Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) holdt innlegg på DM Arena om prioriteringsmeldingen torsdag. 

Foto: Ole Gunnar Onsøien

Prioriteringsmeldingen: Disse tre punktene er viktige fremover, ifølge Bekeng (Ap)

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) kom med tre punkter for debatt, som regjeringen mener vil være viktige for den kommende prioriteringsmeldingen.

Publisert: 2022-05-19 — 16.37

PRESSENS HUS (Dagens Medisin): De kom han med under DM Arena-arrangementet om prioriteringsmeldingen torsdag ettermiddag.

I Hurdalsplattformen heter det at Støre-regjeringen ønsker å legge frem en ny prioriteringsmelding «som blant annet vurderer persontilpasset medisin og
sikrer åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helsetjenesten».

Dette er Bekengs tre punkter for debatt:

  • Skal man kun regne helseøkonomisk nytte, eller se bredere på det?
  • Skal det være full tilgjengelighet, eller vekte alle former for tilgjengelighet?
  • Når vet vi nok?

Bekeng hadde også noen tanker om hva han og regjeringen mener om disse punktene.

– Samfunnsøkonomiske prioriteringer er vi skeptisk til. Sverige har gått bort fra dette, da det gir diskriminering. De som ikke er i arbeidsmarkedet, må for eksempel vektes inn, sa han.

Villig til å vurdere tilgjengelighet

I spørsmålet om det skal være full tilgjengelighet eller ikke, trakk Bekeng frem forskjellen på Norge og en del andre land.

– I Norge skal alle ha behandlingen tilgjengelig, mens i andre land blir noen grupper valgt ut. Grunnen til at Norge bruker lang tid, handler om at vi vektlegger tungt at det skal være full tilgjengelighet.

Ifølge statssekretæren er regjeringen villig til å se på dette, med den konsekvens at noen grupper kan falle utenfor.

– Men det skal sies at min sosialdemokratiske ryggrad sier at det bør være full tilgjengelighet. Det er det som faller meg mest naturlig, sa han.

– Rivende utvikling

Om det siste spørsmålet, «når vet vi nok?», sa Bekeng at dette er noe regjeringen allerede har løftet i Hurdalsplattformen.

– Det har de siste årene vært en rivende utvikling, som tidligere meldinger ikke har fanget opp. Nå vektlegges dokumenterbar nytte. Det er vanskelig å gjøre det tidlig med nye medisiner, sa han.

Han sa også at feltet har eksplodert. Medisinene er nå er så spesialisert at de i enkelte tilfeller er laget til en enkelt pasient.

– Hvordan kan vi håndtere en sånn endring? Mange av disse terapiene er voldsomt dyre, og det har endret de helseøkonomiske utfordringene fundamentalt.

Risikofordeling

Avslutningsvis i sitt innlegg sa Bekeng at dette handler om risikofordeling.

– Vi skal ha dokumentasjon, men hvem skal frembringe den? Halvparten av tida det tar å ta en beslutning, går til å få dokumentasjon fra industrien, gjennom kliniske studier. Vi kan korte ned tida, men da tar det offentlige storsamfunnet en del i å produsere denne informasjonen. Hvordan skal risikofordelingen være?

Og helt til slutt:

– Jeg har nå gitt noen indikasjoner på hva regjeringen tenker. Det vil være mye debatt og diskusjoner fremover, sa han.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Arne Holte 23.05.2022 11.01.04

    Professor emeritus

    Hva tenker arrangør DM om et slikt program? I 3 timer fikk vi høre om somatikk, sykehus, piller og kreft. Psykisk helse fikk ti minutter. Psykiske lidelser er landets dyreste sykdommer, kr 280 mrd. per år. For det kan vi bygge 2 ½ Nord-Norge-bane i året, firedoble forsvarsutgiftene, eller dekke behovet for økte alderspensjoner de neste 25 årene. Ingen sykdommer gir større helsetap eller flere tapte friske leveår i arbeidsdyktig alder. Flere dør av selvmord enn brystkreft. Vi har 6-700 selvmord i året, og 10 ganger flere forsøk. Debutalder for brystkreft er i snitt 62 år. Debutalder for depresjon er 15 år. Tre av fire psykisk lidelser debuterer før midt i 20-årene. Den gyldne regel» om større vekst på psykisk enn somatisk helse er forkastet. Politikerne har bak seg en svinesti av brutte løfter på psykisk helse. Hvordan våger da DM når prioritering av helsetjenester settes på dagsordenen, på tre timer å sette av ti minutter til psykisk helse. DM, er dette dagens medisin? Svar utbedes!

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!