Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fredrik Syversen i IKT-Norge mener Direktoratet for E-helse må ta kuttene i revidert nasjonalbudsjett som et signal om framtida. 

Foto: IKT-Norge

Mer til e-helse - mindre til direktoratet

Direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT-Norge, Fredrik Syversen, mener Direktoratet for e-helse må ta kuttene i revidert nasjonalbudsjett som et signal på at det ikke blir bedre når statsbudsjettet for 2023 kommer.

Publisert: 2022-05-12 — 14.37

Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen med fem millioner kroner knyttet til myndighetsoppgaver i Direktoratet for e-helse i revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Samtidig øker de bevilgningen til Helsanalyseplattformen med 11 millioner kroner – et arbeid som ligger under samme direktorat.

– Vi er glade for å få 11 millioner ekstra til utredning av alternative løsninger for dataplattform og analysetjenester for helseanalyseplattformen. Dette arbeidet er svært etterspurt i sektor, og en viktig brikke i et større arbeid å gi enklere tilgang til og bedre utnyttelse av norske helsedata. I likhet med andre har vi fått et generelt rammekutt. Dette tar vi med oss i våre prioriteringer for resten av året, sier kommunikasjonsdirektør Stine Camilla Bjerkestrand i Direktoratet for e-helse.

Hun er for tida også fungerende organisasjonsdirektør i direktoratet, med ansvar blant annet for økonomi.

De regoionale helseforetakene og kommunene får også bevilgninger til e-helse. Til sammen 22,1 millioner kroner skal brukes på å dekke en tredjedel av veksten i kostnadene til forvaltning og drift av e-helseløsninger i 2022. 

– Må spisse og trimme
Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT-Norge, mener det er interessant at Direktoratet for e-helse blir redusert.

– Innstrammingen bærer bud om at de må tilpasse organisasjonen til oppgavene. Og de oppgavene har blitt færre. Så da må de spisse og trimme litt. Jeg hadde tatt dette som et signal om at det ikke blir bedre når statsbudsjettet for 2023 kommer.

Han mener at det som har vært rause budsjetter, kommer til å bli strammere for direktoratet framover.

– Det er bra. For vi trenger et mer spissa og trimma Direktorat for e-helse.

I statsbudsjettet for 2022 hadde Direktoratet for e-helse et budsjett på 319 millioner kroner. Det var da 10 millioner kroner mindre enn for 2021.

Mer penger til analyseplattform
I revidert nasjonalbudsjett får direktoratet 11 millioner kroner øremerket til Helseanalyseplattformen.

Den ble før jul satt på pause, som følge av en EU-dom fra 2020, som stiller strenge krav til dataoverføring, for å sikre europeeres personopplysninger blir like godt beskyttet etter overførsel til et tredjeland som de blir i EØS.

Helseanalyseplattformen bruker Microsoft Azure som skyleverandør. Den er underlagt amerikansk lovgivning, som gir amerikanske myndigheter rett til tilgang til informasjon om personopplysninger fra amerikanske selskap, også dem som operer i utlandet.

De 11 millionene som nå foreslås bevilget øremerket til å finne alternative løsninger for dataplattform og analysetjenester for helseanalyseplattformen.

Syversen i IKT-Norge mener også dette er interessant.

– Om en ikke kan bruke amerikanske systemer i norsk offentlig sektor, har vi ikke IT-systemer lenger. Men her er det ikke bare datautvekslingen som er utfordrende. Det er også en utfordring å finne en forretningsmodell for bruk av norske helsedata. Forskning er en del, hva skal farmasiselskapene få, og hva skal de betale for det de får?

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!