Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BEKREFTER: – Dette er en randomisert, kontrollert studie som bekrefter at middelhavskostholdet er bra for pasienter som har hatt hjerte- og karsykdom, sier OUS-overlege Serena Tonstad (innfelt). Foto: Colourbox / Michael Chr. A. Simonsen

Studie: Middelhavsdiett er sunnere enn fettredusert diett for hjerte- og karpasienter

Gruppen som spiste middelhavskost, fikk færre nye alvorlige hjertehendelser enn gruppen som reduserte fettinntaket, viser ny forskning. – Fett er bra når det kommer i form av olivenolje, nøtter og fisk, sier OUS-overlege Serena Tonstad.

Publisert: 2022-06-14 — 14.00

I en studie som nylig ble publisert i The Lancet, har spanske forskere sammenlignet effekten av to ulike dietter som sekundærforebygging hos pasienter som har hatt koronar hjertesykdom.

Studien inkluderte 1002 pasienter mellom 20 og 75 år (medianalder 59,5 år). Deltagerne ble tilfeldig fordelt til enten å følge en middelhavsdiett (502 pasienter) eller en lavfettdiett (500). De ble fulgt opp regelmessig av ernæringsfysiologer i en periode på syv år.

Konklusjonen er tydelig: Når det gjelder å forebygge nye alvorlige kardiovaskulære hendelser hos hjerte- og karpasienter, er middelhavskosthold bedre enn en diett som begrenser fettinntaket.

 

Viktig bekreftelse

Overlege Serena Tonstad ved seksjon for preventiv kardiologi, avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus (OUS), mener studien bidrar med en viktig bekreftelse.

62 prosent av deltagerne hadde hatt hjerteinfarkt tidligere, og 91 prosent har hatt stent-behandling i koronararteriene. Kostholdsendringene kom på toppen av standardbehandling med statiner og blodfortynnende medisiner.

– Dette er høyrisikopasienter som vi ser hver dag i klinikken. Vi er veldig fornøyde med å få bekreftet i denne studien at de egenskapene som er typisk for middelhavskost, gir reduksjon i nye hendelser av hjerte- og karsykdom, sier hun til Dagens Medisin.

 

En jungel av kostråd

Både hjerte- og karpasientene selv og legene som følger dem opp, er opptatt av kosthold, forklarer hun.

– Pasientene spør med en gang «Hva skal jeg gjøre med kostholdet?». Og legene vil gjerne gi kostråd. Men det kan være vanskelig å vite hvilke kostråd man kan bruke. Funnene fra denne studien bekrefter at i en jungel av kostråd, kan middelhavskost trygt anbefales til hjerte- og karpasienter.  

– Spis salatene og grønnsakene dine med olivenolje. Og bruk fet fisk og nøtter, selv om BMIen er litt høy, råder hun.

Studien som forskere ved Reina Sofia universitetssykehus står bak, er viktig av flere grunner, mener Tonstad. Blant annet fordi den sammenligner to relativt sunne kosthold.   

– Dette er uvanlig. Når man har en kontrollgruppe, vil de gjerne få beskjed om å spise som de gjorde før. Men her får begge grupper kostråd som er ganske sunne, og kontrollgruppen kalles lavfettdiett.

– Da vil det kreve lang oppfølging før du kan se resultater. At forskerne klarte å følge pasientene i syv år, med tett oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog, er veldig bra.

 

Mer fett av riktig type

Der den ene gruppen fikk beskjed om å redusere fettinntaket betydelig, inneholdt middelhavsdietten en betydelig mengde olje, forklarer hun.

– Det skulle være olivenolje av typen «extra virgin». Og de skulle spise fire spiseskjeer daglig. Det er en del olje, sier Tonstad.

LES OGSÅ
Ny rapport om hjerte- og karsykdommer: – Betydelige kostnader for samfunnet

Kontrollgruppen kunne selv velge hvilken olje de ville bruke, men skulle spise mindre enn to spiseskjeer daglig.

Middelhav-gruppen skulle også spise tre porsjoner eller mer med nøtter per uke og tre porsjoner fet fisk i uken.

Kontrollgruppen skulle bare spise nøtter av og til og mest mager fisk.

– Alt dette er for å få en forskjell i fettinntak mellom gruppene. Og konklusjonen vi kan trekke er at fett er bra når det kommer i form av olivenolje, nøtter og fisk, sier Tonstad.  

Begge grupper fikk beskjed om å kutte bakverk, søtsaker og søte drikker fra den daglige kosten. Middelhavsgruppen fikk lov til å drikke litt vin daglig hvis de drakk det fra før, mens lavfett-gruppen ikke fikk drikke alkohol.

Begge gruppene skulle velge hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. De skulle spise mindre enn en porsjon rødt eller bearbeidet kjøtt per uke.

To eller flere ganger i uken skulle middelhavsdiett-gruppen spise en saus med hvitøk, løk, urter, tomat og olivenolje, mens kontrollgruppen skulle fjerne alt synlig fett og bruke lite fett i tilbereding av maten (for eksempel ved å grille, ovnsbake, mikrobølge og posjere).  

Målet var at kontrollgruppen skulle redusere fettinntaket til under 30 prosent, men de endte til slutt på 32 prosent i snitt.

– De klarte ikke helt å nå lavfett-målet, så dette er i prinsippet en sammenligning av moderat redusert fett mot et kosthold med ganske mye av riktig type fett, sier Tonstad.

Les også: Studie: Statinbruk ga ingen økt risiko for demens hos pasienter med arvelig høyt kolesterol

 

Også god primærforebygging

Tonstad peker ikke på noen svakheter ved studien, men trekker frem den lave andelen kvinner blant deltagerne som en vanlig utfordring.

– Det er typisk at det ikke er mange kvinner med i en slik studie. Her var det bare 17,5 prosent. Derfor kan de ikke se de samme forskjellene mellom de to diettene for kvinner.

Det betyr at man ikke på bakgrunn av denne studien kan slå fast at effekten av middelhavskost er like god for kvinner som den er for menn. Men studien sier ikke at middelhavskost ikke er bra for kvinner, understreker Tonstad.  

– Fra før har vi observasjonsstudier på befolkningsnivå som viser at middelhavskost er bra. Men det er mange ulike faktorer i befolkningen som kan forklare at de har mindre hjertekarsykdom, sier hun og fortsetter: 

– Dette er en randomisert, kontrollert studie som bekrefter at middelhavskostholdet er bra for pasienter som har hatt hjerte- og karsykdom.

Når det gjelder middelhavskost som primærforebygging, viser Tonstad til studien PREVIMED som kom for noen år siden, selv om den har noe svakere design enn denne ferske spanske CORDIOPREV-studien.

– Studien sammenlignet en olivenolje- og nøttegruppe med en kontrollgruppe som ikke fikk spesielle kostholdsråd. Den har blitt noe kritisert, men kan likevel sies å ha fastslått at det å øke inntak av olivenolje og nøtter er forebyggende når det gjelder hjerte- og karsykdom, sier OUS-overlegen.

Les også: FHI-rapport: Hjerte- og karsykdommer og kreft vil være de vanligste dødsårsakene i 2050

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!