Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SUSPENSJON: – Våre diskusjoner er en nødvendig konsekvens av at en rekke kommuner ikke lenger kan oppfylle pasientens rett til fastlege, sier leder i Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev. Foto: Vidar Sandnes

Frykter suspensjon av fastlegeordningen i flere kommuner

Hvis regjeringen ikke blar opp betydelige summer for å styrke fastlegeordningen i statsbudsjettet for 2023, kan det føre til at ordningen blir suspendert i flere kommuner, ifølge Allmennlegeforeningen. 

Publisert: 2022-09-20 — 14.28 (Oppdatert: 2022-09-21 — 09.52)

Kommunen har ansvar for å organisere fastlegeordningen og sørge for at personer som ønsker det, får tilbud om plass på en fastleges liste, ifølge Forskrift om fastlegeordning i kommunene.

Forskriften åpner også for at denne plikten kan suspenderes, som et tiltak ved legemangel. Etter søknad fra en kommune, kan Statsforvalteren suspendere kommunens plikt til å ha en fastlegeordning.

Dette kan bare skje dersom kommunen har forsøkt å finne lokale løsninger, men likevel ikke lenger er i stand til å oppfylle plikten over en periode på minst tre måneder. En slik suspensjon kan vedtas for inntil ett år av gangen.

Selv om mange kommuner sliter med å skaffe nok fastleger, har ingen søkt om å få ordningen suspendert. 

Men nå frykter Allmennlegeforeningen at de første suspensjonene vil komme, dersom ikke regjeringen i neste års statsbudsjett, som legges frem 6. oktober, sørger for en betydelig styrking av økonomien i fastlegeordningen.

 

Usikre på konsekvensene 

Suspensjon av fastlegeordningen var et hovedtema under styremøtet i foreningen som organiserer landets fastleger, fredag i forrige uke.

– Våre diskusjoner er en nødvendig konsekvens av at en rekke kommuner ikke lenger kan oppfylle pasientens rett til fastlege. Da oppstår en rekke spørsmål om forpliktelsene til de fastlegene som er igjen i kommunen, pasientsikkerhet og forsvarlighet, sier leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, til Dagens Medisin.

Han viser til at det allerede i dag er kommuner som mangler fastleger til mer enn 30 prosent av innbyggerne.

– Hvor lenge kan en akseptere at pasientrettigheter brytes på denne måten? Vi må se på hvordan vi kan sørge for mest mulig likeverdige tjenester til pasientene. Uten økte ressurser vil flere kommuner kunne bli nødt til å søke om suspensjon av ordningen, sier Klev.

Han forklarer at konsekvensene av suspensjon er ikke fullt ut klarlagt, siden det ikke har vært brukt tidligere.

– Diskusjonen går blant annet på hvordan man i en slik situasjon skal sikre best mulig legetjenester til innbyggerne med begrensede legeressurser.

 

– En grense for hvor lenge fastlegene holder ut

FORVENTNINGER: – Det er ingen tvil om at det er store forventninger i kommunene til at det kommer konkrete forslag i statsbudsjettet for 2023 som kan bidra til å gjøre det litt lettere å rekruttere og beholde fastleger, sier Helge Eide i KS. Foto: Johnny Syvertsen / KS

Klev forklarer at mange fastleger har ventet lenge på at regjeringen skal styrke økonomien i ordningen. Frykten er at dersom ikke regjeringen leverer et godt statsbudsjett for fastlegene, vil tålmodigheten være brukt opp.  

– Vi er allerede i en situasjon der flere og flere slutter som fastlege. Helseministeren har gang på gang lovet å ta grep og bedt fastlegene om å holde ut, men det er en grense for hvor lenge de er villige til det, uten at det kommer tiltak som monner, sier Klev.

– Vi ser allerede nå at det er store problemer med å få nok fastleger i mange kommuner, og hvis det ikke kommer et tilstrekkelig løft i statsbudsjettet, vil det ikke bli bedre, men heller verre, fortsetter han.

 

KS: – Vanskelig å si hvilke konsekvenser det vil ha

Kommunesektorens interesseorganisasjon KS har per i dag ikke fått signaler om at kommuner vurderer å søke om suspensjon av fastlegeordningen. 

– KS kjenner ikke til at enkeltkommuner faktisk har søkt eller planlegger å søke, sier direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide, i en epost til Dagens Medisin. 

Han understreker at en suspensjon av fastlegeordningen ikke vil fjerne kommunenes ansvar for å tilby innbyggerne forsvarlige allmennlegetjenester.

– Dette ansvaret har de også hvis fastlegeordningen blir suspendert, men kommunen må organisere listeansvaret på annen måte. 

På spørsmål om også KS vurderer suspensjon som en sannsynlig konsekvens, dersom det ikke kommer en betydelig styrking av fastlegeordningen i neste års budsjett, svarer Eide: 

– Det er vanskelig å si hvilke konsekvenser det vil ha. Men det er ingen tvil om at det er store forventninger i kommunene til at det kommer konkrete forslag i statsbudsjettet for 2023 som kan bidra til å gjøre det litt lettere å rekruttere og beholde fastleger.

 

– Vurderer hvilke råd vi skal gi til medlemmene

Klev tror en del kommuner som sliter, vil forsøke å styrke fastlegeordningen lokalt, som flere kommuner allerede har gjort, med suksess.

– Men for å unngå vikarstafetter og en situasjon der kommuner overbyr hverandre i jakten på vikarer og fastleger, trenger vi en nasjonal økonomisk styrking av hele ordningen. Vi trenger flere leger inn i ordningen, slik at kommunene ikke trenger å slåss om de samme legene. 

Dette sier forskriften:

Kapittel 7. Særlige tiltak ved legemangel

§ 37.Suspensjon

Statsforvalteren kan, etter søknad fra kommunen, suspendere plikten til å ha fastlegeordning.

Suspensjon kan bare skje dersom det er forsøkt å finne lokale løsninger og det er grunn til å tro at kommunen vil være ute av stand til å oppfylle sin plikt over en periode på minst tre måneder.

Statsforvalteren skal tilse at kommunens plan for allmennlegetjeneste i suspensjonsperioden ivaretar løsning av kommunens øvrige pålagte oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1 og § 3-3 første og andre ledd.

Suspensjon kan vedtas for inntil ett år av gangen.

Kommunen eller fastlegene i kommunen kan påklage statsforvalterens avgjørelse til departementet.

Kilde: Lovdata

Som Aftenposten tidligere har omtalt, har Allmennlegeforeningen et vedtak fra et landsmøte* tidligere i år om at de skal planlegge for en situasjon der fastlegeordningen i dagens form blir oppløst.

– Har dere en slik plan klar?

– Det er noe vi ser på. Vårt hovedfokus er fortsatt en styrket fastlegeordning, svarer Klev.

– I samme møte ble styret bedt om å vurdere når foreningen eventuelt ikke kan anbefale medlemmene å delta i ordningen. Har dere gjort en slik vurdering?

– Allmennlegeforeningens styre arbeider kontinuerlig med å ivareta medlemmenes interesser. Vi må til enhver tid vurdere hvilke råd vi skal gi til medlemmene. Det må vi naturligvis også gjøre når statsbudsjettet for neste år foreligger. Å være fastlege er en fantastisk jobb, men arbeidsbelastningen må ned om vi skal klare å beholde og rekruttere flere, svarer fastlegelederen.

 

Har lovet «kraftfulle tiltak» i 2023-budsjettet

Da regjeringen i august lanserte et nytt ekspertutvalg som skal levere rapport i april neste år, med forslag til både organisering, finansiering og tiltak for å sikre en bærekraftig fastlegeordning, var mottagelsen til dels lunken.

Legepresident Anne-Karin Rime viste til at problemstillingene utvalget skal se på var kjent fra før av.  

– Det er mye som er utredet tidligere, og det er ikke flere utredninger som skal til. Det tror jeg vi er enige om, sa Rime til Dagens Medisin.

Hun understreket samtidig at det som er viktig for Legeforeningen, er at det kommer betydelige friske midler på 2023-budsjettet og at ekspertutvalget ikke utsetter at regjeringen bruker penger på fastlegeordningen nå

Fastlege Tor Magne Lund ved Holmenlegene i Asker mistenkte at det var en trenering fra regjeringens side.

Les saken: Fastlege om ekspertutvalget: – Jeg mistenker at dette er en politisk sjonglering

I et intervju med Dagens Medisin forsikret helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at nedsettelsen av ekspertutvalget som skal levere en rapport om fastlegeordningen i april neste år, ikke er en trenering.

Helseministeren gjentok løftet om at det skal komme «kraftfulle tiltak» i statsbudsjettet for 2023, men ville ikke si om det innebærer en styrking av fastlegenes basistilskudd.

– Jeg har ingen budsjettlekkasje å gi deg i dag. Så fort rammen for 2023-budsjettet er klar, vil det bli kommunisert. Men Hurdalsplattformen er veldig tydelig på at basisfinansieringen skal styrkes, sa Kjerkol.

Les hele intervjuet: – Smertelig klar over at det ikke er noen «quick fix»

* Korrigert: I første versjon av saken sto det at det var et vedtak fra et styremøte, mens det korrekte er at det var et landsmøtevedtak. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sivert Sæterbø 20.09.2022 20.20.39

    Pensjonist

    Fastlegeordningen fungerer overhode ikke for et stadig større antall pasienter. Så dersom det å suspendere ordningen kan være med på å finne en løsning bør ting skje fort. Personlig kommer både jeg og kona til kutte dagens fastlege pga av store kommunikasjonsproblemer. Er vant til at legen kommuniserer om sykdommene vedkommende lege behandler, men nå er infoen lik null. Antyder jeg bedre kommunikasjon blir fastlegen sint. En slik lege har jeg og kona ikke bruk for slik at fra og med i morgen har ikke jeg og kona fastlege lenger, siden det ikke finnes noen med ledige plasser hos noen fastlegekontor i snart hele landsdelen. Så lenge vi ikke har fastlege lenger er jeg i tvil om hvordan vi skal få behandling, ta prøver mm. Vi er begge avhengig av å holde alvorlige sykdommer i sjakk, men også her oppererer legen uten kommunikasjon. Samtidig nekter de som administrer fastlegekontorene å ta blodprøver uten fastlege osv.osv. Dette er krise, og ser ingen annen mulighet enn å bruke 116117og113

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!