Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UTENFOR SYKEHUS: Stipendiat Lars Jacobsen sier at det er positivt om man kan få bedre metoder for å bruke sykehusressursene best mulig og unngå unødvendige innleggelser. Bedre diagnostikk utenfor sykehuset kan bidra, ifølge ham. 

Foto: Thomas T. Kleiven

Blodprøver og ultralyd i ambulansen avslørte flertallet av NSTEMI-infarkter

Det er konklusjonen i en studie som nylig ble publisert i Emergency Medicine Journal. Infarktambulansen har som mål å finne infarkt tidligere slik at pasientene sendes til riktig sykehus og får behandling raskt. 

Publisert: 2022-07-08 — 06.00

Hvert år får 11 000 nordmenn hjerteinfarkt, ifølge Norsk hjerteinfarktregister. Rundt syv av ti infarkt er NSTEMI.

– Disse pasientene må også få rask undersøkelse og behandling på et sykehus som har PCI, altså utblokking av tette blodårer i hjertet, sier Lars Jacobsen.

Han er stipendiat og luftambulanselege ved Norsk Luftambulanse og Sørlandet sykehus og står bak studien som forsket på infarktambulansen, som har vært stasjonert i Kristiansand. 

– Rød løper til behandling

Hjerteinfarkt kan deles inn i to typer, avhengig om de vises på EKG eller ikke. For å finne infarktene som ikke vises på EKG – NSTEMI – er det nødvendig med ultralyd, blodprøver eller røntgenundersøkelse.

LES OGSÅ
– Trombolyse bør velges som første behandling hos flere

Vanligvis har ambulanser kun med seg EKG.

Pasienter med brystsmerter som ikke slår ut på EKG blir ofte sendt til nærmeste sykehus, forklarer luftambulanselegen.

– Og risikerer å vente flere timer på å få infarktdiagnosen, før de blir sendt videre til et sykehus som har PCI-senter.

Dermed går viktig tid tapt.

– Pasienter med ST- elevasjonsinfarkt har hatt rød løper til beste behandling ganske lenge, sier Jacobsen. 

På landsbasis viser tall fra hjerteinfarktregisteret at en tredel av pasientene med NSTEMI-infarkt får tilbud om PCI-undersøkelse og behandling i løpet av første døgn.

– Tallene fra hjerteinfarktregisteret trigget oss. Pasientene kommer så sent inn og det er store forskjeller i helseregionene.

I studien fant forskerne at man kunne avdekke rundt åtti prosent av tilfellene uten å reise til sykehuset. 

Jacobsen sier at han tror mange akuttmottak og små sykehus er kjappe med å gjøre disse vurderingene og sender pasientene riktig. 

– Men det skal godt gjøres å få det til raskere enn dersom man sender pasientene til riktig sykehus allerede fra hjemmeadressen, uansett hvor flink man er i mottaket.

Savner hjelpemidlene fra studien

Jacobsen forteller at de plukket ut pasientene som ringte til AMK med vondt i brystet. Pasientene fikk standard EKG-test med en gang og de som hadde ST-elevasjon ble ikke med i studien, men gikk rett til behandling.

– De som fortsatt hadde vondt og negativt EKG tok vi en blodprøve av på hjemstedet og så gjorde man en ultralyd av hjertet i ambulansen før man kjørte videre.

Hjertelegen kunne se disse bildene og blodprøvesvarene og kunne si om de skulle kjøre til lokalsykehuset eller til hjertesenteret.

På steder hvor man må reise én retning for å komme til et PCI-senter og motsatt retning for å komme til lokalsykehuset, vil det være svært nyttig å kunne ta en blodprøve og eventuelt ultralyd, forklarer Jacobsen.

– Vi har fått tilbakemelding fra ambulansepersonell at de savner hjelpemidlene som de hadde i studien.

Han forteller at han er overrasket over hvor bra ambulansearbeiderne fikk dette til, særlig ultralyd av hjertet, som er ansett som en litt avansert operasjon.

– Bør tilby måling av troponin

Seks ambulansearbeidere ble spesialtrent til forskningsprosjektet med infarktambulansen. De tok blodprøver for å måle troponinnivået, fordi proteinet troponin frigjøres fra skadet hjertemuskulatur og kan avdekke infarkt.

Ambulansearbeiderne tok også ultralydbilder som umiddelbart var tilgjengelig for hjertelegen inne på sykehuset for tolkning.

Til sammen 253 pasienter ble inkludert i studien. 

Jacobsen sier at de kartlegger om noen av ambulansestasjonene på Sørlandet er klare til å ta i bruk blodprøvedelen av prosjektet, men man må ha et visst volum og det krever noe opplæring.

– Vi mener denne studien støtter opp om at ambulansetjenesten i større grad bør tilby måling av troponin, avslutter han. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Tommy Weigang 08.07.2022 19.28.28

    Autorisert Ambulansearbeider

    Vi brukte nå Troponin i Ambulansen for over 20 år siden i Sverige, så dette vet vi fungerer.

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!