Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Start arbeidet med rehabiliteringsreformen i høst!

En felles innsats vil gjøre livet til pasienter og pårørende bedre – og spare samfunnet for store økonomiske kostnader.

Publisert: 2022-10-06 — 08.50

Frode Jahren

Kronikk: Frode Jahren, generalsekretær i LHL
Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag

Tommy Skar

OM CIRKA ETT år kommer Riksrevisjonens dom over norsk rehabiliteringsinnsats. Konsulentselskapet KPMG dokumenterte i fjor at lite har skjedd med å rette opp mangler siden forrige riksrevisjonsrapport i 2012.

Hva må helseminister Ingvild Kjerkol gjøre nå?

En person som blir utsatt for en ulykke eller en alvorlig sykdom, kan ha behov for rehabilitering. Rehabilitering handler ofte om hvordan et reddet liv skal leves videre. Vi ser rehabiliteringsbehovet i vår daglige kontakt med blant andre hjertesyke, kols-pasienter, slagrammede – og personer som er rammet av covid-19.

GOD SAMFUNNSØKONOMI. Statsråd Ingvild Kjerkol uttalte til NRK 10. november i fjor at «rehabilitering er et felt som trenger å bli løftet høyere på prioriteringslisten». Hvor høyt på listen regjeringen og Stortinget vil løfte rehabilitering, får vi noe av svaret på under fremleggingen av statsbudsjettet for 2023 – og i stortingsbehandlingen av dette.

Det enstemmige rådet fra et samlet Rehabiliterings-Norge er å opprette en tverrsektoriell ekspertgruppe allerede i høst

Over 20 aktører fra bruker- og fagmiljøer krever en rehabiliteringsreform. En slik reform vil koste. Men en rehabiliteringsreform vil være utgifter til senere utgiftbesparelse. Det vil si at jo flere som får nødvendig, god og effektiv rehabilitering, desto flere kan for eksempel komme seg tilbake i arbeid eller ha behov for færre rehabiliterings- og helsetjenester fremover. Dette er god samfunnsøkonomi.

EKSPERTGRUPPE, TAKK! Høstens statsbudsjett blir stramt, og mange gode formål får ikke økte bevilgninger. Likevel må ikke 2023 bli nok et år i ørkenvandring i arbeidet med å ta tak i de store utfordringene på rehabiliteringsområdet. Derfor foreslår aktørnettverket, som LHL og LHL Hjerneslag er en del av, å starte arbeidet med en nødvendig rehabiliteringsreform gjennom at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) oppnevner en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe – med deltakere fra både i og utenfor helsesektoren.

Det anbefales at gruppen settes sammen av representanter fra brukerorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner, spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, rehabiliteringsinstitusjoner, KS/kommunene og Nav. Ekspertgruppen skal, ut ifra behovet for rehabilitering, beskrive hvordan rehabilitering kan tilbys til riktig tid, på riktig nivå med riktig kompetanse – uavhengig av diagnose og hvor i landet man bor – samt modeller for sømløse rehabiliteringstjenester.

I NRK-intervjuet sa statsråd Kjerkol også at: «Skal vi lykkes, må regjeringen ha to åpne ører og en munn. Vi må lytte til de som kan dette, det blir viktig for oss i fremtiden». Dersom Kjerkol mener dette, og det tror vi henne på, er det enstemmige rådet fra et samlet Rehabiliterings-Norge, å opprette den tverrsektorielle ekspertgruppen i høst.

UTFORDRINGENE. Bakgrunnen for kravet om en reform, som ekspertgruppen skal begynne å jobbe med, er at utfordringene er større enn det som kan løses gjennom enkeltvedtak og -tiltak:

  • Det vil bli et økende behov for rehabilitering i helsetjenesten, fordi langt flere vil trenge rehabilitering enn hva som er tilfellet i dag.
  • Det er en betydelig uønsket variasjon i tilbudet både mellom sykehus og mellom kommuner.
  • Det er for lite ressurser og kompetanse i kommune- og i spesialisthelsetjenesten.
  • Det trengs større overføringer av ressurser til kommunene dersom de må ta en større andel av rehabiliteringen fra spesialisthelsetjenesten.

Kravet om en reform var også hovedkonklusjonen da det uavhengige konsultenselskapet KPMG på oppdrag fra Helsedirektoratet la frem evalueringen av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019: Utarbeid og vedta en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering.

MER TYDELIGHET! En reform må innebære at vi får tydeligere nasjonale forløpsbeskrivelser og kliniske retningslinjer, som presiserer når hvilke aktører skal inn i pasientens forløp, hvordan de skal koordinere innsatsen – og hvilke typer faglig innsats pasienten skal tilbys. Så må dette muliggjøres gjennom finansiering, kompetanse, organisering, samhandling, registrering, forskning og utvikling og bruker- og pårørendemedvirkning.

Disse føringene må også bli viktige elementer i regjeringens kommende helse- og samhandlingsplan, og de må påvirke det arbeidet som nå gjøres i en rekke regjeringsoppnevnte utvalg, blant annet i Sykehusutvalget og i Helsepersonellkommisjonen.

I arbeidet med rehabiliteringsreform vil kommunene, der mye av rehabiliteringen foregår, ha en sentral rolle. Skal vi lykkes, er det derfor avgjørende at staten, Kommune-Norge og fagmiljøene på ulike nivåer sammen finner løsninger som gir pasientene den oppfølgingen de har behov for. En slik felles innsats vil ikke bare gjøre livet til pasienter og pårørende bedre, det vil også spare samfunnet for store økonomiske kostnader. I årene fremover vil det være viktigere enn på lenge.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin
, fra Kronikk- og debattseksjonen i 12-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!