Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PERSONTILPASSET: Yuichi Mori forteller bruk av kunstig intelligens vil tillate personlig tilpassede behandlings- og overvåkningsstrategier basert på estimert kreftrisiko.

Foto: Privat

Mener nytt prosjekt vil bedre kreftbehandlingen drastisk

Forskere ved Universitetet i Oslo er med i et europeisk samarbeid som skal gjennomføre en studie med 222.000 deltakere. Målet er å løse utfordringer knyttet til bruk av kunstig intelligens ved koloskopi.

Publisert: 2022-05-16 — 06.00

Integrering av kunstig intelligens (KI-teknologi) i klinisk medisin har bydd på utfordringer knyttet til usikre langsiktige kliniske fordeler, kostnadseffektivitet og etiske og juridiske spørsmål, ifølge Yuichi Mori, forsker ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Dette gjelder også bruk av kunstig intelligens ved koloskopi.

– KI forventes imidlertid å redusere forekomst og dødelighet av tykktarmskreft gjennom persontilpasset behandling, sier Mori. 

Etiske barrierer

Ifølge forskeren vil prosjektet endre situasjonen og dermed drastisk forbedre behandlingen av tykktarmskreft.

Mori forteller at de vil fastslå verdien av KI-assistert koloskopi i forebygging av kolorektal kreft ved å gjennomføre en europeisk studie med 222 000 deltakere. 

– Og utvikle et KI-risikoprediksjonsverktøy for persontilpasset behandling av kolorektale polypper og kreft.

I tillegg vil forskningsgruppen utvikle modeller for kostnadseffektivitet av KI-assistert koloskopi i screening for kolorektal kreft.

Videre skal de undersøke etiske og juridiske barrierer i utvikling og implementering av KI og lage oppdaterte, «levende» retningslinjer for KI ved screening. 

– Bruk av kunstig intelligens forventes å bidra til å overvinne ulemper ved koloskopi. 

Kliniske behov

De har utviklet to ulike typer KI-verktøy. Datastøttet deteksjon - og diagnose skal øke påvisningen av polypper, øke effektiviteten av koloskopi og automatisk klassifisere oppdagede polypper etter høy- og lavrisiko. 

– Dette vil tillate personlig tilpassede behandlings- og overvåkningsstrategier basert på estimert kreftrisiko.

Mori påpeker at ambisiøse forskningsprosjekter har stor innvirkning på pasientenes liv og samfunnet, men at denne typen prosjekter koster mye.

– Forskningsmidler fra EU er en av de mest prestisjefylte og storstilte forskningsfinansieringene som kan tillate denne ambisiøse satsingen.

Han sier at søknads- og utvelgelsesprosessen er kjent for å være krevende.

– Vi er veldig heldige som er kvalifisert for å motta denne finansieringen. 4,7 millioner euro vil bli bevilget fra EU-kommisjonen (Horizon Europe).

Prosjektet består av 18 partnere fra 11 land, med spesialisering innen gastroenterologi, maskinlæring, kreftscreening, biostatistikk, sykdomsmodellering og etikk og juss.

– Dette er det første samarbeidsprosjektet under Horisont Europa ved Det medisinske fakultet ved UiO.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!