealisering er dårlig samfunnsøkonomi, sier forbundslederen. 

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Arnulf Heimdal 14.10.2022 13.27.43

    Lege

    Det finnes heldigvis alternativer som har levert gode løsninger tidligere. Estland klarte f.eks dette for flere år siden til ca 80 millioner. I Norge har vi også flinke folk som har vist at de kan de enkle prinsippene for at et felles EPJ skal bli vellykket: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/09/22/starter-fra-scratch-med-nytt-journalsystem/

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!