Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FOR LITE LÆRING: –  Man har lært for lite om hvilke tiltak som fungerer godt, mener professor Steinar Holden. Selv har han nylig hatt korona. 

Foto: Julie Kalveland

Utvalgsleder bekymret for at viktig lærdom kan gå i glemmeboka

Økonomiprofessor Steinar Holden har rådgitt norske og svenske myndigheter om koronapandemien. Han er bekymret for at anbefalinger og erfaringer fra pandemien «forsvinner» blant andre begivenheter.

Publisert: 2022-07-08 — 11.48

Steinar Holden ved Universitetet i Oslo har flere ganger under pandemien blitt bedt om å lede ekspertgrupper med oppgave å vurdere samfunnsmessige konsekvenser av smitteverntiltak.

Senest i april anbefalte en gruppe han ledet at helsevesenets kapasitet til å håndtere en pandemi bør styrkes. Dette er den femte rapporten han har levert til norske myndigheter med vurderinger av pandemiens følger. Utover dette har han også skrevet bakgrunnsrapporter både for den norske og den svenske koronakommisjonen.

– Pandemien er ikke lengre i fokus, men den gir fortsatt grunn til bekymring, sa Holden da han holdt et av hovedforedragene på den årlige konferansen til den europeiske helseøkonomiske foreningen (EUHEA) som avholdes i Oslo denne uken.

LES OGSÅ
Holden-rapport: Helsevesenets kapasitet til å håndtere en pandemi bør styrkes

I foredraget gjennomgikk han forskningsfunn om effektene av pandemien, internasjonalt og nasjonalt.

 

– Ble borte

I rapporten som ble levert i april, viste utvalget til at det vil være stor usikkerhet om fremtidig smitteutvikling ved en ny virusvariant og at dette vil kunne kreve tidlig bruk av omfattende kontaktreduserende tiltak.

– For å dempe behovet for tidlige tiltak ved stor usikkerhet, må helsevesenet være forberedt på et høyt antall behandlingstrengende pasienter, langt utover den normale kapasiteten, het det i hovedkonklusjonen.

Til Dagens Medisin gjentar Holden budskapet om behovet for rom for oppskalering av helsetjenester. Professoren mener at det er viktig å se på hvordan man kan forberede seg bedre på nye pandemier.

– Det er verdt å se på hvordan helsevesenet er organisert, for eksempel om det er fleksibelt nok til å tåle en kraftig økning i antall pasienter.

– I hvor stor grad tror du at man vil være bedre forberedt i fremtiden?

– Det er det vanskelig å svare på. Pandemien er nesten blitt borte i andre begivenheter, er mitt syn. Så i hvilken grad anbefalinger og erfaringer det følges opp, gjenstår å se.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

HOLDT INNLEGG: Steinar Holden holdt han foredrag om koronatiltak på den europeiske helseøkonomi-konferansen som ble avholdt på Blindern i Oslo. Foto: Julie Kalveland

 

Lock down best for politikerstøtte

I sitt foredrag vektla Holden spesielt effektene av tidlig nedstenging ved smitte i samfunnet. Holden viste blant annet til forskning som viser at land med færre covid-døde hadde lavest reduksjon i bruttonasjonalprodukt (BNP). De nordiske landene hadde lave infeksjonsrater, få døde og en lav reduksjon av BNP.

– I en situasjon med covid-19 og en uvaksinert befolkning så var det gunstig å ha tidlige, strenge tiltak for å holde smitten nede. Vi har sett at man stort sett har kunnet holde smitten nede med nokså moderate tiltak. Hadde man latt smitten øke, ville det hatt betydelige konsekvenser både for økonomi og samfunn, sier professoren.

– Men vi ser også at med omikron, som er mindre alvorlig, og med immuniteten vi har, så er det riktig å ikke bruke strenge tiltak. Det illustrerer at om man skal bruke strenge tiltak eller ikke vil være avhengig av hvor alvorlig en virusvariant er – og hvor kostbare tiltakene for å holde smitten nede er.

En mer kuriøs studie viser sammenheng mellom lave infeksjonsrater og velgeroppslutning. Lave infeksjonsrater er populært blant velgerne.

– Det tyder på at om du vil ha høy velgeroppslutning, bør du gå for lock down for å unngå å komme i en situasjon med høy smitte og alvorlig sykdom.

 

– Har lært for lite

Samtidig vektlegger Holden at det er vanskelig å treffe entydige konklusjoner om enkelttiltak.

– Det er mange studier av for eksempel å stenge restauranter, redusere kollektivtransport og bruk av munnbind. Men det er vanskelig å anslå effekten av hvert enkelt tiltak. Det kan være mange grunner til dette, som at mange tiltak brukes samtidig og at effekten varierer mellom land – i noen land følger mange tiltakene og i andre land er det dårligere oppslutning, sier Holden.

–  Man har lært for lite om hvilke tiltak som fungerer godt.

Dét betyr ikke at man bør stoppe å forske, mener Holden.

– Noe kan man lære av forskningen som er gjort. Men det er også viktig å legge bedre til rette for at man kan lære om effekten av ulike tiltak, sier professoren og viser til at andre utvalg har adressert denne tematikken.

Nylig la et utvalg ledet av økonomiprofessor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger frem en rapport hvor de foreslår endringer for å gi forskere bedre tilgang til data i kriser. Et av forslagene går ut på å åpne for unntak fra samtykkekrav i enkelte situasjoner.

– Det har også vært for streng tolkning av samtykkekrav, sier Holden.

Han mener også at det bør åpnes for å ha ulike tiltak i forskjellige områder for å vurdere effekten.

– Ville det vært etisk?

– Ja, absolutt. I en situasjon hvor du er usikker på om et tiltak er riktig, ser jeg ikke noe uetisk ved å innføre tiltaket i ett område og ikke et annet. Å kunne lære effekten av offentlige tiltak er viktig, mener Holden.

– Tror du det vil bli endringer på dette feltet?

– Jeg tror det er større forståelse for at man bør forsøke å lære av tiltak, men i hvilken grad man vil fremover faktisk vil legge til rette for at dette, det er jeg usikker på.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!