Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nasjonal lungekreftscreening – noe må skje nå

Vi bør ikke vente med å etablere lungekreftscreening som et nasjonalt program. Det er nå behovet er stort, og erfaringer fra utland, kunnskap om norske røykevaner og erfaring fra TIDL-studien, gir oss nok grunnlag for å starte umiddelbart.

Publisert: 2022-08-17 — 08.48

Trond-Eirik Strand

Kronikk: Trond-Eirik Strand, UiT – Norges arktiske universitet
Haseem Ashraf, Akershus universitetssykehus (Ahus)/Universitetet i Oslo (UiO)
Odd Terje Brustugun, Norsk lungekreft gruppe

LUNGEKREFT ER IKKE bare den kreftsykdommen flest mennesker dør av i Norge, men årlig dør cirka like mange av sykdommen alene som av de tre andre kreftformene det allerede er vedtatt screening for – bryst-, tarm- og livmorhalskreft – til sammen.

Haseem Ashraf

Det er nå godt vitenskapelig grunnlag for å hevde at masseundersøkelse med CT av personer som tidligere har røkt minst 30 pakkeår er effektivt og bør gjennomføres. Derfor forventer vi at EU snart oppdaterer sine anbefalinger fra 2003 om å utvide nasjonale screeningprogrammer til også å omfatte lungekreft med lavdose-CT både for nåværende og tidligere røykere. Dette etter klar anbefaling fra EUs ekspertgruppe.

FORELØPIGE SVAR. Den internasjonale kreftorganisasjonen IARC har publisert en oppsummering av fordeler og ulemper med lungekreftscreening med såkalt lavdose CT-undersøkelse. Blant 1000 screenede – over tre år – vil lungekreft påvises hos 41. Av dem vil tre unngå lungekreftdød, mens fire representerer overdiagnose – altså at man påviser lungekreft som ikke ville ha ført til symptomer eller død dersom den hadde forblitt uoppdaget. De øvrige 34 får stilt sin diagnose på et tidligere stadium hvor det er flere alternativer for livsforlengende behandling. Til sammen 13 av vil ha behov for en prosedyre for å avkrefte diagnosen – såkalt falskpositive funn.

Den norske pilotstudien «Tidlig diagnostikk av lungekreft» (TIDL), som undertegnede gjennomfører i tidligere Akershus fylke, gir oss allerede foreløpige svar på en rekke spørsmål som tidligere er stilt. Av totalt 125.094 i aldersgruppen 60–79 år som ble invitert til screening, ønsket 13.256 (10,6 prosent) av befolkningen en slik undersøkelse. Av disse var det til sammen 3147 (2,5 prosent av alle inviterte) som oppfylte kravet om 30 pakkeår eller risikoskår på 2,6 prosent for utvikling av kreft i løpet av den neste seks-årsperioden.

EGNET FOR SCREENING. Legger vi til grunn den samme interessen og risiko i resten av Norge som i gjennomføringsstudien i tidligere Akershus fylke, kan vi ekstrapolere at det er minst 25.000 personer som egner seg for screening og ønsker det. Antallet er antakelig mer enn det dobbelte dersom vi legger til grunn røykeprevalens fra befolkningsstudien HUNT og tar hensyn til at terskel for å vise interesse for et forskningsprosjekt, med begrenset mulighet til å bli inkludert, er lavere enn ett åpent nasjonalt tilbud.

Uten en snarlig offentlig satsing bør private aktører komme på banen for å drive systematisk screening. Men det er trist om denne befolkningsgruppen må betale for noe vi sponser andre innbyggere med

Tar vi utgangspunkt i det konservative anslaget på cirka 25.000 interesserte, vil vi gjennom bare de tre årlige screeningrunder spare 75 liv fra lungekreftdøden i Norge bare i den første aktuelle gruppen. Potensiell gevinst vil øke med flere hundre liv med mer liberalt estimat, og flere år med screening.

LEGITIM KOSTNAD. Fra sammenlignbare land ser vi at kostnaden for lungekreftscreening er godt innenfor det som er akseptabelt i Norge. Siden inklusjon til lungekreftscreening styres av røykehistorikk, er det rimelig å nevne at røykerne årlig betaler flere milliarder i skatter og avgifter. Årlige kostnader på rundt 200–300 millioner, som er et grovt kostnadsestimat for å lungekreft-screene hele den norske høyrisikobefolkningen, bør dermed være en legitim kostnad. En forenklet sammenligning av effektiviteten ved tarm-, bryst- og lungekreft viser at antall nødvendige å screene for å redde ett liv, er lavest for lungekreft.

Til sammenligning kan Beslutningsforum tilsynelatende enkelte fatte beslutninger som påfører kostnader for cirka 40–50 millioner kroner for ulike medikamenter på sine månedlige møter. Enkeltbeslutningen om å tilby den livsforlengende behandlingen Zytiga for prostatakreft med spredning er forventet å ha en årlig kostnad på 160–260 millioner for de 600 pasientene som dette vurderes å være relevant for.

INN MED PRIVATE? Et screeningprogram for lungekreft gir positive ringvirkninger ved at det samtidig tilbys røykeavvenningsprogram, tilfeller av underdiagnostisert kols vil bli avdekket og også visse hjertesykdommer kan avdekkes og forebygges bedres med hjelp av CT-bildene.

Det er over ti år siden kunnskapsgrunnlaget ble publisert om at lungekreftscreening er nyttig. Vi har nå erfart at det har tatt mer enn ti år å etablere tarmkreftscreening i Norge. I motsetning til de andre etablerte screeningprogrammene i Norge er lungekreftscreening i utgangspunktet en tidsbegrenset aktivitet. Det er nå behovet er stort, og vi bør ikke vente med å etablere lungekreftscreening som et nasjonalt program. Erfaringer fra utland, kunnskap om norske røykevaner og erfaring fra TIDL-studien gir oss nok grunnlag for å starte umiddelbart.

TIDEN ER MODEN. Så langt har det dessverre vært liten interesse og handling for lungekreftscreening hos helsemyndighetene og politiske beslutningstakere. Dersom det ikke blir en offentlig satsing snart, bør private aktører komme på banen for å drive systematisk screening, men det er trist om denne befolkningsgruppen må betale for noe vi sponser andre innbyggere med.

Vi kan oppsummere slik:

  • I Norge screenes det nå mot bryst-, livmorhals- og tarmkreft. Det dør like mange av lungekreft alene som av disse tre kreftformene til sammen, over 2000 årlig.
  • Lungekreftscreening kan være mer effektivt enn de pågående screeningprogrammene.
  • Flere av de tidligere argumentene mot lungekreftscreening har falt fra som følge av ny kunnskap, en rekke internasjonale retningslinjer anbefaler screening og EU vurderer nå å anbefale dette for medlemslandene.
  • Den pågående gjennomføringsstudien i tidligere Akershus fylke viser at en stor del av befolkningen ønsker en slik undersøkelse. Til tross for alt dette har det hittil vært lite engasjement fra helsemyndighetene.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!