Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

På tide å stille krav om kompetanse innen arbeidsmedisin

Samfunnet trenger – og forventer – arbeidsmedisinsk kompetanse. Da må samfunnet også verdsette arbeidsmedisinsk kompetanse.

 

Publisert: 2022-06-10 — 08.33

Tor Erik Danielsen

Kronikk: Tor Erik Danielsen, spesialist i arbeidsmedisin, dr.med. og medisinsk fagsjef i Avonova

DET MANGLER IKKE på visjonære strategier for hvordan vi skal få flere i jobb, flere til å stå i jobb og flere som faller utenfor tilbake i jobb. Det påfallende er at det sjelden diskuteres hvilken kompetanse som skal til for å vurdere hvilke tiltak som er effektive.

Det er på høy tid at det stilles krav til arbeidsmedisinsk kompetanse.

UNDERLIG STRATEGI. Et godt arbeidsliv er viktig for Norge. Det lønner seg å holde folk i arbeid. Både for bedriften, for samfunnet og for den enkelte medarbeider. I 2018 viste en analyse, som Oslo Economics utførte for Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), at et ikke-optimalt arbeidsmiljø koster samfunnet 75 milliarder kroner i året.

Det er underlig at myndighetene ikke tenker i større grad på hva slags ekspertise som skal til for å hente ut dette gevinstpotensialet. Ekspertisen finnes, men etater og direktorater anerkjenner knapt at arbeidsmedisin eksisterer. I dag stilles det ikke krav til at aktører som tilbyr bedriftshelsetjenester, har denne spesialistkompetansen.

Når bedriftshelsetjenesten knapt refereres til som en faktor, overser man at denne tjenesten kan være en avgjørende ressurs for å utvikle helsefremmende arbeidsplasser

OVERSER VIKTIG RESSURS. Utpå nyåret ble det publisert en ny strategi for arbeid og helse på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I strategien nevnes bedriftshelsetjenesten (BHT) kun et par ganger. Når BHT knapt refereres til som en faktor, overser man at BHT-tjenesten kan være en avgjørende ressurs for å utvikle helsefremmende arbeidsplasser. Men for å være et viktig virkemiddel som kan bidra i trepartssamarbeidet – og som kan stille rett diagnose for hvordan forebyggende arbeid kan iverksettes – kreves kompetanse i arbeidsmedisin.

I et utviklingsprosjekt for bedriftshelsetjenesten i 2020, gjennomført i regi av Arbeidsdepartementet, foreslås krav om et minimum av obligatorisk opplæring for ansatte i BHT som skal bidra til en bedre forståelse av roller og oppgaver som et forebyggende arbeidsmiljøtiltak. Det er et viktig og riktig tiltak, men det burde også ha vært stilt krav til profesjonsspesifikk spesialistkompetanse, for eksempel innen arbeidsmedisin og yrkeshygiene.

KOMPLEKSITET. En arbeidsmedisiner er vanligvis ikke en god kirurg, men er en kirurg en god arbeidsmedisiner? Svaret er selvsagt nei, men det er dessverre slik myndighetene forholder seg til arbeidsmedisinsk kompetanse som noe «enhver» lege kan mestre uten spesialutdanning. Sannheten er at arbeidsmedisin er et komplekst og mangfoldig felt som krever flere års spesialisering.

Det norske utdanningsløpet for arbeidsmedisin er i europeisk toppklasse. Spesialiseringen innebærer kompetanse om fysiske, kjemiske, biologiske, ergonomiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen som påvirker de ansattes helse. En arbeidsmedisiner bidrar til å utvikle effektive tjenester, som blant annet kan innebære HMS-modenhetsanalyse, målrettet helsekontroll, sykefraværsoppfølging – og å bidra til godt medarbeiderskap.

Slik hjelper kompetente ansatte i BHT-folk til å stå i jobb, eller komme tilbake til jobb. De har med andre ord et betydelig samfunnsansvar å følge opp.

HENGER IKKE SAMMEN. Den ovennevnte strategien er symptomatisk for tilstanden innen arbeidshelse: De formelle rammene henger ikke sammen med forventningene som legges frem. Store forventninger diskuteres uten at det tydeliggjøres hvilken ekspertise som skal til for å oppfylle disse forventningene.

I dag innebærer bedriftshelsetjenesten blant annet at virksomheten skal ha en lege. Punktum. Ingen krav om spesialisering. Det forventes med andre ord at disse har arbeidsmedisinsk kunnskap, men å være utdannet lege betyr ikke at man automatisk har kompetanse til å utøve mer enn 40 medisinske spesialiteter.

SKAL PRIS TRUMFE KVALITET? Når det ikke stilles krav til arbeidsmedisinsk kompetanse, kan resultatet bli at virksomheter bruker midler på å igangsette store prosesser som ikke har noen virkning opp mot kartlagt risiko. Ser man dette i et samfunnsperspektiv, blir konsekvensene enorme. Arbeidshelse er et altfor fagtungt område til å bli håndtert gjennom ineffektive tiltak som iverksettes kun for å hake av at man oppfyller BHT-kravene.

Når krav om spesialisering i BHT uteblir, risikerer vi at pris blir styrende fremfor kvalitet. Og hvis samfunnet ikke evner å se kvaliteten av tjenester, blir det følgelig vanskeligere å levere kvalitet.

MELLOM TO STOLER. I et samfunn der økt pensjonsalder diskuteres stadig oftere, og der fagbevegelsen vil at bedriftshelsetjenesten skal innlemmes i enda flere virksomheter, er det åpenbart at behovet for ekspertise innen helseutfordringer på arbeidsplassen vil øke. Arbeidshelse har falt mellom to stoler, eller rettere sagt mellom Helse- og Arbeidsdepartementet, som begge er nødt til å samhandle for å sørge for at de nødvendige kravene stilles i BHT.

Vi har et godt utgangspunkt i Norge med den nordiske modellen, hvor man som samfunn er opptatt av å ivareta medarbeidere og å sikre gode ordninger. Da bør veien være kort for å sørge for at det er spesialisert personell som bistår virksomhetene i å forebygge yrkessykdom – og som sørger for høy sikkerhet på arbeidsplassen.

HVA BØR GJØRES? Overordnet sett handler en del av løsningen å vie helseperspektivet i arbeidslivet mer oppmerksomhet. BHT har ikke vært gode nok til å informere om betydningen av arbeidsmedisinsk kompetanse. Bedre informasjon vil øke bestillerkompetansen i virksomhetene. Det bør bli et viktig satsningsområde fremover.

Det er også vesentlig at leger og annet viktig helsepersonell som jobber innen bedriftshelsetjenesten, skaffer seg kompetanse i arbeidsmedisin og arbeidshelse – også før eventuelle etterlengtede krav om spesialisering kommer. Med spesialisering innen arbeidsmedisin kan man bidra til et bedre arbeidsmiljø, bedre funksjonsevne, lavere sykefravær og økt produktivitet på norske arbeidsplasser.

Det er helt sentralt at myndighetene stiller klare krav til spesialisering innen BHT, slik at BHT og arbeidsmedisinere kan følge opp sitt samfunnsoppdrag. Samfunnet trenger arbeidsmedisinsk kompetanse. Samfunnet forventer arbeidsmedisinsk kompetanse. Da må det også verdsette arbeidsmedisinsk kompetanse.


Interessekonflikt/disclaimer:
Artikkelforfatteren er ansatt i Avonova, som er Norges ledende leverandør av bedriftshelsetjenester og har over 50 kontorer fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Danielsen er tidligere overlege i Arbeidstilsynet og seksjonsleder og overlege ved Seksjon for miljø- og arbeidsmedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!