Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SKUFFET: Dette er nedslående tall, sier Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin.

Foto: Vidar Sandnes

Kun en brøkdel av forskning på kommunehelse gjøres av kommunene: – Nedslående!

Sykehusforskere sto for seks ganger flere forskningsartikler om kommunale helse- og omsorgstjenester enn kommunene selv.

Publisert: 2022-07-21 — 06.15

I perioden 2017-2019 publiserte norske forskningsmiljøer totalt 2.262 forskningsartikler relatert til kommunale helse- og omsorgstjenester. Av disse bidro universitets- og høgskolesektoren med cirka 55 prosent, mens helseforetakene (sykehusene) stod for 26 prosent. Forskningsinstituttene, som blant andre Folkehelseinstituttet og NORCE, stod for 11 prosent.

Kommunenes bidrag utgjorde bare fire prosent at det totale publikasjonsomfanget, skriver Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond, som viser til rapporten «Forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester – kartlegging av resultater av forskningen og erfaringer fra kommunal sektor».

Ikke overraskende

– Dette er ikke overraskende, men det er nedslående tall, sier Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin og styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond.

– Praksisnær, klinisk utforskning av de helseproblemer som bringer pasientene til fastlegen og legevakt er helt avgjørende for å bygge kunnskapsgrunnlaget for det allmennmedisinske faget og for å bedre kvaliteten på pasientbehandlingen, legger hun til.

Lederforankring viktigst

I rapporten er det sendt ut spørrreskjema til alle landets kommuner der de ble bedt om å ta stilling til viktigheten av et sett med oppgitte faktorer som antas å ha betydning for å kunne lykkes med et FoU-prosjekt.

Lederforankring den klart viktigste faktoren. 89 prosent av respondentene mener dette i stor grad er viktig. På andre plass kommer samarbeid med forskningsinstitusjoner. 79 prosent mener dette i stor grad er viktig.

Deretter følger interesserte medarbeidere (78 prosent), økonomiske ressurser (68
prosent), frigjort tid fra daglig drift (64 prosent) og internt samarbeid (61 prosent). Den minst viktige faktoren er politiske forankring (44 prosent) og interesserte tjenestemottakere (29 prosent).

Svarprosenten blant kommunene var imidlertid lav. Bare 20 prosent besvarte spørreundersøkelsen. 

Må bevilges penger

KS mener det trengs økonomiske ressurser for å få til mer forskning i kommunene.

Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, viser til at kommunene i perioden 2009 til 2020 bare fikk 170 millioner kroner til innovasjonsprosjekter av en totalpott på 7,6 milliarder statlige kroner.

Det er en enorm skjevfordeling.
Kristin Weidemann Wieland

– Og mens næringslivet mottok to milliarder kroner i forskningsstøtte fra Forskningsrådet i 2020, gikk bare 200 millioner til kommunal sektor. Det er en enorm skjevfordeling, sier Wieland til Forskningsnytt.

Rapporten, som kom i desember 2020, er utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i samarbeid med Agenda Kaupang. Oppdragsgiver er Forskningsrådet.

Les hele saken på nettsidene til Allmennmedisinsk forskningsfond

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 22.07.2022 08.06.06

    Lege

    HelseOmsorg21 foreslår at kunnskapsløftet iverksettes ved at ansvaret for forskning for en samlet kommunal sektor realiseres gjennom regionale samar- beidsløsninger, en statlig basisfinansiert instituttsektor kombinert med midler til en nasjonal konkurransearena for forskning for, i, med og på kommunene. Når fastlegeforskriftens §29 om plikten til å utlevere nødvendige data ikke er iverksatt tyder det på at "avstandsforholdet" også gjelder oppover i systemet. Staten har bundet iverksettelsen til at "nødvendige forutsetninger for uttrekk må være tilstede (Trer i kraft når HOD bestemmer)". Mulighetene til å trekke ut et bredt sett av nyttige data av høy kvalitet fra fastlegejournalen har vært tilstede lenge. Det som mangler er et mottaks- og forvaltningsapparat, noe som staten må sette i verk selv. Følgelig slipper kommunene unna sanksjoner mot brudd på lovpålegget i §7. Dette gjør sakskomplekset usedvanlig delikat. Fastlegen har ingen kapasitet pga. en statlig konservert pasientkrise.

  • Sven Richard Haugvik 22.07.2022 18.58.08

    Lege

    Med dette har FLO kanskje mistet vår berettigelse som struktur? Fordi ingen helt vet hva vi driver med, og spesielt ikke hva effekten er på folkehelsa. Ei heller FASTLEGEN er dokumentert, tross effektene av kontinuitet. Greit nok at Kvittum Tangen er opptatt av at det trengs mer forskning i allmennmedisin (AM) – også i kommunene, men hva med forskning PÅ fastlegeordningen og AM? AMFene har ikke dette mandat. Fastlegene ønsket kommuneoverlegen som en relevant «brobygger» hvis de skulle bidra i folkehelsearbeidet. I neste øyeblikk varsler Kjerkol og HOD strukturelle endringer - WHAT A GAMECHANGER. Forskjellene øker i Norge. Er det pga. helsevesenets struktur? Dette skal nå sannsynligvis endres i beste AP-NPM-ånd. Endringer vil neppe kunne begrunnes som forskningsbaserte, for staten velger heller tvilsomme ekstrapoleringen av gammelt eksperimentelt «nytt» fra utlandet.

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!