Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FRA VENSTRE: Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, Andreas Barratt-Due, overlege og assisterende seksjonsleder ved Akuttklinikken på Rikshospitalet og Siri Gulliksen Tømmerbakke, ordstyrer og ansvarlig redaktør i Dagens Medisin.

Foto: Lars Brock Nilsen

– Trygghet er en forutsetning for fleksibilitet

Intensivkapasitet og fleksibel bruk av helsepersonell var blant temaene under Dagens Medisin Helsedebatten tirsdag. Andreas Barratt-Due, overlege og assisterende seksjonsleder ved Akuttklinikken på Rikshospitalet, pekte på trygghet i rollen som en grunnleggende forutsetning for fleksibel bruk av helsepersonell.

Publisert: 2022-08-16 — 15.30

Arendal (Dagens Medisin): Helsedebatten i Arendal ble innledet med en samtale om pandemi og intensivkapasitet.

Koronakommisjonens forslag om etablering av en rotasjonsordning mellom intensiv- og andre avdelinger ved normal drift, var blant temaene som ble løftet frem.

Andreas Barratt-Due, overlege og assisterende seksjonsleder ved Akuttklinikken på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, påpekte at når det er snakk om intensivmedisin, er det snakk om kritisk syke pasienter i alvorlig krise, med en reell risiko for å dø.

– I en slik situasjon er det avgjørende at man som pasient blir møtt av en profesjonell stab, av intensivmedisinsk-kompetente leger og sykepleiere som kan sitt fag og som evner å ivareta, overvåke og behandle korrekt og kompetent.

Aktuelt: – Politikerne sitter nærmere sykehusene enn fastlegene

 

– Norge håndterte utfordringene bra

Han uttalte at gjennom pandemien har Norges intensivavdelinger uten tvil håndtert utfordringene godt.

– Vi har hatt lavere dødelighet enn svært mange andre, og blant de mest alvorlige syke pasientene har dødeligheten vært mer eller mindre konstant, og ikke påvirket av økt smittetrykk og pandemitopper slik man har sett i andre land.

Barratt-Due sa videre at man gjennom mange år har vært avhengig av innleie av vikarer, spesielt når det gjelder intensivsykepleiere.

– For enkelte sykehus har innleie utgjort 40 prosent av staben. Dette var ingen nyhet ved inngang til pandemien, men en velkjent og adressert problemstilling gjennom mange år.

 

– Fleksibilitet er et nytt fyndord

Siri Gulliksen Tømmerbakke, ordstyrer og konstituert ansvarlig redaktør i Dagens Medisin viste til administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Atle Bjørnbeths innlegg i DN; «Mer fleksibilitet hos oss kunne gitt et åpnere samfunn under deler av pandemien» og spurte hvordan Barratt-Due tolker direktørens utspill.

Overlege Barratt-Due mener at fleksibilitet har blitt et nytt fyndord.

– Dypest sett tror jeg mange av oss kjenner at vi er ganske fleksible, men om fleksibilitet i denne settingen betyr å flytte personellgrupper fra en avdeling eller funksjon til en annen, forutsetter dette et utvidet kompetanseregister hos den enkelte.

Noen sykehus har fått dette til og vist at det er mulig å utvide kompetanseregisteret hos sine ansatte.

– Men er det en forutsetning at den enkelte oppnår ferdigheter og trygghet i rollen slik at han eller hun føler seg kompetent i den funksjonen som skal forvaltes. Erfaringer fra andre steder er at helsepersonell slutter i jobben om de kjenner seg usikre – det er det aller siste man ønsker.

Noe Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen støttet opp om.

– Det er utrolig viktig å inneha rett kompetanse. Vi snakker om liv og død her. Føler helsepersonell at de ikke kan hjelpe og bidra, så slutter de.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund er positiv.

– Økt kompetanse er vi positive til. Intensivkompetanse, dybden i den, kan brukes på mange områder. Ved utdanning av flere intensivsykepleiere kan disse bidra til å redusere belastningen i for eksempel kommunehelsetjenesten.

Sykepleierlederen pekte på at det er god rekruttering til sykepleieryrket, men at man sliter med å beholde dem.

– Vi må se på belastningen. Oppgavedeling er en del av dette.

 

– Hvilken kompetanseretning?

Overlege Barratt-Due spurte deretter spørsmålet om hvilken retning sykehuset skal søke å utvide sin kompetanse for sine ansatte.

– Det er ikke gitt at neste langvarige «øvelse» belaster intensiv. Og økt kompetanse krever at det øves og trenes i «fredstid».

For å få til dette mener overlegen at ledelsen ved sykehus må ta ansvar og bidra ved å innrette strukturer som kan bidra til å bryte ned interne siloer i organisasjonen.

– En slik type fleksibilitet er ikke et kompetanse og faganliggende, men et betydelig ledelsesanliggende.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sa i debatten at det er mye å lære av hvordan pandemien ble håndtert.

– Helsevesenet stod i krise i lang tid, det kan vi lære mye av. Nå jobber vi med flere ting, blant annet en helseberedskapsmelding som kommer neste år. Både pandemi og andre helsekriser omtales, det kommer oftere enn vi tror og er alltid forskjellig.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!