Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

«Vinnerne» er fastlegene – taperne er forvaltningen

At helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) fant nærmere 700 millioner kroner til fastlegeordningen i «det strammeste statsbudsjettet på lang tid», var ingen selvfølge. Dette har hun kjempet hardt for.

Publisert: 2022-10-06 — 16.08
LES OGSÅ
– En kursendring som gir et visst håp

690 MILLIONER kroner til fastlegeordningen – 480 av dem for å styrke basistilskuddet til norske fastleger fra 1. mai neste år.

Dette er over dobbelt så mye som i forslaget til statsbudsjett som den avtroppende Solberg-regjeringen la frem i fjor.

Selv om dette er en helt nødvendig prioritering, var dette budsjettforslaget langt fra en selvfølge. Her har nok Ingvild Kjerkol kjempet knallhardt mot både embetsverket og andre sektorer.

Det skal hun ha kudos for.

Les også: Nødvendig å satse på både fastlegene og sykepleierne

Dette er ikke nok til å redde fastlegeordningen, men sammen med satsingen på psykisk helse, i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, sender det likevel et viktig signal om hva regjeringen vil prioritere i årene som kommer. 

EN STYRKING av sykehusene på 2,4 milliarder kroner, korrigert for et effektiviseringskrav på 263 millioner kroner, er også en høyst nødvendig utgiftspost på et ellers stramt statsbudsjett.

Selv om sykehusene nok gjerne skulle ha hatt – og hadde trengt – mer.

Regjeringen sender med dette et signal om at den mener å ha tatt sin del av ansvaret for de enorme underskuddene i norske sykehus, i all hovedsak en følge av at aktiviteten som ble lagt til grunn for 2022, traff – og at etterslepene fra koronapandemien ennå preger helseforetakene.

Nå må sykehusene selv, og de regionale helseforetakene, prioritere godt i året som kommer. Eller sette sin lit til at SV klarer å kjempe frem noen ekstra millioner i forhandlingene.

Pandemiens «helter» må klare seg med strammere rammer

Uttalelsene så langt tyder riktignok på at det er fordelingstiltak, som gratis SFO for flere, billigere tannhelse og økt minstepensjon, studiestøtte og barnetrygd, partiet vil kjempe hardest for.

MED KRIG og energikrise i Europa, samt høyere strømpriser og renteoppgang her hjemme, har det lenge vært varslet at neste års statsbudsjett ikke vil bli noen stor gavepakke. De fleste sektorene må tåle kutt, helsesektoren inkludert. 

Innen Helse- og omsorgsdepartementets ramme foreslås det et flatt prosentvis kutt på en rekke driftsposter og tilskuddsposter for å kunne styrke andre prioriterte områder. Samlet utgjør disse kuttene 265,9 millioner kroner. 

Og de må tas fra et sted. 

BLANT TAPERNE i årets forslag til statsbudsjett er pandemiens «helter»; Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, som begge må klare seg med strammere rammer i året som kommer.  

Regjeringen forslår et kutt på 30 millioner kroner i Helsedirektoratets driftsbevilgning, som også omfatter Helse- og økonomiforvaltningen (Helfo). Fra før er det kjent at Folkehelseinstituttet (FHI) kan vente et kraftig kutt, som, på toppen av et solid kutt tidligere i år, kan føre til at nærmere 250 stillinger kan forsvinne.

Så er det å håpe at neste pandemi eller nasjonalele helsekrise ennå er noen år unna.

ALT TATT i betraktning er forslaget til statsbudsjett fra Støre-regjeringen et godt utgangspunkt for høstens budsjettforhandlinger med SV. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!