Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UAKTUELT: – Vi skrev brevet til HOD for å få vite mer om handlingsrom og kriterier dersom vi eventuelt skulle behandle en suspensjonssøknad. Og vi fikk tydelige signaler om at dette var ingen vei å gå, sier fylkeslege Harald Vallgårda i Innlandet. Foto: Statsforvalteren i Innlandet

– Ingen løsning å søke om suspensjon av fastlegeordningen

Tidligere i år mente landets fylkesleger at suspensjon av fastlegeordningen kunne være «aktuelt i svært mange kommuner». Svaret de fikk fra Helse- og omsorgsdepartementet endret oppfatningen.

Publisert: 2022-09-30 — 10.50

Antallet nordmenn uten en fast lege øker i rekordfart. Ifølge offisielle tall sto 175.000 nordmenn per 1. august uten en fast lege, men ifølge beregninger fra Allmennlegeforeningen kan det reelle tallet være godt over 200.000

Selv om mange kommuner i dag sliter med å skaffe nok fastleger, har ingen søkt og fått ordningen suspendert, noe som regelverket åpner for ved legemangel. 

Som Dagens Medisin skrev forrige uke, forbereder Allmennlegeforeningen seg på at en rekke kommuner kan komme til å søke om suspensjon av fastlegeordningen, dersom ikke økonomien i ordningen styrkes betraktelig i statsbudsjettet for 2023.

Tidligere i år sendte Statsforvalteren i Innlandet et brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), på vegne av landets fylkesleger, med spørsmål om suspensjon av plikten til å ha fastlegeordning ved legemangel.

 

«Kan være aktuelt i svært mange kommuner» 

I brevet, som Dagens Medisin har fått innsyn i, ble det vist til store utfordringer i flere kommuner når det gjelder å rekruttere leger til fastlegeavtaler. 

Ifølge Forskrift om fastlegeordning i kommunene er det kommunen som har ansvar for å organisere fastlegeordningen og sørge for at personer som ønsker det, får tilbud om plass på en fastleges liste. Forskriftens § 37 åpner imidlertid for at denne plikten kan suspenderes, som et tiltak ved legemangel, etter søknad fra en kommune til Statsforvalteren.

«Hvis suspensjonsordningen i fastlegeforskriften § 37 skal anvendes, noe som kan være aktuelt i svært mange kommuner, hvilke kriterier og momenter skal være styrende ved behandling av slike saker?», heter det i brevet til HOD som er signert av fylkeslege Harald Vallgårda og velferdsdirektør Eli Blakstad hos Statsforvalteren i Innlandet.

Fylkeslege Vallgårda forteller at bakgrunnen for at brevet ble sendt, var at noen kommuner som hadde problemer med å skaffe nok fastleger, hadde spurt Statsforvalteren i Trøndelag om muligheten for å suspendere fastlegeordningen.

– På det tidspunktet hadde ingen av fylkeslegene vært borti problemstillingen. Vi så på formuleringene i lovverket og ville vite om dette var aktuelt slik som fastlegesituasjonen var blitt. Hvis noen kommuner søkte, kunne vi innvilge dette? sier han til Dagens Medisin.

 

HOD: Forbeholdt helt spesielle tilfeller

I svaret fra HOD, som ble sendt i april, vises det til at åtte kommuner fikk suspendert plikten ved innføringen av fastlegeordningen i 2001, men at ingen kommuner ellers, etter det departementet kjenner til, har fått suspendert plikten senere. 

Med henvisning til forskriften, skriver HOD i sitt svar:

«Ordlyden stiller strenge vilkår for når en suspensjonssøknad kan innvilges. Statsforvalteren kan etter søknad fra kommunen kun suspendere plikten til å ha en fastlegeordning dersom «det er forsøkt å finne lokale løsninger og det er grunn til å tro at kommunen vil være ute av stand til å oppfylle sin plikt over en periode på minst tre måneder». Suspensjon er med andre ord forbeholdt helt spesielle tilfeller.»

Og videre:

«Etter departementets vurdering kan suspensjon ikke vurderes før alle forsøk på å rekruttere nye fastleger er uttømt – herunder forsøk på å opprette nye lister med fastlønn og 8.2-avtale. Som et minimum forventes det at kommunene har utlyst ledige fastlegeavtaler, utlyst vikariat(er), forsøkt å inngå samarbeid med nabokommuner og forsøkt å finne lokale løsninger i samarbeid med legene. Med et interkommunalt samarbeid vil både verts- og samarbeidskommuner kunne stille med fastleger. Det at en kommune har for få listeplasser, gir i seg selv ikke grunnlag for suspensjon.»

Departementet viser i brevet også til lovens forarbeider der det settes som vilkår for å gi suspensjon at «kommunen har framlagt en plan for hvordan allmennlegetjenesten tenkes organisert i suspensjonsperioden, og en plan for hvilke tiltak man vil sette i verk for senere å kunne tilby en fastlegeordning».

 

Fra aktuelt til uaktuelt

Fylkeslege Vallgårda i Innlandet beskriver svaret fra HOD som ganske tydelig og oppklarende: 

– Kommunene har fortsatt ansvar for å gi allmennlegetjenester til innbyggerne, så en suspensjon forandrer ikke så mye. Det er mer et organisatorisk spørsmål, sier han.

– Så at det skal bli aktuelt med suspensjon er, som HOD skriver, ganske uaktuelt. For hva hjelper det å suspendere fastlegeordningen når man fortsatt må se til at innbyggerne får de samme legetjenestene, og når verken økonomi eller ytelse forandres, fortsetter fylkeslegen.

– Så dere har gått fra å tenke at suspensjon kunne være aktuelt i mange kommuner til å anse det som uaktuelt?

– Vi vet vel ikke riktig når man eventuelt skal anvende dette her. Innbyggerne har fortsatt samme krav. En suspensjon vil bare innebære at kommuner må sno seg om på en annen måte for å sørge for å møte kravet, svarer fylkeslegen.

– Vi skrev brevet for å få vite mer om handlingsrom og kriterier dersom vi eventuelt skulle behandle en suspensjonssøknad. Og vi fikk tydelige signaler om at dette var ingen vei å gå, legger han til.

Aktuell kommentar: Utrolig fint å være fastlege

 

– Løsningen er ikke å søke om suspensjon 

VIRKEMIDDEL? – Det er ikke opp til departementet å vurdere om denne bestemmelsen er et hensiktsmessig virkemiddel eller ikke, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap). Foto: Vidar Sandnes

Selv om situasjonene i fastlegeordningen i mange kommuner har utviklet seg til det verre siden brevet ble sendt, ser man ikke nå på suspensjon som et aktuelt tiltak eller virkemiddel, ifølge Vallgårda.

– Løsningen er ikke å søke om suspensjon, sier han og fortsetter: 

– Kommunene gjør mange andre tiltak innenfor rammene for fastlegeordningen, for å besette de hjemler og posisjoner som kreves. Det er stor kreativitet i kommunene og til dels veldig kostbare tiltak som innføres.

Fylkeslegen viser til at det også i hans fylke er mange små kommuner som sliter, men at Statsforvalteren i Innlandet likevel ikke har fått noen søknader. 

– Jeg tror kommunene også forstår at de uansett må tilfredsstille innbyggernes behov for legetjenester. Jeg synes det er vanskelig å se når denne paragrafen egentlig er aktuell, sier Vallgårda. 

Har du fått med deg denne? Tidligere ekspedisjonssjef i HOD vil flytte ansvaret for fastlegeordningen

 

Bjørkholt: – Kan tyde på at det er vurdert som et lite egnet virkemiddel

Dagens Medisin har stilt spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet om paragraf 37 er et hensiktsmessig virkemiddel ved legemangel. Og i så fall, på hvilken måte det kan ha noe for seg å suspendere fastlegeordningen. 

– Det er ikke opp til departementet å vurdere om denne bestemmelsen er et hensiktsmessig virkemiddel eller ikke. Det er en bestemmelse som gir kommunene mulighet til søke om suspensjon av fastlegeordningen og det er statsforvalteren som tar stilling til søknaden, svarer statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i en e-post.

– Det faktum at ingen kommuner tidligere har søkt om suspensjon selv om det helt fra 2001 har vært kommuner som har hatt rekrutteringsutfordringer, kan tyde på at det er vurdert som et lite egnet virkemiddel, fortsetter han.

Statssekretæren understreker at selv om statsforvalteren skulle innvilge en suspensjon, som maksimalt kan vedtas for inntil ett år av gangen, så må kommunene sikre at innbyggerne får forsvarlige allmennlegetjenester.

– Departementet mener derfor at det beste er at kommunene arbeider sammen med egne fastleger og andre allmennleger med å legge til rette for forsvarlige tjenester innenfor dagens fastlegeordning, gjennom tiltak for å sortere og prioritere legenes oppgaver og avlaste legene gjennom annen tilrettelegging, sier Bjørkholt.  

Han poengterer at det viktige nå er å finne gode løsninger på de rekrutteringsutfordringene som kommunene opplever.

– Derfor vil regjeringen ta grep for å styrke fastlegeordningen i neste års statsbudsjett. Det er også nedsatt et ekspertutvalg som skal foreslå tiltak til forbedringer fra 2024 og utover. Disse grepene skal bidra til at fastlegeordningen blir mer bærekraftig, sier statssekretæren.

Les også: Kjerkol vil ikke si om basistilskuddet økes i statsbudsjettet for 2023

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!