Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BEVAR DIALOGEN: – Er det noe vi har lært fra pandemien, så er det at vi må sørge for at ikke dialogen går tapt, sa professor Deborah Swinglehurst. Foto: Leni Aurora Brækhus

Ny teknologi på legekontoret: – Vi må sørge for at ikke dialogen går tapt

Leger har alltid måttet forholde seg til ny teknologi. Den britiske allmennlegen og forskeren Deborah Swinglehurst mener det er bra med sunn skepsis, særlig når teknologien fjerner eller forstyrrer dialogen mellom lege og pasient.   

Publisert: 2022-06-22 — 14.00

NCGP, STAVANGER (Dagens Medisin): – Vi føler oss alle litt på kanten profesjonelt idet vi prøver oss frem i møte med ny teknologi i praksisen vår.

Det sa den britiske allmennlegen, forskeren og professoren ved Queen Mary University of London, Deborah Swinglehurst, da hun holdt foredrag om hvordan ny teknologi er med på å omforme allmennpraksis, under den nordiske allmennmedisinske kongressen NCGP, som avholdes i Stavanger denne uken.

Swinglehurst minnet om at leger alltid har måttet forholde seg til ny teknologi. Hun viste til stetoskopet som eksempel. Det var ikke alle som tok dette verktøyet, som senere ble et symbol på det å være lege, imot med åpne armer da det kom.

– Dette var ny teknologi, og noen mente stetoskopet skapte avstand mellom pasient og lege. Noen foretrakk å legge øret nær pasientens bryst for å lytte. Men det ble nødvendig å ta stetoskopet i bruk og lære seg hva de ulike brystlydene betydde. Legene måtte dele erfaringer seg imellom så de skulle forstå dette nye verktøyet, sa hun.

Hun viste også til at det nå finnes ny teknologi som kan være mer effektiv enn det klassiske stetoskopet.   

– Skal vi bruke mer, mindre eller annen teknologi enn den vi bruker i dag? spurte hun.

Swinglehurst understreket at dialogen mellom lege og pasient er helt grunnleggende i allmennpraksis.

– Dialogen lever på grensen mellom individer. Hvordan passer teknologien inn i dette?  

Hun beskrev det som at teknologien bringer nye «stemmer» inn i legekontoret. Inn i dialogen og dynamikken.

– Teknologi kan endrer dynamikken i møtet mellom pasient og lege. Stetoskopet brakte med seg lyder fra brystet. Nyere teknologi, i form av for eksempel «wearables» som smartklokker eller kunstig intelligens-verktøy, kan bringe andre nye «stemmer» inn.

– Da er det viktig å tenke gjennom hvilke stemmer som blir forsterket og hvilke stemmer som ties. Og hvem sine interesser som tjenes.

 

Ikke bare biologi

Hun viste til at det er mange forventninger til hvordan livet skal være, men at man som allmennlege, forholder seg til livet som det faktisk er. Hun sammenlignet det med en sump.

– Teknologi kan friste med å skulle dra oss ut av denne «sumpen» som er dyp og vanskelig. Men det er ved å holde oss i sumpen vi møter pasientene og deres behov.

– Som allmennleger må vi ha en sunn skepsis til at ny teknologi skal redde oss ut av sumpen. Allmennleger er ikke teknologer som bare fokuserer på biologi. Ofte kan biografi være viktigere enn biologi i møte med pasienten, sa hun.

 

App til bekymring

Swinglehurst viste til to konkrete eksempler på hvordan teknologi kan bringe nye «stemmer» inn i legekontoret.

«Thomas» er en sprek ingeniør som løper ti kilometer fem ganger i uka, maraton av og til og trener til triatlon. Han overvåker sine egne prestasjoner via en app.

Han kommer til fastlegen sin «Maryam» fordi appen viser ham at treningen ikke er optimal – det er noe «feil» med pulsen. 

Legen tror det er lite sannsynlig at det er nødvendig med medisinsk oppfølging. Men hun vil ta pasientens bekymring på alvor. Hun spør om han har merket noe annet.

Han mener dataene fra appen må tas på alvor og foreslår blodprøver, ECG eller henvisning til hjertespesialist.

Appen bringer en ny stemme inn i dialogen mellom pasienten og legen. Hun opplever at hun ikke har klart å hjelpe pasienten. Han føler seg misforstått.

– Det er lite evidens for at det å samle data på denne måten er bra for helsa, sa professoren og fortsatte: 

– Dataene i appen gjør «Thomas» bekymret. Tallene trenger fortolkning. Det er vanskelig for legen å forstå hvordan hun kan ta bekymringen på alvor og fortsatt gjøre en god jobb. Det ender med frustrasjon for begge.

 

Stresset av å gå imot systemet

Det andre eksempelet hun viste til var den erfarne allmennlegen «Sam» som har konsultasjon med 68 år gamle «Pat», en pensjonert renholder som blant annet har diabetes, høyt blodtrykk, revmatisme og dårlig råd. 

Hun vil ikke bruke mye smertestillende, men vil gjerne ha ny resept på paracetamol. Hun fikk noen nye diabetesmedisiner forrige måned, som fungerer bra. Da han sier det, ser han at hun blir glad. Og hun liker dem uansett godt fordi de har lilla farge og er lett å skille fra de andre tablettene hun tar hver dag.

Da han skal fornye reseptene hennes, popper det opp meldinger fra et program som skal hjelpe ham med å velge de rimeligste alternativene. Og når det gjelder diabetesmedisinen, finnes det et alternativ som gir en minimal innsparing per måned. Han må aktivt velge å fortsette å gi henne den marginalt dyrere medisinen, og han gjør det fordi han tenker det er viktig for henne. 

Da han skal fornye resepten for paracetamol, får han beskjed om å be pasienten kjøpe medisinen uten resept. Fordi det vil bli litt mer tungvint og litt dyrere for henne, velger han på ny å overstyre systemet selv om han kunne spart helsetjenesten for en liten utgift.

«Sam» er enig i prinsippet om at man skal kutte kostnadene og ikke forskrive for mye, men han liker ikke å bli avbrutt av programmet som kommer med disse rådene av seg selv under konsultasjonen. Han blir stresset av at han må trosse programmet fordi han prøver å gjøre en god jobb med løsninger som er til det beste for pasienten.

Her blir dette beslutningsstøtte-programmet en konkurrerende, ny stemme, forklarte Swinglehurst.

– Vi må tenke gjennom hvem eller hva er det som får utbytte av det – hvem sine interesser som tjenes.

– Vi allmennleger må forholde oss til teknologier på en måte som sikrer våre pasienters beste interesse, konkluderte allmennlegen og professoren til applaus fra salen.

 

– Må ta vare på dialogen

Til Dagens Medisin fortalte hun at hun nå har gått nesten helt vekk fra digitale konsultasjoner i sin praksis. 

– Under krisen måtte vi endre oss og bruke digitale konsultasjoner i stor skala. Men vi må være forsiktige i tiden fremover. Er det noe vi har lært fra pandemien, så er det at vi må sørge for at ikke dialogen går tapt, sa Swinglehurst. 

Hun er spesielt skeptisk til løsninger som helt fjerner dialogen mellom pasient og lege, som for eksempel en type spørreskjemaer pasienten skal klikke seg gjennom på egenhånd.

– Disse teknologiske løsningene har ingen dialog i det hele tatt. Og uten dialog er det ikke noen konsultasjon, sa hun til Dagens Medisin.

Mer fra kongressen: Allmennmedisin: – Det gjøres veldig mye god forskning som aldri blir tatt i bruk

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!